Dyrespor, ekskrementer og gnagemerker
Dette må du kunne
Begynn med det du kan se. Er det klauver, poteputer eller avtrykk i grupper? Se flere avtrykk i samme sporrekke. Ta ett oversiktsfoto og ett nærbilde med en linjal ved siden av avtrykket, så nær samme plan som mulig. Hold kameraet rett over. For å anslå lengden må du bruke forskjellen mellom to avlesninger på skalaen. Oppgi om målet inkluderer klomerkene. Snø som smelter, kan gjøre avtrykket bredere, mens våt gjørme kan gjøre at kantene flyter sammen. Et utydelig tåmerke kan skyldes underlaget. Elg og rådyr har begge to hovedklauver. Villsvin kan i tillegg sette tydelige merker etter biklauvene, særlig i mykt underlag. I harespor ser du ofte to større bakfotavtrykk side om side foran avtrykkene fra framføttene. Der flere spor møtes, kan du se etter det samme mønsteret i gruppene før og etter kryssingen. Sammenlign hvert avtrykk med en målestokk hvis du vil vurdere størrelsen. Ulv og hund kan sette svært like enkeltavtrykk. Et oversiktsbilde av sporrekka og nærbilder med målestokk gir mer informasjon. Ekskrementer (møkk) gir flere holdepunkter. Form, størrelse og konsistens varierer med blant annet føde og årstid. Elg og rådyr kan begge etterlate ovale pellets. Revemøkk kan være lengre og mer ujevn. Ved vann kan du sammenligne avføring på steiner med tydelige poteavtrykk i nærheten. Noter hvor tegnene ligger og beskriv hvert funn før du foreslår en art. Se etter gnagemerker ved vannkanten som et mulig tegn på bever.
Sammenlign på bildene












































Bevergnag ved vannkanten

Eksempel
Du finner mørke pellets og et klauvavtrykk i skogkanten. Se om du finner en tydelig sporrekke i samme område og mål et godt avtrykk. Hvis bildet mangler målestokk og sporene er utydelige, er «mulig hjortedyr» en bedre beskrivelse enn en sikker artsbestemmelse.