Finn et kurs
Kurs
teoriprøvegratis.no
BIL KLASSE B
OPPSLAGSVERK · KLASSE B

Bil og sikkerhet

Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.

Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →

Spørsmål i temaet

199 spørsmål · side 7 av 10

Ved kontroll merker du uvanlig slark i styringen. En venn foreslår én fast centimetergrense ved rattkanten som skal gjelde alle biler. Hva er et bedre grunnlag for vurderingen?

  1. At bilen fortsatt lar seg parkere, uten nærmere kontroll av slarken.
  2. Bilens kontrollanvisninger og fagkyndig vurdering av den konkrete styringsfunksjonen.
  3. En centimetergrense fra en annen bil som har omtrent samme størrelse.
  4. Vennens grense, så lenge bilen har servostyring.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Bilens kontrollanvisninger og fagkyndig vurdering av den konkrete styringsfunksjonen.

Hvor mye bevegelse ved rattkanten betyr, avhenger blant annet av rattets størrelse, styringens konstruksjon og hvordan kontrollen utføres. En tilfeldig centimetergrense for alle biler er derfor ikke et sikkert grunnlag for å godta uvanlig slark. Følg anvisningene for bilen og få fagkyndig hjelp til å avklare funksjonen før vanlig kjøring. At bilen kan parkeres, viser ikke alene at styringen er i orden.

Les relevant bilteori →

Bilen trekker mot høyre når du forsøker å holde rett kurs, som i figuren. Kan denne observasjonen alene fastslå én bestemt feil?

Samme bil · tre øyeblikk123Framover
  1. Ja. Det er nok til å fastslå at høyre forhjul har for lavt lufttrykk.
  2. Nei. Flere forhold kan gi sideveisdrag; dekk, hjulstilling og andre mulige årsaker må undersøkes.
  3. Ja. Det er nok til å fastslå at servomotoren er defekt.
  4. Ja. Det er nok til å fastslå at én bestemt mekanisk styredel er defekt.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Nei. Flere forhold kan gi sideveisdrag; dekk, hjulstilling og andre mulige årsaker må undersøkes.

Sideveisdrag er en observasjon, ikke en ferdig diagnose. For eksempel kan forskjeller i dekktrykk, dekkenes tilstand eller feil hjulstilling påvirke hvordan bilen holder kursen. Du kan ikke avgjøre årsaken eller hvilket hjul som eventuelt har feil, bare ut fra retningen bilen trekker. Avklar den unormale kjøreegenskapen med nødvendige kontroller og fagkyndig hjelp; ikke fortsett som normalt med uavklart kontroll over bilen.

Les relevant bilteori →

Bilen står trygt parkert, og baklysene er tent. Du skal kontrollere at bremselysene virker når du bruker bremsepedalen. Hvilken metode er relevant?

  1. Slår på fjernlyset og kontrollerer indikatoren, siden alle bilens lys da er testet.
  2. Trykker på bremsepedalen og lar en hjelper observere bremselysene, eller bruker en egnet refleksjon der jeg kan se at de tennes.
  3. Ser at de vanlige baklysene lyser uten pedaltrykk, og regner bremselysene som kontrollert.
  4. Kontrollerer at ABS-lampen slukker ved oppstart, og bruker dette som test av bremselysene.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Trykker på bremsepedalen og lar en hjelper observere bremselysene, eller bruker en egnet refleksjon der jeg kan se at de tennes.

For denne kontrollen må du aktivere bremsepedalen og observere selve bremselysene. Få hjelp av noen som kan se dem, eller bruk en egnet refleksjon som gjør at du kan kontrollere lysene. Bilen må stå sikkert i ro under testen. Tente baklys, en slukket ABS-lampe eller fjernlysindikatoren bekrefter ikke at bremselysene tennes ved pedaltrykk. Følg også bilens anvisninger for nødvendig tenning eller driftsstilling.

Les relevant bilteori →

Personbilen bruker kjørelys foran med slukkede baklys. Lysbryteren står på AUTO. Du nærmer deg en tunnel. Hva må du sørge for?

Samme bil · sett forfra og bakfraForan: kjørelys tentBak: baklys slukketPrinsippskisse · lysene er vist tydelig
  1. At AUTO blir stående, uten at jeg trenger å kontrollere hvilke lys som faktisk er tent.
  2. At bilen har egnet kjørelys og tente baklys før innkjøring og videre i tunnelen.
  3. At kjørelysene foran er tent; baklys er unødvendige i en opplyst tunnel.
  4. At tåkelysene foran er tent; baklysene kan fortsatt være slukket.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. At bilen har egnet kjørelys og tente baklys før innkjøring og videre i tunnelen.

AUTO er en innstilling, ikke en bekreftelse på hvilke lys som faktisk lyser. Kontroller at bilen har egnet kjørelys, og at baklysene er tent før du kjører inn i tunnelen. Velg lys manuelt dersom automatikken ikke gjør dette. Baklysene skal også være tent videre i tunnelen. Verken tunnelbelysning eller tåkelys foran erstatter baklysene.

Les relevant bilteori →

Du kontrollerer spyler og viskere før turen. Hvilken observasjon viser at de gjør jobben sin?

  1. Viskerne beveger seg, men etterlater striper i synsfeltet.
  2. Væsken når ruten, og viskerne fjerner smuss så du har klart utsyn.
  3. Spylermotoren høres, men det kommer ikke væske på ruten.
  4. Beholderen er full, og lokket er ordentlig lukket.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Væsken når ruten, og viskerne fjerner smuss så du har klart utsyn.

Kontrollen skal vise virkningen på ruten. Væske i beholderen, motorlyd og bevegelige viskere er ikke nok hvis smuss eller striper hindrer sikten. Rengjøring, vedlikehold og betjening må følge bilens anvisninger.

Les relevant bilteori →

Du stanser frivillig på et lovlig sted ved veikanten i mørket. Bilen må ha lys for å være synlig for andre. Hvilken lysbruk er riktig mens du står der?

  1. Slå av alle lys fordi bilen ikke lenger er i bevegelse.
  2. Bruke parkeringslys og ha nærlys og fjernlys avslått.
  3. Beholde nærlysene tent for å lyse opp veien foran bilen.
  4. Bruke fjernlys så bilen blir synlig på lengst mulig avstand.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Bruke parkeringslys og ha nærlys og fjernlys avslått.

Ved slik stans på vei skal parkeringslys være tent når lys- eller siktforholdene krever det for å gjøre bilen synlig. Nærlys og fjernlys skal være avslått under stansen. Oppgaven gjelder frivillig stans ved veikanten, ikke venting i kø eller ved rødt lys. Lysvalget gir heller ikke tillatelse til å stanse på et forbudt sted.

Les relevant bilteori →

Før avreise er rutene rengjort, men et tykt snølag ligger på taket, som i bildet. Hvilken vurdering er riktig?

Situasjonen i oppgaven
En parkert bil med ryddet frontrute. Snø ligger fortsatt på taket og flere andre deler av bilen.
  1. Riktige vinterdekk gjør det unødvendig å fjerne snøen fra taket.
  2. Snøen må fjernes; den kan gli ned foran rutene eller løsne og skape fare for andre.
  3. Snøen kan bli liggende til neste stopp når frontruten er klar ved avreise.
  4. Lav fart gjør at snøen kan bli liggende uten fare for nedglidning.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Snøen må fjernes; den kan gli ned foran rutene eller løsne og skape fare for andre.

Taksnø kan forskyve seg mot frontruten ved bremsing eller løsne og treffe trafikken bak. Den må fjernes før avreise. Klare ruter ved start, lav fart og gode dekk fjerner ikke denne faren. Kontroller også resten av bilen for snø og is.

Les relevant bilteori →

Du skal kjøre fra parkeringsplassen. Som i bildet er bare et lite felt i frontruten skrapt, mens sideruten og speilet er islagt. Hva må du sørge for før du kjører?

Utsyn fra førerplassen i en parkert bil. Nesten hele frontruten er islagt; bare et lite skrapt felt gir utsyn til en del av en innkjørsel. Sideruten og det synlige sidespeilet er dekket av rim og is.
  1. At jeg kjenner veien, slik at det lille skrapte feltet er nok.
  2. At snø og is er fjernet slik at jeg har tilstrekkelig utsyn framover, til sidene og gjennom speilene.
  3. At filstøtten er slått på, slik at jeg kan kjøre med islagte sideruter.
  4. At jeg kan se rett fram; utsyn til sidene trengs først ved neste kryss.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. At snø og is er fjernet slik at jeg har tilstrekkelig utsyn framover, til sidene og gjennom speilene.

Et lite skrapt felt gir ikke nødvendig oversikt over trafikken rundt bilen. Sørg for tilstrekkelig utsyn før bilen settes i bevegelse, også gjennom siderutene og speilene. En kjent vei eller førerstøtte erstatter ikke egen observasjon. Fjern også dugg som hindrer sikten.

Les relevant bilteori →

Før turen er ruter, speil og lykter rengjort, men snø dekker registreringsskiltene foran og bak. Hva gjenstår før avreise?

  1. Fjerne snøen fra begge registreringsskiltene, slik at de er godt synlige.
  2. Bare kontrollere at registreringsnummeret står i vognkortet.
  3. Ingenting, fordi føreren allerede har klart utsyn.
  4. Ingenting, fordi rene og fungerende baklys er tilstrekkelig.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Fjerne snøen fra begge registreringsskiltene, slik at de er godt synlige.

Registreringsskiltene skal være godt synlige. Rengjør dem før du kjører. Godt utsyn og rene lykter er andre kontrollpunkter og erstatter ikke dette. At nummeret står i vognkortet, gjør heller ikke de tildekkede skiltene synlige.

Les relevant bilteori →

Dugg og is begrenser utsynet under kjøring. Avduggingen er på, men du ser fortsatt ikke godt nok. Du kan stanse på en egnet plass like foran. Hva gjør du?

  1. Stanser på den egnede plassen og får tilbake utsynet før jeg kjører videre.
  2. Kjører videre med lavere fart og bare den klare delen av ruten.
  3. Følger bilen foran til avduggingen har fått bedre effekt.
  4. Beholder farten mens jeg skrur opp varmen for å få klar rute.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Stanser på den egnede plassen og får tilbake utsynet før jeg kjører videre.

Du må kunne se trafikken og veien også når forholdene endrer seg under turen. At avduggingen er slått på, viser ikke at utsynet er godt nok. Bruk bilens anvisninger for dugg og is, og gjenopprett sikten før du fortsetter.

Les relevant bilteori →

Hva bidrar ABS først og fremst med når du må bremse hardt?

  1. Det motvirker hjullåsing, slik at du kan beholde bedre styrbarhet under bremsingen.
  2. Det garanterer at bilen stanser før enhver hindring.
  3. Det sørger for at hjulene er låst gjennom hele oppbremsingen.
  4. Det holder bilen parkert når du slipper bremsepedalen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Det motvirker hjullåsing, slik at du kan beholde bedre styrbarhet under bremsingen.

ABS motvirker hjullåsing ved å regulere bremsetrykket. Hjul som fortsatt ruller, gir bedre mulighet til å styre enn låste hjul, innenfor det tilgjengelige veigrepet. ABS er ingen garanti for å unngå en kollisjon og holder ikke bilen parkert. Du må fortsatt velge fart og avstand som passer forholdene.

Les relevant bilteori →

Hvordan kan antiskrens (ESC) gripe inn når bilen begynner å skrense?

  1. Redusere motorkraft og bremse enkelte hjul for å motvirke skrensen.
  2. Bare varsle føreren; systemet kan ikke påvirke motor eller bremser.
  3. Låse alle hjul samtidig for å få bilen tilbake på kurs.
  4. Bare hindre hjullåsing under bremsing, uten å bruke informasjon om bilens retning.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Redusere motorkraft og bremse enkelte hjul for å motvirke skrensen.

Antiskrens sammenligner ønsket kjøreretning med bilens bevegelse. Systemet kan redusere motorkraft og bremse enkelte hjul for å stabilisere bilen. ABS motvirker hjullåsing under bremsing; antiskrens kan i tillegg korrigere en begynnende skrens. Systemet er begrenset av tilgjengelig veigrep og gjør ikke for høy fart trygg.

Les relevant bilteori →

Instrumentdisplayet viser «ESC Sport» som i bildet. Denne bilens instruksjonsbok sier at dette angir valgt sportsmodus for stabilitetskontrollen. Hvilken vurdering er riktig?

Meldingen i oppgavenESC SportEksempel på instrumentdisplayFiktiv visning · utforming varierer mellom biler
  1. Meldingen angir en valgt systemmodus; jeg må kjenne hvordan denne modusen endrer støtten i bilen.
  2. Meldingen bekrefter at både ABS og bremselysene er funksjonskontrollert.
  3. Fast lysende tekst betyr at hele bremsesystemet er defekt, uansett hva instruksjonsboken sier.
  4. Sportsmodus betyr at dekkene har fått bedre veigrep på glatt vei.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Meldingen angir en valgt systemmodus; jeg må kjenne hvordan denne modusen endrer støtten i bilen.

Her er betydningen oppgitt: «ESC Sport» angir bilens valgte sportsmodus. En slik modus kan endre når stabilitetskontrollen griper inn, så du må kjenne begrensningene for den aktuelle bilen. Meldingen betyr ikke økt veigrep eller at alle bremsene er defekte. Den kontrollerer heller ikke ABS eller bremselys. Et fast lysende symbol eller en tekst har ikke samme betydning i alle biler.

Les relevant bilteori →

Bilen har ABS og stabilitetskontroll. Du nærmer deg en islagt sving. Hva bør styre valget av fart?

  1. Veigrepet og sikten, fordi systemene ikke kan garantere at bilen følger svingen.
  2. Skiltet fartsgrense, fordi systemene holder bilen på veien ved denne farten.
  3. Farten bilen foran holder, fordi du har samme elektroniske hjelp.
  4. At varsellampene er slukket, fordi det viser at vanlig tørrførefart er trygg.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Veigrepet og sikten, fordi systemene ikke kan garantere at bilen følger svingen.

Førerstøtte kan hjelpe deg å beholde kontrollen, men kan ikke oppheve grensene for veigrepet. Velg en fart som gir margin for styring og bremsing før svingen. Skiltet fartsgrense er en øvre grense, og fravær av varsler betyr ikke at føret er trygt.

Les relevant bilteori →

Du kjører med adaptiv fartsholder. Bilen foran bremser, og du ser at din bil ikke bremser nok til å holde sikker avstand. Hva gjør du?

  1. Bremser selv uten å vente på et varsel fra systemet.
  2. Venter på en systemmelding før jeg bruker bremsepedalen.
  3. Lar fartsholderen fortsette, fordi aktiv funksjon betyr at avstanden er trygg.
  4. Venter på automatisk nødbrems, siden den alltid overtar når fartsholderen ikke bremser nok.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Bremser selv uten å vente på et varsel fra systemet.

Du må selv bremse når situasjonen krever det. Adaptiv fartsholder er et hjelpemiddel og kan reagere for sent eller bremse for lite i den aktuelle situasjonen. Et varsel kan også utebli. Ikke vent på en varseltone eller regn med at automatisk nødbrems løser situasjonen.

Les relevant bilteori →

Du kjører, og displayet viser meldingen i bildet. Frontsensoren er tildekket av snø. Hva må du legge til grunn?

Meldingen i oppgavenFrontsensor blokkertAutomatisk nødbremsutilgjengeligFiktiv visning · utforming varierer mellom biler
  1. Jeg kan ikke regne med automatisk nødbrems; jeg beholder kontrollen og rengjør etter bilens anvisninger når jeg har stanset trygt.
  2. Meldingen gjelder bare displayet og påvirker ikke den automatiske nødbremsen.
  3. Den automatiske nødbremsen fungerer normalt så lenge funksjonen fortsatt er valgt på.
  4. ABS gjør at frontsensoren fortsatt kan registrere trafikken gjennom snøen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Jeg kan ikke regne med automatisk nødbrems; jeg beholder kontrollen og rengjør etter bilens anvisninger når jeg har stanset trygt.

Meldingen sier at automatisk nødbrems er utilgjengelig. Du må derfor selv holde nødvendig kontroll, fart og avstand uten å regne med denne støtten. ABS erstatter ikke en blokkert frontsensor, og en påslått innstilling bekrefter ikke fungerende deteksjon. Stans på et trygt sted før rengjøring, og følg bilens anvisninger for sensorområdet. Hvis meldingen blir stående, må videre tiltak avklares etter instruksjonsboken.

Les relevant bilteori →

Hva er hovedforskjellen mellom vanlig fartsholder uten avstandsregulering og adaptiv fartsholder?

  1. Begge kan holde valgt fart, men adaptiv fartsholder kan også tilpasse farten til et registrert kjøretøy foran.
  2. Adaptiv fartsholder erstatter automatisk nødbrems i alle situasjoner.
  3. Vanlig fartsholder regulerer avstanden til bilen foran; adaptiv fartsholder gjør ikke det.
  4. Adaptiv fartsholder overtar førerens ansvar for fart og avstand.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Begge kan holde valgt fart, men adaptiv fartsholder kan også tilpasse farten til et registrert kjøretøy foran.

Vanlig fartsholder uten avstandsregulering forsøker å holde den valgte farten. Adaptiv fartsholder kan i tillegg regulere farten i forhold til et kjøretøy systemet registrerer foran. Hva systemet kan registrere og håndtere, varierer mellom biler og forhold. Ingen av funksjonene fritar deg fra å følge trafikken og gripe inn ved behov.

Les relevant bilteori →

Du vil se om bilens automatiske nødbrems virker. Hvorfor skal du ikke prøve dette ved å kjøre mot en virkelig hindring?

  1. Systemet har begrensninger, og forsøket kan føre til en kollisjon.
  2. Et vellykket forsøk vil bevise at systemet virker i alle senere situasjoner.
  3. Et slikt forsøk er bare farlig når farten er over fartsgrensen.
  4. Automatisk nødbrems styrer alltid bilen rundt hindringen, så bremsing blir ikke prøvd.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Systemet har begrensninger, og forsøket kan føre til en kollisjon.

Automatisk nødbrems er en støttefunksjon med begrensninger. Sensorforhold, hindringen og situasjonen kan påvirke om og hvordan systemet reagerer. Du kan derfor kollidere hvis du kjører mot en virkelig hindring for å prøve det. Lav fart gjør ikke forsøket til en sikker funksjonskontroll, og ett vellykket forsøk beviser ikke at systemet vil gripe inn neste gang. Lær funksjonen gjennom bilens anvisninger og forsvarlig opplæring; avklar feil på egnet verksted.

Les relevant bilteori →

Filstøtten er valgt på, men statusen er «Ikke tilgjengelig», som i displayeksempelet. Hva må du legge til grunn under kjøring?

FilstøtteInnstillingPåStatusIkke tilgjengelig
  1. Bilen holder kjørefeltet fordi innstillingen fortsatt står på.
  2. Styrehjelpen virker som normalt; meldingen gjelder bare visningen.
  3. Bilen styrer fortsatt, så jeg trenger bare å regulere farten.
  4. Jeg kan ikke regne med hjelp fra filstøtten og må selv holde bilen riktig plassert.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Jeg kan ikke regne med hjelp fra filstøtten og må selv holde bilen riktig plassert.

En valgt innstilling betyr ikke at systemet kan gi hjelp akkurat nå. Når statusen er «Ikke tilgjengelig», må du ikke basere plasseringen på filstøtten. Hold selv kontroll over styring og plassering, og følg bilens anvisninger. Meldingen alene fastslår ikke én bestemt teknisk feil.

Les relevant bilteori →

På forrige tur valgte du en innstilling for førerstøtten. Nå starter du bilen igjen. Hvordan finner du ut hvilken hjelp du kan regne med?

  1. Jeg ser bare at kjøremodusen har samme navn som på forrige tur.
  2. Jeg ser at sensorene er rene og antar derfor at ønsket støtte er aktiv.
  3. Jeg går ut fra at alle biler alltid beholder samtlige innstillinger fra forrige tur.
  4. Jeg kontrollerer aktuell innstilling og systemstatus etter anvisningene for bilen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Jeg kontrollerer aktuell innstilling og systemstatus etter anvisningene for bilen.

Ikke anta at ønsket innstilling og tilgjengelig støtte er uendret etter en ny oppstart. Enkelte innstillinger kan gå tilbake til en standard, og en valgt funksjon må også være klar til bruk. Kontroller den aktuelle bilens innstillinger og status slik instruksjonsboken beskriver. Et kjøremodusnavn eller rene sensorer bekrefter ikke dette alene.

Les relevant bilteori →
← Se alle temaene

Avslutte økten?

Svarene i denne økten blir ikke lagret hvis du avslutter nå.

Situasjonsbildet

Meld fra om en feil

Ikke skriv personopplysninger. Kommentaren går bare til redaksjonen. Personvern