Bil og sikkerhet
Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.
Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →
Spørsmål i temaet
199 spørsmål · side 7 av 10
Ved kontroll merker du uvanlig slark i styringen. En venn foreslår én fast centimetergrense ved rattkanten som skal gjelde alle biler. Hva er et bedre grunnlag for vurderingen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Bilens kontrollanvisninger og fagkyndig vurdering av den konkrete styringsfunksjonen.
Hvor mye bevegelse ved rattkanten betyr, avhenger blant annet av rattets størrelse, styringens konstruksjon og hvordan kontrollen utføres. En tilfeldig centimetergrense for alle biler er derfor ikke et sikkert grunnlag for å godta uvanlig slark. Følg anvisningene for bilen og få fagkyndig hjelp til å avklare funksjonen før vanlig kjøring. At bilen kan parkeres, viser ikke alene at styringen er i orden.
Les relevant bilteori →Kilde
DVSA: Teknisk kontroll av styringsslark – konstruksjon og rattdiameterDVSA: Teknisk kontroll av styringsslark – konstruksjon og rattdiameter
Bilen trekker mot høyre når du forsøker å holde rett kurs, som i figuren. Kan denne observasjonen alene fastslå én bestemt feil?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Nei. Flere forhold kan gi sideveisdrag; dekk, hjulstilling og andre mulige årsaker må undersøkes.
Sideveisdrag er en observasjon, ikke en ferdig diagnose. For eksempel kan forskjeller i dekktrykk, dekkenes tilstand eller feil hjulstilling påvirke hvordan bilen holder kursen. Du kan ikke avgjøre årsaken eller hvilket hjul som eventuelt har feil, bare ut fra retningen bilen trekker. Avklar den unormale kjøreegenskapen med nødvendige kontroller og fagkyndig hjelp; ikke fortsett som normalt med uavklart kontroll over bilen.
Les relevant bilteori →Kilde
Michelin: Sideveisdrag kan ha flere dekk- og hjulrelaterte årsakerMichelin: Sideveisdrag kan ha flere dekk- og hjulrelaterte årsaker
Bilen står trygt parkert, og baklysene er tent. Du skal kontrollere at bremselysene virker når du bruker bremsepedalen. Hvilken metode er relevant?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Trykker på bremsepedalen og lar en hjelper observere bremselysene, eller bruker en egnet refleksjon der jeg kan se at de tennes.
For denne kontrollen må du aktivere bremsepedalen og observere selve bremselysene. Få hjelp av noen som kan se dem, eller bruk en egnet refleksjon som gjør at du kan kontrollere lysene. Bilen må stå sikkert i ro under testen. Tente baklys, en slukket ABS-lampe eller fjernlysindikatoren bekrefter ikke at bremselysene tennes ved pedaltrykk. Følg også bilens anvisninger for nødvendig tenning eller driftsstilling.
Les relevant bilteori →Kilde
NAF: Kontroller bremselys med hjelper eller egnet refleksjonNAF: Kontroller bremselys med hjelper eller egnet refleksjon; Statens vegvesen: Bilens lys – førerens ansvar
Personbilen bruker kjørelys foran med slukkede baklys. Lysbryteren står på AUTO. Du nærmer deg en tunnel. Hva må du sørge for?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. At bilen har egnet kjørelys og tente baklys før innkjøring og videre i tunnelen.
AUTO er en innstilling, ikke en bekreftelse på hvilke lys som faktisk lyser. Kontroller at bilen har egnet kjørelys, og at baklysene er tent før du kjører inn i tunnelen. Velg lys manuelt dersom automatikken ikke gjør dette. Baklysene skal også være tent videre i tunnelen. Verken tunnelbelysning eller tåkelys foran erstatter baklysene.
Les relevant bilteori →Du kontrollerer spyler og viskere før turen. Hvilken observasjon viser at de gjør jobben sin?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Væsken når ruten, og viskerne fjerner smuss så du har klart utsyn.
Kontrollen skal vise virkningen på ruten. Væske i beholderen, motorlyd og bevegelige viskere er ikke nok hvis smuss eller striper hindrer sikten. Rengjøring, vedlikehold og betjening må følge bilens anvisninger.
Les relevant bilteori →Du stanser frivillig på et lovlig sted ved veikanten i mørket. Bilen må ha lys for å være synlig for andre. Hvilken lysbruk er riktig mens du står der?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Bruke parkeringslys og ha nærlys og fjernlys avslått.
Ved slik stans på vei skal parkeringslys være tent når lys- eller siktforholdene krever det for å gjøre bilen synlig. Nærlys og fjernlys skal være avslått under stansen. Oppgaven gjelder frivillig stans ved veikanten, ikke venting i kø eller ved rødt lys. Lysvalget gir heller ikke tillatelse til å stanse på et forbudt sted.
Les relevant bilteori →Før avreise er rutene rengjort, men et tykt snølag ligger på taket, som i bildet. Hvilken vurdering er riktig?

Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Snøen må fjernes; den kan gli ned foran rutene eller løsne og skape fare for andre.
Taksnø kan forskyve seg mot frontruten ved bremsing eller løsne og treffe trafikken bak. Den må fjernes før avreise. Klare ruter ved start, lav fart og gode dekk fjerner ikke denne faren. Kontroller også resten av bilen for snø og is.
Les relevant bilteori →Kilde
Tesla: Rengjør utvendige overflater før vinterkjøringTesla: Rengjør utvendige overflater før vinterkjøring; NAF: Klare ruter, speil, lykter og skilt før avreise; Vegtrafikkloven § 23: Bilens stand og last
Du skal kjøre fra parkeringsplassen. Som i bildet er bare et lite felt i frontruten skrapt, mens sideruten og speilet er islagt. Hva må du sørge for før du kjører?

Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. At snø og is er fjernet slik at jeg har tilstrekkelig utsyn framover, til sidene og gjennom speilene.
Et lite skrapt felt gir ikke nødvendig oversikt over trafikken rundt bilen. Sørg for tilstrekkelig utsyn før bilen settes i bevegelse, også gjennom siderutene og speilene. En kjent vei eller førerstøtte erstatter ikke egen observasjon. Fjern også dugg som hindrer sikten.
Les relevant bilteori →Kilde
NAF: Klare ruter, speil, lykter og skilt før avreiseNAF: Klare ruter, speil, lykter og skilt før avreise; Forskrift om bruk av kjøretøy: utsyn, hjul og kjennemerke
Før turen er ruter, speil og lykter rengjort, men snø dekker registreringsskiltene foran og bak. Hva gjenstår før avreise?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Fjerne snøen fra begge registreringsskiltene, slik at de er godt synlige.
Registreringsskiltene skal være godt synlige. Rengjør dem før du kjører. Godt utsyn og rene lykter er andre kontrollpunkter og erstatter ikke dette. At nummeret står i vognkortet, gjør heller ikke de tildekkede skiltene synlige.
Les relevant bilteori →Kilde
Forskrift om bruk av kjøretøy § 2-9 (4): synlig kjennemerkeForskrift om bruk av kjøretøy § 2-9 (4): synlig kjennemerke; NAF: Klare ruter, speil, lykter og skilt før avreise; Forskrift om bruk av kjøretøy: utsyn, hjul og kjennemerke
Dugg og is begrenser utsynet under kjøring. Avduggingen er på, men du ser fortsatt ikke godt nok. Du kan stanse på en egnet plass like foran. Hva gjør du?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Stanser på den egnede plassen og får tilbake utsynet før jeg kjører videre.
Du må kunne se trafikken og veien også når forholdene endrer seg under turen. At avduggingen er slått på, viser ikke at utsynet er godt nok. Bruk bilens anvisninger for dugg og is, og gjenopprett sikten før du fortsetter.
Les relevant bilteori →Kilde
Forskrift om bruk av kjøretøy: utsyn, hjul og kjennemerkeForskrift om bruk av kjøretøy: utsyn, hjul og kjennemerke
Hva bidrar ABS først og fremst med når du må bremse hardt?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Det motvirker hjullåsing, slik at du kan beholde bedre styrbarhet under bremsingen.
ABS motvirker hjullåsing ved å regulere bremsetrykket. Hjul som fortsatt ruller, gir bedre mulighet til å styre enn låste hjul, innenfor det tilgjengelige veigrepet. ABS er ingen garanti for å unngå en kollisjon og holder ikke bilen parkert. Du må fortsatt velge fart og avstand som passer forholdene.
Les relevant bilteori →Hvordan kan antiskrens (ESC) gripe inn når bilen begynner å skrense?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Redusere motorkraft og bremse enkelte hjul for å motvirke skrensen.
Antiskrens sammenligner ønsket kjøreretning med bilens bevegelse. Systemet kan redusere motorkraft og bremse enkelte hjul for å stabilisere bilen. ABS motvirker hjullåsing under bremsing; antiskrens kan i tillegg korrigere en begynnende skrens. Systemet er begrenset av tilgjengelig veigrep og gjør ikke for høy fart trygg.
Les relevant bilteori →Instrumentdisplayet viser «ESC Sport» som i bildet. Denne bilens instruksjonsbok sier at dette angir valgt sportsmodus for stabilitetskontrollen. Hvilken vurdering er riktig?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Meldingen angir en valgt systemmodus; jeg må kjenne hvordan denne modusen endrer støtten i bilen.
Her er betydningen oppgitt: «ESC Sport» angir bilens valgte sportsmodus. En slik modus kan endre når stabilitetskontrollen griper inn, så du må kjenne begrensningene for den aktuelle bilen. Meldingen betyr ikke økt veigrep eller at alle bremsene er defekte. Den kontrollerer heller ikke ABS eller bremselys. Et fast lysende symbol eller en tekst har ikke samme betydning i alle biler.
Les relevant bilteori →Kilde
Volvo V40 2017: Elektronisk stabilitetskontroll – betjeningVolvo V40 2017: Elektronisk stabilitetskontroll – betjening
Bilen har ABS og stabilitetskontroll. Du nærmer deg en islagt sving. Hva bør styre valget av fart?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Veigrepet og sikten, fordi systemene ikke kan garantere at bilen følger svingen.
Førerstøtte kan hjelpe deg å beholde kontrollen, men kan ikke oppheve grensene for veigrepet. Velg en fart som gir margin for styring og bremsing før svingen. Skiltet fartsgrense er en øvre grense, og fravær av varsler betyr ikke at føret er trygt.
Les relevant bilteori →Du kjører med adaptiv fartsholder. Bilen foran bremser, og du ser at din bil ikke bremser nok til å holde sikker avstand. Hva gjør du?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Bremser selv uten å vente på et varsel fra systemet.
Du må selv bremse når situasjonen krever det. Adaptiv fartsholder er et hjelpemiddel og kan reagere for sent eller bremse for lite i den aktuelle situasjonen. Et varsel kan også utebli. Ikke vent på en varseltone eller regn med at automatisk nødbrems løser situasjonen.
Les relevant bilteori →Kilde
Volvo V90: Adaptiv fartsholder og førerens inngrepVolvo V90: Adaptiv fartsholder og førerens inngrep
Du kjører, og displayet viser meldingen i bildet. Frontsensoren er tildekket av snø. Hva må du legge til grunn?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Jeg kan ikke regne med automatisk nødbrems; jeg beholder kontrollen og rengjør etter bilens anvisninger når jeg har stanset trygt.
Meldingen sier at automatisk nødbrems er utilgjengelig. Du må derfor selv holde nødvendig kontroll, fart og avstand uten å regne med denne støtten. ABS erstatter ikke en blokkert frontsensor, og en påslått innstilling bekrefter ikke fungerende deteksjon. Stans på et trygt sted før rengjøring, og følg bilens anvisninger for sensorområdet. Hvis meldingen blir stående, må videre tiltak avklares etter instruksjonsboken.
Les relevant bilteori →Hva er hovedforskjellen mellom vanlig fartsholder uten avstandsregulering og adaptiv fartsholder?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Begge kan holde valgt fart, men adaptiv fartsholder kan også tilpasse farten til et registrert kjøretøy foran.
Vanlig fartsholder uten avstandsregulering forsøker å holde den valgte farten. Adaptiv fartsholder kan i tillegg regulere farten i forhold til et kjøretøy systemet registrerer foran. Hva systemet kan registrere og håndtere, varierer mellom biler og forhold. Ingen av funksjonene fritar deg fra å følge trafikken og gripe inn ved behov.
Les relevant bilteori →Kilde
Nissan Qashqai: Vanlig cruisekontroll holder valgt fartNissan Qashqai: Vanlig cruisekontroll holder valgt fart; Volvo V90: Adaptiv fartsholder og førerens inngrep
Du vil se om bilens automatiske nødbrems virker. Hvorfor skal du ikke prøve dette ved å kjøre mot en virkelig hindring?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Systemet har begrensninger, og forsøket kan føre til en kollisjon.
Automatisk nødbrems er en støttefunksjon med begrensninger. Sensorforhold, hindringen og situasjonen kan påvirke om og hvordan systemet reagerer. Du kan derfor kollidere hvis du kjører mot en virkelig hindring for å prøve det. Lav fart gjør ikke forsøket til en sikker funksjonskontroll, og ett vellykket forsøk beviser ikke at systemet vil gripe inn neste gang. Lær funksjonen gjennom bilens anvisninger og forsvarlig opplæring; avklar feil på egnet verksted.
Les relevant bilteori →Filstøtten er valgt på, men statusen er «Ikke tilgjengelig», som i displayeksempelet. Hva må du legge til grunn under kjøring?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Jeg kan ikke regne med hjelp fra filstøtten og må selv holde bilen riktig plassert.
En valgt innstilling betyr ikke at systemet kan gi hjelp akkurat nå. Når statusen er «Ikke tilgjengelig», må du ikke basere plasseringen på filstøtten. Hold selv kontroll over styring og plassering, og følg bilens anvisninger. Meldingen alene fastslår ikke én bestemt teknisk feil.
Les relevant bilteori →Kilde
Audi: Filstøtte må være aktivert og klar til brukAudi: Filstøtte må være aktivert og klar til bruk
På forrige tur valgte du en innstilling for førerstøtten. Nå starter du bilen igjen. Hvordan finner du ut hvilken hjelp du kan regne med?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Jeg kontrollerer aktuell innstilling og systemstatus etter anvisningene for bilen.
Ikke anta at ønsket innstilling og tilgjengelig støtte er uendret etter en ny oppstart. Enkelte innstillinger kan gå tilbake til en standard, og en valgt funksjon må også være klar til bruk. Kontroller den aktuelle bilens innstillinger og status slik instruksjonsboken beskriver. Et kjøremodusnavn eller rene sensorer bekrefter ikke dette alene.
Les relevant bilteori →Kilde
Opel Frontera: Enkelte førerstøttevalg tilbakestilles ved oppstartOpel Frontera: Enkelte førerstøttevalg tilbakestilles ved oppstart; Audi: Filstøtte må være aktivert og klar til bruk