Bil og sikkerhet
Du må vite om bilen er forsvarlig å bruke, og hvordan lys, belter, dekk og last skal håndteres.
24 artikler i 6 deler. Les dem i rekkefølge, eller velg delen du trenger.
Bli kjent med førerplassen
3 artikler
Ratt, pedaler og betjeningsorganer
Åpne som egen artikkelPedaler, gir, lys og avdugging må kunne betjenes uten at letingen tar oppmerksomheten fra trafikken.
Finn funksjonen før turen
Finn bremsepedal, gasspedal, girvelger og parkeringsbrems. På en bil med manuelt gir må du også håndtere clutch og girskift. Betjeningen kan være annerledes i bilen du låner enn i bilen du vanligvis kjører.
Kontroller hvordan du velger og bekrefter kjøreretning. En startet motor eller en tent skjerm betyr ikke alene at bilen står i riktig gir. Les bilens instruksjonsbok ved ukjent betjening.
En vanlig automatgirvelger har P (parkering), R (revers), N (nøytral) og D (kjøring framover). N kan la bilen rulle. Velg R først når bilen er stanset. Hold bremsen inne når du velger kjøreretning, og bruk parkeringsbrems ved parkering; P erstatter ikke denne kontrollen. Følg instruksjonsboken, særlig i biler med andre symboler eller betjening.
| Pedal | Funksjon |
|---|---|
| Clutch – til venstre i en vanlig manuell bil | Kobler motor og drivverk fra hverandre mens pedalen er inne, blant annet ved girskift. |
| Brems – i midten ved manuelt gir; til venstre av de to pedalene ved automatgir | Reduserer farten og holder bilen stanset. |
| Gass – til høyre | Øker pådraget. Automatbiler kan bevege seg langsomt selv uten gass. |
Lys og utsyn er nødvendig betjening
Finn blinklys, nærlys, fjernlys, viskere, spyler og avdugging. Du skal kunne endre innstilling når forholdene krever det, også når automatikk ikke velger riktig.
Still inn rute og andre valg før avreise. Krever en innstilling at du må lete på skjermen, gjør du dette på et trygt sted med bilen stanset.
Riktig betjening må også virke
Å kjenne knappen er første del av kontrollen. Undersøk om funksjonen virker: viskerne må gi utsyn, og nødvendige lys må faktisk tennes.
Ingen fast knappplassering gjelder for alle biler. Øv på nødvendig betjening med bilen sikkert parkert og følg anvisningene for den konkrete modellen.
Lysindikatoren er tent, men du er usikker på venstre nærlys. Hvordan kontrollerer du det?
Undersøk selve utvendige lyset på en trygg plass, eventuelt med en hjelper eller egnet refleksjon. Indikatoren viser innstilling eller systemstatus.
Hold pedalområdet fritt
I bilen på bildet er det åpent mellom fotrommene. Bagen ligger på passasjersiden, men kan skli mot pedalene i en sving. Legg bagen i bagasjerommet og sikre den mot å forskyve seg. Sjekk at pedalene kan beveges fritt før du kjører.

Bagen er lett, og pedalene er frie nå. Kan du la bagen ligge løs?
Sikre bagen før du kjører. Selv en lett gjenstand kan komme i veien for pedalene hvis den flytter seg. Hvor mye bilen kan laste, og om lasten er sikret, er to ulike kontroller.
Sittestilling, speil og hodestøtte
Åpne som egen artikkelSete, ratt, speil, hodestøtte og belte må passe til deg før bilen settes i bevegelse.
Rekkevidde uten å miste støtte
Still setet slik at du når pedalene og kan styre uten å strekke deg bort fra seteryggen. Kontroller at du kan bremse fullt og håndtere nødvendig betjening.
Sete og ratt må låses i den valgte stillingen. Flyttbar bagasje eller en løs gulvmatte må ikke kunne komme under pedalene.
- Hodestøtte
- Toppen på høyde med issen; liten avstand bak hodet
- Belte og betjening
- Beltet tett over hofte og skulder; pedaler og ratt innen rekkevidde
Egen sideprofil av en innstilling. Den viser sammenhengen, ikke modellspesifikke justeringsmål eller en kontroll av beltefestene. Følg bilens instruksjonsbok.
Hodestøtte og belte
Hodestøtten bør stå med toppen på høyde med issen og nær bakhodet. Den er beskyttelse ved en påkjøring, ikke bare en pute for komfort.
Legg beltet tett over hoften og skulderen uten vridning. Tykt yttertøy eller en belteføring under armen kan gjøre at beltet ikke beskytter som tiltenkt.
Speil og blindsoner
Still speil etter at setet er justert. Undersøk hva du kan se bakover og til siden, og hvilke områder som fortsatt er skjult.
Et godt speilbilde erstatter ikke kontroll av blindsoner før manøvrer. Førerstillingen må gi både betjening og nødvendig observasjon.
Du har flyttet setet før turen. Hva justerer du etterpå, og hva må du fortsatt kontrollere ved feltskifte?
Juster speilene fra den nye sittestillingen. Ved feltskifte må du fortsatt kontrollere blindsonen; speil viser ikke hele området.
Instrumentpanel og varsellamper
Åpne som egen artikkelSkill normal selvtest, aktiv funksjon og feilvarsel. Betydning og tiltak avhenger av den konkrete bilen.
Oppstart og selvtest
Flere lamper kan lyse kort ved oppstart som en selvtest. Kontroller at oppførselen stemmer med instruksjonsboken; en lampe som blir stående, må tolkes på nytt.
Fargen gir en pekepinn, men er ikke en full diagnose. Et blått fjernlyssymbol kan vise vanlig bruk, mens en rød melding kan kreve et raskt tiltak. Les teksten i displayet.

- Rødt oljetrykksymbol
- Varsel – les bilens anvisninger
- Gult ABS-symbol
- Varsel for ABS-systemet
- Blått fjernlyssymbol
- Fjernlys er slått på
Egen sammenstilling av vanlige symboltyper, ikke en samtidig feil eller et bestemt bilmodell-display. Fargen alene er ingen full diagnose.
Oljetrykk er ikke det samme som oljenivå
Et varsel om lavt oljetrykk under kjøring må tas alvorlig. Stans trygt og slå av motoren etter anvisningene. Ikke kjør videre bare fordi peilepinnen viser et normalt nivå.
Trykk forteller om smøringens funksjon; nivå forteller hvor mye olje som er i systemet. Et normalt nivå utelukker ikke feil i oljetilførselen.
Bremsevarsel og andre feil
Bremsevarsel sammen med endret pedal eller bremsevirkning er ikke noe du skal avvente på vei til neste avtale. Sikre bilen og få nødvendig hjelp.
ABS-varsel kan gjelde en støttefunksjon selv om bilen fortsatt bremser. Følg modellens melding og kontrollprosedyre; ikke bruk fravær av rødt varsel som en godkjenning.
En lampe tennes ved oppstart og blir værende etter selvtesten. Hvilke opplysninger trenger du nå?
Symbolets betydning, bilens melding og instruksjonsbokens tiltak. Varigheten skiller dette fra en normal kort selvtest.
Tre ting du kan oppdage før avreise
Sammenhold lampene og meldingene i displayet med det du merker når du kontrollerer bilen. Bruk instruksjonsboken for din modell.
| Det du observerer | Hva du gjør |
|---|---|
| Lamper tennes kort og slukker som beskrevet i instruksjonsboken. | Dette kan være normal selvtest. Gjennomfør de vanlige kontrollene før du kjører. |
| Det røde bremsevarselet blir stående etter at parkeringsbremsen er løsnet. | Vent med å kjøre. Les meldingen og følg instruksjonsboken. Få hjelp hvis varselet ikke kan avklares. |
| Ingen varsellampe lyser, men bremsepedalen synker unormalt under kontrollen. | Vent med å kjøre til bremsefunksjonen er undersøkt. |
Det røde bremsevarselet blir stående, men pedalen kjennes normal. Kan du starte turen?
Vent med å kjøre. Normal pedalfølelse avklarer ikke varselet. Følg instruksjonsboken og få nødvendig hjelp før du kjører.
Dekk, bremser, styring og utsyn
6 artikler
Dekk, mønster og lufttrykk
Åpne som egen artikkelKontroller dekkets mønster, trykk, skader og egnethet for føret. Bruk bilens trykkanvisning og se etter ujevn slitasje eller buler. Lovlig mønsterdybde alene bekrefter ikke at dekket gir godt nok grep.
Mønsterdybde og sesong
Minstekravet er 1,6 mm utenfor vinterperioden og 3 mm fra 1. november til og med første søndag etter andre påskedag. I Nordland, Troms og Finnmark gjelder vinterperioden 16. oktober–30. april.
Mål i hovedrillene flere steder og se etter ujevn slitasje, kutt og buler. Lovlig mønsterdybde er ikke en garanti for egnet grep på is eller snø.

- Måling
- Kontroller flere steder
- Se også etter
- Ujevn slitasje og skader
Mål i hovedrillene i de midterste ¾ av slitebanens bredde, flere steder rundt omkretsen, utenom slitasjevarslerne. Foten skal hvile på mønsteret og spissen nå rillebunnen. Bildet har ingen avlesbar verdi.
Trykk må passe aktuell last
Bruk bilens anbefaling for riktig dekkdimensjon og last. Kontroller ved de temperatur- og målevilkårene produsenten oppgir, vanligvis kalde dekk.
Trykket kan stige under kjøring. Ikke slipp ut luft bare for å få et varmt dekk ned til verdien oppgitt for kaldt dekk.
Tabellen viser 2,6 bar ved full last. Skal du slippe ut luft hvis dekkene måler mer etter en lang kjøretur?
La dekkene bli kalde og kontroller på nytt etter bilens anvisning. Trykket kan stige når dekkene blir varme. Verdien for kalde dekk skal sammenlignes med en måling under de samme vilkårene.
Utstyr og tilstand
Velg dekk og eventuelt kjetting som gir tilstrekkelig grep etter forholdene, også utenfor kalenderens vinterperiode. Bruker du piggdekk, skal bilen ha piggdekk på alle hjul.
Piggdekk er tillatt fra 1. november til og med første søndag etter andre påskedag; i Nordland, Troms og Finnmark fra 16. oktober til og med 30. april. Utenfor disse periodene kan de brukes når føret gjør det nødvendig. Piggfrie vinterdekk kan brukes hele året. Datoene erstatter ikke plikten til tilstrekkelig veigrep.
Et skadet dekk må vurderes før videre bruk. Etter hjulskift anbefaler Vegvesenet etterstramming av hjulbolter etter omtrent 40 km; korrekt moment følger bilens anvisninger.
Et sommerdekk har fire millimeter mønster, og veien er islagt. Hva mer enn mønsterdybden må vurderes?
Dekktypen og om den gir tilstrekkelig grep for føret, sammen med dekkets stand og trykk. Et tilfredsstilt mønsterminimum alene er utilstrekkelig.
Kjetting og vinterutrustning
Åpne som egen artikkelRiktig dimensjon, monteringssted og stramming avgjøres av bilens og kjettingens anvisninger.
Avklar kompatibilitet før behovet oppstår
Kjetting må være tillatt på de aktuelle hjulene og ha riktig størrelse. Det må være plass mot hjuloppheng, bremser og karosseri. Riktig dekkdimensjon alene er ikke alltid nok.
Følg bilens angivelse av hvilke hjul som kan ha kjetting. Firehjulstrekk betyr ikke automatisk at alle hjul skal ha kjetting eller at den kan legges på en valgfri aksel.

- Velg etter
- Bilmodell og dekkdimensjon
- Før bruk
- Les bilens og kjettingens anvisninger
Illustrasjon av kjetting rundt dekk, ikke en monteringsveiledning. Hvilke hjul som skal ha kjetting, feste, plassering og bruk avhenger av bilen og utstyrets anvisninger.
Monter på et trygt sted
Finn et egnet sted og sikre bilen før montering. Øv gjerne på forhånd slik at anvisningene er kjent når det er kaldt og glatt.
Kontroller plassering og stramming etter utstyrets anvisninger. En løs kjetting kan skade bilen og fungere dårlig; stopp og rett problemet ved unormal lyd.
Fart og føre må fortsatt tilpasses
Følg begrensningene fra både bilen og kjettingen. En oppgitt maksimalfart er ikke en anbefaling om å bruke den på glatt føre.
Kjetting er et hjelpemiddel ved bestemte forhold. Ta den av når anvisninger og underlag krever det; den gir ikke frihet til å holde vanlig fart eller avstand.
Du har funnet en kjetting som passer dekkdimensjonen. Hvilke anvisninger må du kontrollere før montering?
At bilen tillater den, riktig hjulplassering og klaring, montering, etterstramming og utstyrets fartsgrense. Tilpass også farten til forholdene.
Bremser og parkeringsbrems
Åpne som egen artikkelEndret pedalrespons eller bremsevirkning må undersøkes selv om displayet ikke varsler feil.
Pedal og bremsevirkning
Pedalrespons er hvordan pedalen kjennes og hvordan bilen reagerer når du trykker. Pedalvandring er hvor langt pedalen beveger seg. Lær den normale følelsen i bilen du bruker, slik at du kan oppdage endringer.
Kontrollmetoden må passe til bilen. En endret pedal eller bremsevirkning er grunn til å undersøke bremsene selv om varsellampen er slukket.
| Hva kontrollerer du? | Hvordan? | Hvilket funn krever tiltak? |
|---|---|---|
| Bremsepedal | Følg bilens kontrollprosedyre. Vurder pedalvandring — hvor langt pedalen beveger seg — og motstand. | Uvanlig langt eller synkende pedalutslag, eller tydelig endring fra vanlig funksjon: avklar feilen før turen. |
| Bremsevirkning | Prøv forsvarlig i lav fart på et egnet område med trafikklærer eller ledsager. | Svekket virkning eller tydelig trekking til siden må undersøkes før vanlig kjøring. |
| Bremselys | Aktiver pedalen. Se lysene med en hjelper eller egnet refleksjon. | Bremselys som ikke virker må utbedres. ABS-lampen kontrollerer ikke disse lysene. |
| Parkeringsbrems | Bruk bilens anvisning og kontroller at bilen står sikkert før du forlater den. | Hvis bilen ikke holdes sikkert, må funksjonen avklares. Ikke bruk trafikken som testområde. |
Støttefunksjon og grunnfunksjon
Bremsekraftforsterkning er hjelpen som gjør at du trenger mindre kraft på pedalen. ABS (blokkeringsfrie bremser) motvirker at hjulene låser seg under bremsing. Funksjonene har ulike oppgaver.
Ikke bruk en enkel kontroll fra én bil som universell prosedyre på en annen. Elbiler og andre biler med elektroniske systemer kan ha annen oppstart og betjening.
Parkeringsbrems og sikring mot rulling
Parkeringsbremsen skal sikre bilen når den står parkert. Bruk den og girvelgeren etter bilens anvisninger, og kontroller at bilen blir stående før du forlater den.
P-stilling er girvelgerens parkeringsstilling. Auto Hold holder bilen under et kort stopp. Dette er ikke identisk med parkeringsbremsen; bruk bilens anvisninger for parkering og kontroll.
Du vil kontrollere bremselysene før turen. Hvilken kontroll gir svar på akkurat dette?
Trykk inn bremsepedalen og se lysene med en hjelper eller egnet refleksjon. ABS-lampen og pedalens motstand kontrollerer andre forhold.
Husk dette
- Undersøk endret pedal eller bremsevirkning selv uten varsellampe.
- Kontroller bremselysene ved å se lysene, ikke ved å se på ABS-lampen.
- Sikre bilen mot rulling etter bilens anvisninger før du forlater den.
Styring og servostyring
Åpne som egen artikkelNår du vrir på rattet, skal bilen reagere som forventet. Mer dødgang, uvanlig motstand eller nye lyder er tegn du må undersøke før videre kjøring.
Rattbevegelse og hjulrespons
Hjulrespons betyr hvordan hjulene reagerer når du vrir på rattet. Slark er dødgang: rattet beveger seg uten at hjulene følger som forventet. Styringsutveksling beskriver hvor mye rattbevegelse som trengs for å dreie hjulene.
Kontroller styringen etter bilens anvisninger. Unormal slark, lyd, motstand eller forsinket hjulrespons kan være tegn på at noe må undersøkes.
Ikke bruk et tilfeldig antall centimeter på rattkransen som en universell slarkgrense. Ratt, styringsutveksling og produsentens kontrollkrav varierer.
Servostyring hjelper føreren
Servostyring reduserer kraften som trengs ved styring. Endret eller tung styring kan være et varsel om at hjelpen eller andre deler ikke fungerer normalt.
At hjulene fortsatt kan beveges, beviser ikke at bilen er forsvarlig å bruke i trafikken. Vurder funksjonen og få feilen avklart.
Dekk, underlag og styring
Ulikt dekktrykk, skader eller veiforhold kan påvirke hvordan bilen kjennes. Et tegn alene gir ikke alltid en sikker diagnose.
Du trenger både retningskontroll og tilstrekkelig veigrep. Stabilitetskontroll erstatter ikke en fungerende styring eller passende fart.
Styringen blir brått mye tyngre under turen. Hva gjør du før videre kjøring?
Tilpass kjøringen, finn et trygt sted og vurder bilens varsel og anvisninger. Få feilen undersøkt når nødvendig; ikke gjett at bilen er trygg.
Husk dette
- Kjenn bilens normale styring, og reager på en tydelig endring.
- Servo er styrehjelp som gjør rattet lettere å dreie.
- Bruk bilens kontrollanvisning; én slarkgrense passer ikke alle biler.
Lys, ruter og utsyn
Åpne som egen artikkelRiktig innstilling må gi riktig lys ute på bilen og tilstrekkelig sikt fra førerplassen.
Lys foran og bak
Kontroller nærlys, fjernlys, blinklys, baklys og bremselys samt andre nødvendige lys. Bruk en hjelper eller egnet refleksjon for funksjoner du ikke kan se fra setet.
Kjørelys foran betyr ikke alltid at baklysene er tent. Kontroller nødvendig lys ved tunnel, mørke og dårlig sikt; AUTO fritar ikke føreren for vurdering.

- I bilen
- Trykk inn bremsepedalen
- Bak bilen
- Se at bremselysene tennes
Ett eksempel på utvendig lyskontroll. Test også de andre lysene og følg bilens instruksjonsbok.
Funksjon og lyskombinasjon
Se at de riktige lysene faktisk tennes når du betjener dem. At baklys virker, beviser ikke at bremselysene virker ved pedaltrykk.
Lyskombinasjonen må også være tillatt og passe forholdene. Bruk fjernlys uten å blende, og ikke bruk tåkelys foran sammen med nærlys.
Ruter, speil, viskere og spyler
Hold ruter, speil og lykter rene. Kontroller at viskerne og spyleren gir nødvendig utsyn, og finn avduggingen før turen.
Ikke start med et lite kikkhull i en ellers islagt rute. Du må kunne observere områdene trafikken og manøvrene krever.
Du kjører i tåke med AUTO. Hvordan avgjør du om lysvalget er riktig?
Kontroller hva som faktisk lyser, også bak, og velg lys etter forholdene. Automatikkens innstilling alene er ikke nok.
Skill mellom tåkelys foran og bak
Tåkelys foran er hvite eller gule og lyser lavt foran bilen. Tåkebaklys er et kraftig rødt lys som gjør bilen synlig bakfra i svært dårlig sikt. Det er to ulike funksjoner; finn begge bryterne og indikatorene i instruksjonsboken.
Bruk tåkebaklys etter behov i svært dårlig sikt, og slå det av når sikten bedres eller bilen bak er nær nok til å se vanlige baklys. Sterkt rødt lys kan blende bakover. Forbudet mot tåkelys sammen med nærlys gjelder tåkelys foran; det må ikke misforstås som et forbud mot nødvendig tåkebaklys.
Når du stanser ved veikanten i mørket
Ved frivillig stans eller parkering på vei skal parkeringslys være tent når lys- eller siktforholdene krever lys for at bilen skal være synlig. Under slik stans skal nærlys og fjernlys være avslått.
Dette gjelder stans ved veikanten, ikke vanlig venting i kø eller ved rødt lys. Velg et sted der stansen er lovlig og forsvarlig; parkeringslys gjør ikke et forbudt sted lovlig.
Snø og is på bilen
Åpne som egen artikkelDu trenger utsyn, og snø eller is skal ikke skape fare for deg eller andre.
Utsyn før avreise
Fjern is og snø fra ruter og speil slik at du kan observere trafikken rundt bilen. Kontroller også lykter og at kjennemerkene er synlige.
Bare et kikkhull foran føreren gir ikke utsyn til kryss, fotgjengere eller blindsoner. Avdugging inne i bilen er en egen del av siktkontrollen.

- Utsyn
- Ruter, speil og lykter
- Løs snø og is
- Tak og karosseri må også kontrolleres
Se etter snø og is som kan begrense sikten eller falle av under kjøring. Motivet viser en bil før hele vinterkontrollen er gjort.
Tak, panser og andre flater
Snø på taket kan gli ned foran føreren ved bremsing. Is eller snø som løsner, kan ramme trafikanter bak eller ved siden av bilen.
Fjern det som kan skape fare før avreise. Ikke bruk egen erfaring med at snø vanligvis blåser bort som en sikker kontroll.
Kontroller igjen når forholdene endrer seg
Sørg for at utsynet holder seg underveis. Stans trygt dersom viskere, avdugging eller ising ikke lenger gir tilstrekkelig oversikt.
Bruk egnet utstyr og bilens anvisninger når du fjerner is. Siktkontrollen er en funksjonskontroll, ikke bare en rask titt på frontruten.
Rutene er rene, men taket har isflak. Hva må du gjøre før turen?
Fjern is og snø som kan løsne, i tillegg til å sikre utsyn og synlige lys. Flakene kan skade andre og gli ned på frontruten.
Sikkerhet, støtte og kontroll
5 artikler
ABS og stabilitetskontroll
Åpne som egen artikkelSystemene hjelper med ulike deler av kontrollen. Ingen av dem kan skape veigrep som ikke finnes.
ABS ved bremsing
Hjullåsing betyr at et hjul slutter å rulle mens bilen fortsatt beveger seg. ABS er blokkeringsfrie bremser som motvirker dette. Skrens betyr at bilen glir og ikke følger retningen du forsøker å styre i.
ABS regulerer bremsetrykket for å motvirke hjullåsing. Det kan gi bedre mulighet til å styre mens du bremser, men krever fortsatt grep mellom dekk og vei.
En nødoppbremsing med ABS følger bilens anvisning; du skal ikke automatisk bruke gammel pumpebremsing. Pedalpulsering kan være systemets arbeid, ikke nødvendigvis en feil.
Forskjellen er hva systemet forsøker å korrigere. Bilen kan ha bruk for begge i samme situasjon.
| Situasjon | Vurdering |
|---|---|
| Du bremser, og hjulene er i ferd med å låse seg. | ABS regulerer bremsingen for å motvirke låsing. |
| Bilen begynner å skli ut av ønsket kurs i en sving. | Stabilitetskontrollen kan bremse enkelte hjul og redusere motorkraft. |
- ABS
- Motvirker hjullåsing
- Veigrep
- Avhenger av dekk og føre
Prinsippillustrasjon av ABS-regulering og mulig styring under bremsing. Veigrepet avhenger fortsatt av dekk og føre; bildet angir ingen stopplengde. Følg bilens instruksjonsbok.
Stabilitetskontroll ved retningsendring
Stabilitetskontroll kalles ofte ESC eller ESP. Systemet sammenligner ønsket og faktisk bevegelse og kan gripe inn for å hjelpe bilen å følge retningen du styrer mot.
Stabilitetskontroll kan redusere motorkraft og bremse enkelte hjul for å motvirke skrens. Det er en annen oppgave enn bare å hindre låste hjul under bremsing.
Et blinkende symbol kan vise et aktivt inngrep. Et konstant symbol kan ha flere betydninger, for eksempel endret modus eller feil. Les den konkrete meldingen og instruksjonsboken.
Behold egne marginer
Systemene endrer ikke fartsgrensen eller behovet for avstand. På glatt føre kan både bremsing og styring kreve mer plass.
Er ABS utilgjengelig, må feilen og videre bruk avklares etter anvisningene. Et system som ikke varsler feil, er heller ingen garanti for å klare en for rask sving.
Stabilitetskontrollen griper inn i en glatt sving. Hvilken endring bør du gjøre framfor å stole på mer hjelp?
Reduser belastningen med et tryggere fartsvalg og rolige bevegelser. Systemet kan ikke skape mer veigrep enn forholdene tillater.
Husk dette
- ABS motvirker hjullåsing under bremsing.
- ESC/ESP motvirker skrens og uønsket endring i kurs.
- Begge trenger veigrep; velg fart og avstand etter forholdene.
Førerstøttesystemer
Åpne som egen artikkelForstå hva systemet støtter, hva det kan overse, og når du må ta over handlingen.
Ulike funksjoner gjør ulike ting
Vanlig fartsholder holder valgt fart. Adaptiv fartsholder kan også tilpasse avstanden til et registrert kjøretøy foran. Filstøtte kan varsle eller hjelpe med plassering.
Automatisk nødbrems er en støttefunksjon med begrensninger. At bilen har funksjonen, bekrefter ikke at alle fotgjengere, hindringer og situasjoner blir oppdaget.
Sensorene trenger riktige forhold
Kamera og andre sensorer kan påvirkes av snø, smuss, vær, lys eller veimerking. Les meldinger om redusert funksjon og følg rengjøringsanvisningene.
Ikke kontroller systemets virkning ved å kjøre mot en hindring. Du trenger forståelse av funksjonen og normal, forsvarlig bruk.
- Melding
- En førerstøttefunksjon er utilgjengelig
Fiktiv instrumentmelding. Symboler og tiltak varierer mellom biler; følg instruksjonsboken.
Hva ser du i ryggekameraet?
I en bil med ryggekamera viser skjermen bare området kameraet dekker. En person kan nærme seg fra siden uten å være synlig på skjermen. Se rundt bilen og bruk speilene sammen med kameraet før du rygger. Følg med underveis og stans hvis du mister oversikten.

Skjermen ser tom ut, men du har fortsatt for dårlig utsikt til å rygge trygt. Hva gjør du?
Vent med å rygge. Sjekk selv at ryggingen kan skje uten fare eller skade, eller få en annen til å passe på. Du har vikeplikt for andre trafikanter når du rygger (trafikkreglene § 11).
Handling går foran forventning
Du må bremse eller styre når trafikken krever det, selv om systemet ikke varsler. Ikke vent på et inngrep mens du ser at avstanden blir for liten.
Tilgjengelig støtte er ikke selvkjøring. Les artikkelen om systemstatus for forskjellen mellom valgt, tilgjengelig og aktiv funksjon.
Adaptiv fartsholder er aktiv, men du oppdager en hindring den ikke reagerer på. Hvem handler?
Du må gripe inn og kjøre forsvarlig. Førerstøtte avlaster enkelte oppgaver, men overtar ikke føreransvaret.
Prøv regelen i en ny situasjon
Skill mellom at bilen har en funksjon, at funksjonen er slått på, og at den faktisk registrerer det som er foran deg. Instruksjonsboken forklarer vilkårene og begrensningene for din bil.
En anbefalt eller valgt innstilling erstatter ikke vurderingen av dagens sikt og grep. Hvis du ser en fare, skal du handle i tide selv om systemet ennå ikke varsler. Ved feil eller begrenset funksjon følger du bilens anvisninger.
Adaptiv fartsholder følger bilen foran. Den bilen skifter felt og avdekker en stillestående kø. Kan du vente på at systemet skal oppdage køen?
Nei. Reager på køen du selv ser, og reduser farten eller stans etter behov. Systemets tidligere registrering av bilen foran bekrefter ikke at den nye hindringen blir håndtert. Du beholder føreransvaret.
Førerstøtte: innstillinger og systemstatus
Åpne som egen artikkelSe i instrumentpanelet om støttesystemet er tilgjengelig, aktivt eller har en feil. Kontroller bilens vilkår for funksjonen. En knapp som er slått på, betyr ikke nødvendigvis at bilen styrer eller regulerer farten akkurat nå.
Les den aktuelle statusen
Et system kan være valgt eller påslått uten at det er aktivt. Hastighet, veimerking, sensorforhold eller andre vilkår kan gjøre at støtte ikke er tilgjengelig.
Lær bilens ord, farger og symboler før bruk. Symboler og betydning er ikke like på alle biler; det finnes ingen universell regel om at grønt betyr all støtte virker.
- Modellens melding
- Bekreft hva status betyr i din bil
- Føreransvar
- Observer og grip inn når nødvendig
En forklaringsmodell for status, ikke en universell meny eller symbolfarge. De konkrete betegnelsene varierer.
Modus påvirker funksjonen
En endret kjøremodus eller systeminnstilling kan gi andre grenser for støtte. I enkelte biler betyr en sportsmodus at stabilitetskontrollen griper inn senere.
Kontroller hva valget faktisk endrer i bilen du bruker. En lagret innstilling kan dessuten oppføre seg annerledes etter ny oppstart; bekreft status i stedet for å anta den.
Avklar og grip inn
Et feilvarsel må tolkes og håndteres etter anvisningene. Skill mellom et midlertidig bortfall av støtte og en feil som påvirker nødvendig bremse- eller styringsfunksjon.
Gjør krevende innstillingsarbeid med bilen trygt stanset. At du overtar manøveren, betyr ikke at alle tekniske feil dermed er ufarlige.
Filstøtten er slått på, men displayet sier at den ikke er tilgjengelig. Hva legger du til grunn?
Den hjelper ikke med filføringen nå. Finn årsaken og vilkårene i bilens anvisninger, og behold full kontroll selv.
Aktiv og passiv sikkerhet
Åpne som egen artikkelAktiv og passiv sikkerhet har ulike oppgaver, men virker sammen med førerens valg.
Aktiv sikkerhet
Bremser, styring, dekk, lys og støttefunksjoner hjelper med å unngå en ulykke. Effekten avhenger av tilstand, bruk og forhold.
Det er ikke nok at utstyret finnes. Et skadet dekk eller en tildekket sensor kan redusere funksjonen, og for høy fart kan bruke opp marginene.
Passiv sikkerhet
Bilbelte, kollisjonsputer, hodestøtter og bilens beskyttende konstruksjon skal begrense skade ved en hendelse. Riktig sittestilling og bruk er nødvendig.
Kollisjonsputen erstatter ikke beltet. Feil belteføring, løse gjenstander eller et bakovervendt barnesete foran aktiv airbag kan gi alvorlig fare.
Slik skal bilbeltet ligge
Legg hoftedelen lavt over hoftene og før skulderdelen over skulderen og skrått over brystet. Rett ut eventuelle vridninger og stram beltet inntil kroppen.

Beltet har klikket på plass over en tykk vinterjakke. Hva bør du kontrollere før du kjører?
Ta av eller åpne jakken slik at beltet kan ligge tett mot kroppen. Sjekk at beltet ligger flatt, lavt over hoftene og over skulderen. Klikket bekrefter bare at låsen er festet.
Utstyr og handling må passe sammen
Et system som forebygger skrens, og et belte som begrenser skade, har forskjellige oppgaver. Det ene gjør ikke det andre overflødig.
Sjekk utrustning og tilstand før turen, og behold fart, avstand og oppmerksomhet som passer trafikken.
Er et bilbelte først og fremst aktiv eller passiv sikkerhet?
Passiv sikkerhet: det begrenser skade ved en hendelse. Det hindrer ikke at kollisjonen oppstår.
Sikkerhetskontroll
Åpne som egen artikkelEn nyttig kontroll viser hva du faktisk har undersøkt, hva funnet betyr, og om turen kan gjennomføres.
Ta en systematisk runde
Undersøk dekk, synlige skader, lys, utsyn, passasjerer og last. Fra førerplassen kontrollerer du sittestilling, belte, varsler og nødvendig betjening.
Tilpass kontrollen til bilen, turen og kjente forhold. En tung last krever at vektgrenser, lastfordeling og dekktrykk også er avklart.
| Hva kontrollerer du? | Hvordan? | Hvilket funn krever tiltak? |
|---|---|---|
| Bremsepedal | Følg bilens kontrollprosedyre. Vurder pedalvandring — hvor langt pedalen beveger seg — og motstand. | Uvanlig langt eller synkende pedalutslag, eller tydelig endring fra vanlig funksjon: avklar feilen før turen. |
| Bremsevirkning | Prøv forsvarlig i lav fart på et egnet område med trafikklærer eller ledsager. | Svekket virkning eller tydelig trekking til siden må undersøkes før vanlig kjøring. |
| Bremselys | Aktiver pedalen. Se lysene med en hjelper eller egnet refleksjon. | Bremselys som ikke virker må utbedres. ABS-lampen kontrollerer ikke disse lysene. |
| Parkeringsbrems | Bruk bilens anvisning og kontroller at bilen står sikkert før du forlater den. | Hvis bilen ikke holdes sikkert, må funksjonen avklares. Ikke bruk trafikken som testområde. |
| Dekk | Mål mønster, se etter skader og kontroller trykket mot bilens tabell for dekk og last. | Bule, skade, utilstrekkelig mønster eller feil trykk krever relevant tiltak. |
| Styring | Vurder rattrespons og varsler etter bilens anvisninger. | Ny slark, tung styring eller endret respons må undersøkes. |
| Sikt og lys | Kontroller ruter, viskere, spyler og faktiske utvendige lys. | Mangelfull sikt eller nødvendige lys som ikke virker må ordnes før turen. |
- Funksjon
- Bruk metode som prøver det aktuelle punktet
- Konklusjon
- Ikke mer sikker enn kontrollen gir grunnlag for
En læringsmodell for sikkerhetskontroll, ikke en full kontrolliste eller godkjenning av en bil.
Velg en metode som prøver funksjonen
Trykk bremsepedalen og observer bremselysene bak. Kontroller dekktrykk med egnet måler og riktig tabell. Les nivå eller systemstatus ved de vilkårene instruksjonsboken krever.
Å se på en knapp eller en lampe er ikke alltid en funksjonsprøve. Fravær av feilvarsel må ikke erstatte en relevant kontroll.
Et funn må føre til en vurdering
Forklar hva du faktisk har funnet, og hva som fortsatt er usikkert. En lekkasje, ny bule i dekket eller endret bremserespons krever avklaring.
Førerens ansvar gjelder også under turen. En tidligere verksted- eller EU-kontroll fritar deg ikke fra å reagere på nye feil.
Du krysser av lyskontrollen, men oppdager at ett bremselys ikke virker. Hva gjenstår?
Vurder funnet og sørg for nødvendig tiltak før videre kjøring. Avkryssingen registrerer kontrollen, men godkjenner ikke feilen.
Prøv regelen i en ny situasjon
Forklar kontrollen i tre ledd: Hva undersøkte jeg? Hva fant jeg? Hva må jeg gjøre med funnet? Å si «bremsene er kontrollert» er mindre nyttig enn å beskrive metode og resultat.
Et eksempel er bremselys: aktiver pedalen, observer lysene bak, og vurder om de virker. ABS-lampens selvtest undersøker en annen funksjon. Lær utførelsen på bilen du bruker med trafikklærer eller ledsager; teksten her gir grunnlaget for å forstå kontrollen.
Bilen er nylig EU-godkjent, men trekker nå tydelig til én side ved bremsing. Hva sier den tidligere godkjenningen om det nye funnet?
Den avgjør ikke om den nye feilen er forsvarlig. Beskriv endringen, stans forsvarlig og få bremsefeilen avklart før vanlig kjøring. En datert kontroll erstatter ikke førerens vurdering på dagens tur.
Personer, vognkort og last
4 artikler
Passasjerer, bilbelte og barneseter
Åpne som egen artikkelTillatt antall personer, riktig beltebruk og egnet barnesete er forskjellige deler av kontrollen.
Personantall og ansvar
Bilens godkjente antall sitteplasser og vektgrenser setter grenser for passasjerene. Vanlig klasse B omfatter personbil med høyst åtte passasjerer i tillegg til føreren.
Føreren har ansvar for at passasjerer under 15 år bruker påbudt sikringsutstyr. At et barn sitter stille eller turen er kort, erstatter ikke riktig sikring.
Lovkrav: størrelse, utstyr og ansvar
Bruk et godkjent barnesete som passer barnets høyde og vekt, og som kan monteres i bilen. Følg både bilens og setets anvisninger.
| Situasjon | Krav |
|---|---|
| Barn under 135 cm | Godkjent sikringsutstyr tilpasset barnet. |
| Barn mellom 135 og 150 cm | Godkjent sikringsutstyr når det er tilgjengelig i bilen. |
| Passasjer under 15 år | Føreren har ansvar for at påbudt sikringsutstyr brukes. |
| Bakovervendt sete i forsetet | Forbudt foran aktiv frontairbag. Kontroller deaktivert status og tillatt plassering. |
Riktig belteføring i beltestol
Beltestolen er et barnesete som hjelper bilens trepunktsbelte å ligge riktig. Skulderdelen skal ligge over skulderen og brystet; hoftedelen skal ligge lavt over hoftene, ikke magen. Beltet skal være stramt, flatt og tett mot kroppen.
Før beltet etter beltestolens anvisninger. Ikke legg det under armen eller bak ryggen. Åpne eller ta av tykke ytterklær så beltet ligger tett. Et sete med innebygd sele må brukes etter sine egne anvisninger.
- Skulderbeltet
- Over skulderen og brystet
- Hoftebeltet
- Lavt over hoftene, ikke magen
Beltet skal ligge tett og uten vridning. Skulderdelen skal ikke legges under armen eller bak ryggen. Følg beltestolens anvisning for belteføring og kontroller plasseringen når barnet er spent fast.
Airbag og bakovervendt sete
Airbag er en kollisjonspute som blåses opp ved en kollisjon. Et bakovervendt barnesete i forsetet må ha frontairbagen deaktivert. Kontroller bilens statusvisning og at både bil og barnesete tillater plasseringen.
- Farlig kombinasjon
- Bakovervendt stol og aktiv frontairbag
- Før forsetet brukes
- Kontroller at airbagen er deaktivert
En bakovervendt barnestol skal ikke brukes foran en aktiv airbag. Følg bilens og barnestolens bruksanvisninger for tillatt plassering og deaktivering. Illustrasjonen viser hvorfor stolens plassering må vurderes sammen med airbagstatus. Kombinasjonen med aktiv airbag må unngås; airbagen må være deaktivert før denne plasseringen brukes.
Et bakovervendt barnesete skal brukes foran. Hva må du kontrollere?
At frontairbagen faktisk er deaktivert, og at bilens og barnesetets anvisninger tillater monteringen. Følg også vilkårene for barnets størrelse.
Anbefalinger utover lovens høydegrenser
| Valg | Anbefaling |
|---|---|
| Kjøreretning på barnesetet | Bakovervendt så lenge som mulig, helst til barnet er minst fire år. |
| Barn foran aktiv airbag | Barn under 140 cm bør ikke sitte foran aktiv frontairbag. Dette rådet kommer i tillegg til forbudet for bakovervendt sete. |
Vognkort og tekniske grenser
Åpne som egen artikkelVognkortet viser bilens godkjente data. Førerkortet og den aktuelle turvekten må vurderes i tillegg.
Teknisk del og eierdel
Del 1 er den tekniske delen og skal oppbevares i kjøretøyet. Del 2 er eierdelen og bør oppbevares sikkert atskilt fra bilen.
Finn opplysningene for den aktuelle bilen og hengeren. I Norge er kopi av vognkortet tilstrekkelig for en norskregistrert tilhenger.
Tillatt vekt og vekten nå
Tillatt totalvekt er en godkjent øvre grense. Aktuell totalvekt er hva kjøretøyet faktisk veier nå, med personer, utstyr og last.
I eksempler som oppgir egenvekt med fører er føreren allerede tatt med i denne verdien. Ikke tell vedkommende en gang til, og ikke glem annet utstyr som ikke er med i utgangsvekten.
| Begrep | Betydning |
|---|---|
| Tillatt totalvekt | Den godkjente øvre grensen i vognkortet. Den endres ikke når du tar ut bagasjen. |
| Aktuell totalvekt | Det kjøretøyet faktisk veier på denne turen, med personer, utstyr og last. |
- Tillatt
- Godkjent grense
- Aktuell
- Hva kjøretøyet faktisk veier nå
Egen teknisk tabell med fiktive verdier, ikke et offentlig vognkort. Kontroller også merknader, aksellast, kobling og førerrett.
Bil, tilhenger og vogntog
Et vogntog er bilen og tilhengeren som én kombinasjon. Aksellast er vekten som hviler på én aksel, altså hjulparet foran eller bak på en vanlig personbil. Totalvekten kan være innenfor grensen selv om for mye vekt hviler på bakakselen.
F.2 angir tillatt totalvekt, F.3 tillatt vogntogvekt, O.1 tilhengervekt med brems og O.2 uten brems i den tekniske felttabellen. Les også eventuelle merknader og andre begrensninger.
En enkelt ledig vektmargin gir ikke hele svaret. Kontroller førerrett, bilens og hengerens grenser samt aksellast, kobling og øvrige vilkår.
O.1 sier 1500 kg. Hvilke opplysninger mangler for å godkjenne en henger med vanlig klasse B?
Førerrettens krav til tillatte totalvekter, hengerens vognkort og aktuell vekt, samt vogntoggrensen og øvrige tekniske grenser. O.1 er bare én av dem.
Husk dette
- Skill vognkortets godkjente grense fra vekten på dagens tur.
- Kontroller både førerretten og kjøretøyenes tekniske grenser.
- Totalvekt alene sier ikke om akslene eller koblingen er for tungt belastet.
Last, aksellast og taklast
Åpne som egen artikkelFinn den laveste av grensene for bil, tak, stativ og boks, og trekk fra egenvektene som inngår i hver grense. Fordel og sikre lasten før kjøring. Også små løse gjenstander kan skade noen ved bråbremsing.
Nyttelast og aksellast
Nyttelast er kapasiteten til personer, bagasje og utstyr utover den oppgitte egenvekten. Aksellast er vekten som hviler på hjulene på én aksel. Se om føreren allerede er med i oppgitt egenvekt, så du ikke teller vedkommende to ganger. Kontroller også hvor lasten ligger.
Personer, bagasje og ekstra utstyr bruker bilens vektmargin. Sammenlign aktuell vekt med tillatt totalvekt og kontroller at aksellastene også er innenfor grensene.
Tung last langt bak kan overbelaste bakakselen selv om totalvekten er lovlig. Flytt og fordel lasten etter bilens anvisninger.
Totalvekt og aksellast i samme kontroll
Tabellen viser oppdiktede kontrollverdier for en lastet personbil. Føreren, passasjerene og bagasjen er med i de målte vektene.
| Kontroll | Målt vekt | Tillatt vekt |
|---|---|---|
| Foraksel | 860 kg | 1 050 kg |
| Bakaksel | 1 170 kg | 1 100 kg |
| Hele bilen | 2 030 kg | 2 100 kg |
Bilen veier 70 kg mindre enn tillatt totalvekt. Kan den kjøres med denne lastfordelingen?
Bakakselen er 70 kg over sin grense: 1 170 − 1 100 = 70 kg. Fordel om eller ta ut last etter bilens anvisninger, sikre lasten og kontroller vektene på nytt. Både totalvekten og vekten på hver aksel må være innenfor grensene.
Takboks har flere grenser
Bilens takgrense omfatter lasten på taket, normalt også stativ og boks. Stativ og boks har egne grenser som må kontrolleres med sine definisjoner.
Tyngdepunkt beskriver hvor bilens vekt er samlet sett. Tung last på taket flytter tyngdepunktet opp og påvirker hvordan bilen oppfører seg i svinger. Stor plass i boksen betyr ikke at vektgrensene er høye.
| Del | Plass til innhold |
|---|---|
| Tak: 75 kg inkludert stativ og boks | 75 − 5 − 15 = 55 kg |
| Stativ: 60 kg oppå stativet | 60 − 15 = 45 kg |
| Boks: 50 kg innhold | 50 kg |
| Alle tre krav må være oppfylt | Laveste grense er 45 kg innhold. |
- Takets grense
- 75 − 5 − 15 = 55 kg innhold
- Stativets grense
- 60 − 15 = 45 kg innhold
- Boksens egen grense
- 50 kg innhold
- Laveste grense bestemmer
- Høyst 45 kg innhold
Fiktivt regneeksempel. Grensenes omfang er uttrykkelig definert for denne oppgaven; kontroller anvisningene for ekte utstyr.
Plasser lavt og sikre mot bevegelse
Plasser tung bagasje lavt og mot seteryggen i bagasjerommet, og bruk egnede festepunkter. Ikke la gjenstander ligge løst på hattehyllen.
En presenning beskytter eller dekker lasten, men er ikke automatisk tilstrekkelig til å hindre at tung last flytter seg ved bremsing eller sving.
Tak, stativ og boks gir innholdsgrenser på 55, 45 og 50 kg. Hvor mye kan du pakke i boksen?
Høyst 45 kg. Du må oppfylle alle tre grenser, og stativet er den begrensende delen i denne kombinasjonen.
Husk dette
- Fordel tung last lavt og sikre den mot bevegelse.
- Kontroller totalvekt og aksellast hver for seg.
- På taket bestemmer den laveste relevante grensen etter at egenvektene er trukket fra.
Utstikkende last og merking
Åpne som egen artikkelSynlig merking gjør ikke en ellers uforsvarlig eller ulovlig transport lovlig.
Foran og bak er ikke samme terskel
Gods som stikker ut foran kjøretøyet, eller mer enn 1,00 meter bak, skal merkes ytterst. Vanlig merking har vekslende rødt og hvitt, med reflekterende rødt materiale og minst 250 cm² synlig areal fra alle sider.
Ved tilfeldig transport åpner forskriften for annen tydelig merking. Det fritar ikke fra at merkingen må være synlig. I mørke eller usiktbart vær krever gods mer enn én meter bak også rød lykt synlig bakover og til sidene.

- Gitt i eksemplet
- Lasten stikker 1,2 meter ut bak tilhengeren
- Bak
- Mer enn 1,00 m utløser lengdemerking
- Mørke / dårlig sikt
- Også rød lykt ved utstikk mer enn 1,00 m bak
Situasjonsillustrasjon med oppgitt utstikk, ikke målestokk. Mål fra tilhengerens bakre ende til lastens ytterste ende. Merking erstatter ikke sikring; merkingens areal, refleks og lykt må følge forskriften.
Bredde og tillatelse
For transporter med bredde inntil 2,55 meter inkludert gods kreves tillatelse fra Vegvesenet hvis godset stikker mer enn 15 cm utenfor sidene, eller mer enn 1,00 meter foran. Særregler gjelder blant annet båttransport.
Gods som strekker seg 15 cm eller mer utenfor sidene skal merkes foran og bak etter egne krav. Side- og lengdemerking har ulike regler; se § 3-4 ved en konkret transport.
Kontroller transporten som helhet
Vurder sikring, utsyn, kjennemerke, lykter og svingområdet. En lang gjenstand kan slå ut til siden ved sving selv om den peker rett bak ved stillstand.
Kontroller også tillatt lengde, bredde og andre vilkår for kjøretøy og vei. Hvis du er usikker på tillatelse eller forsvarlig utførelse, avklar dette før transporten.
Lasten stikker 80 cm bak bilen. Hva må du kontrollere utover terskelen for særskilt merking bak?
Sikring, dimensjoner og om last skjuler utsyn, lykter eller skilt. Mindre utstikk opphever ikke de øvrige kravene.
Tilhenger: førerrett, last og kjøring
4 artikler
Tilhenger og 750-kilosregelen
Åpne som egen artikkelBegynn med førerkortklassen og vognkortets godkjente vekter. Lite last endrer ikke denne beregningen.
Vanlig klasse B: to alternativer
For en vanlig personbil med tillatt totalvekt inntil 3 500 kg kan du med klasse B trekke en henger med tillatt totalvekt inntil 750 kg. Kombinasjonens tillatte totalvekter kan da til sammen bli 4 250 kg.
Er hengerens tillatte totalvekt over 750 kg, må summen av bilens og hengerens tillatte totalvekter være høyst 3 500 kg for vanlig klasse B.
Det avgjørende er hengerens tillatte totalvekt. I begge tilfeller må også bilens og hengerens tekniske grenser være oppfylt.
| Situasjon | Vurdering |
|---|---|
| Bilen har tillatt totalvekt 3 000 kg. Hengeren har tillatt totalvekt 750 kg. | Hengeren er innenfor 750-kilosregelen for B, selv om summen er 3 750 kg. |
| Samme bil. Hengeren har tillatt totalvekt 800 kg. | Nå er hengeren over 750 kg. Summen er 3 800 kg, og vanlig B er ikke tilstrekkelig. |
- Bil · tillatt totalvekt
- 3 500 kg
- Tilhenger · tillatt totalvekt
- 750 kg
Fiktivt eksempel. Tallene gjelder førerretten; tekniske grenser må kontrolleres i tillegg.
Ikke bytt ut tillatt vekt med dagens last
En tom henger beholder samme tillatte totalvekt i vognkortet. Førerretten blir ikke utvidet av at du legger mindre last i hengeren.
Skill derfor mellom spørsmålet «har jeg førerrett?» og «tåler denne bilen den faktiske vekten?». Begge må være oppfylt.
B96 og BE
B kode 96 gir adgang til en kombinasjon med tillatte totalvekter inntil 4 250 kg. Standard BE gir større tilhengermuligheter med hengerens tillatte totalvekt inntil 3 500 kg.
Bilens tekniske grenser gjelder fortsatt. Eldre førerkort og særlige koder kan ha andre rettigheter; sjekk det konkrete førerkortet.
Er en henger med tillatt totalvekt nøyaktig 750 kg omfattet av den første B-regelen?
Ja. Grensen er inntil 750 kg. Bilens tekniske kapasitet må likevel passe.
Husk dette
- Les tillatt totalvekt i begge vognkort før du vurderer førerretten.
- Henger inntil 750 kg har en egen B-regel; over 750 kg gjelder 3 500-kilosgrensen for summen med vanlig B.
- At hengeren er tom, endrer ikke førerkortregelen.
Prøv regelen i en ny situasjon
Ta førerretten og bilens tekniske kapasitet som to separate kontroller. For vanlig B og henger over 750 kg bruker du summen av de tillatte totalvektene. Du bruker ikke bare det kombinasjonen veier på turen.
En tom henger kan derfor være teknisk lett nok for bilen, men likevel falle utenfor førerretten. Tilsvarende kan en førerrett som passer, ikke gjøre en for tung faktisk last tillatt.
Bilen har tillatt totalvekt 2 300 kg og hengeren 1 400 kg. Hengeren er tom og de tekniske grensene er oppfylt. Holder vanlig B uten kode 96 for denne personbilkombinasjonen?
Nei. Hengeren er over 750 kg, og 2 300 + 1 400 = 3 700 kg i tillatte totalvekter, over 3 500 kg. Tom last endrer ikke den summen. En annen førerrett må være avklart før turen.
Tilhenger: faktisk vekt og bilens grenser
Åpne som egen artikkelLovlig førerrett er bare første kontroll. Bruk aktuell bilvekt og hengerens aktuelle vekt mot de tekniske grensene.
Med og uten brems
Bilens O.1 gjelder henger med brems, O.2 henger uten brems. Bruk riktig felt og kontroller hengerens egen tillatte totalvekt.
En lav faktisk vekt kan være relevant for tekniske grenser. Den endrer fortsatt ikke de tillatte totalvektene som førerkortregelen bygger på.
Vogntoget har en samlet grense
Vogntogmargin er hvor mye av kombinasjonens tillatte vekt som er igjen når bilens aktuelle vekt er trukket fra. Mer last i bilen kan derfor gi mindre plass til vekt i hengeren.
Vogntogvekten begrenser bil og henger samlet. En tungt lastet bil kan derfor redusere hvor mye henger du kan trekke, selv om O.1 isolert er høyere.
I en oppgave med oppgitte aktuelle totalvekter kan ledig vogntogmargin regnes som F.3 minus aktuell bilvekt. Kontroller i tillegg de øvrige relevante grensene.
Bare bilens aktuelle vekt er endret. Tallene avgjør disse to grensene; førerrett, hengerens totalvekt, aksellast og koblingsgrenser må også kontrolleres.
| Situasjon | Vurdering |
|---|---|
| F.3 er 3 600 kg, O.1 er 1 500 kg, og bilen veier 2 000 kg nå. | Vogntoget gir 1 600 kg margin. O.1 begrenser hengerens aktuelle vekt til 1 500 kg. |
| Samme grenser, men bilen veier 2 200 kg nå. | Vogntoget gir bare 1 400 kg margin. Denne grensen er nå strengere enn O.1. |
- Bil · aktuell totalvekt
- 2 200 kg
- Maks. vogntog / tilhenger med brems
- 3 600 / 1 500 kg
Fiktive tekniske verdier. Vogntogvekt gjelder bil og tilhenger samlet. Førerrett må sjekkes separat.
Laveste relevante grense
Kuletrykk er den nedoverrettede belastningen tilhengeren legger på bilens tilhengerkule. Den påvirker belastningen på bilen. Kontroller tillatt kuletrykk, aksellast og øvrige koblingsgrenser etter definisjonene og merknadene for den konkrete kombinasjonen.
Vegvesenets tilhengerkalkulator hjelper med registrerte data og førerkortklasse. Den erstatter ikke kontroll av faktisk last, tilstand og sikring på turen.
Bilen veier 2200 kg på turen. F.3 er 3500 kg og O.1 er 1500 kg. Hva gir disse to grensene for hengerens aktuelle vekt?
Vogntoggrensen gir 3500 − 2200 = 1300 kg. Den er strengere enn O.1 på denne turen. Førerrett, hengerens og øvrige tekniske grenser må også kontrolleres.
Husk dette
- Førerretten kontrolleres med tillatte totalvekter; teknisk kapasitet må også vurderes med aktuell last.
- Kontroller riktig tilhengervekt med eller uten brems og kombinasjonens vogntoggrense.
- Det er den strengeste relevante grensen som begrenser turen.
Prøv regelen i en ny situasjon
Når vogntoggrensen er kjent, trekk den aktuelle bilvekten fra denne for å finne hvor mye som gjenstår til hengeren. Sammenlign med bilens trekkgrense for henger med eller uten brems. Den laveste relevante grensen begrenser turen.
Ikke bland regningen med førerretten. Her er det de faktiske vektene med personer og last som må passe innenfor tekniske grenser. Hengerens egen totalvektgrense, aksellaster, kuletrykk og øvrige vilkår må også kontrolleres.
I et eget eksempel er vogntoggrensen 3 500 kg og O.1 1 600 kg. Bilen veier 2 100 kg på turen. Kan hengeren veie 1 600 kg bare fordi det står i O.1?
Nei. 3 500 − 2 100 = 1 400 kg gjenstår innenfor vogntoggrensen, lavere enn O.1 på 1 600 kg. Ved 1 600 kg ville vogntoget veie 3 700 kg. Førerretten og hengerens egne grenser må avklares i tillegg.
Tilhenger: lastfordeling, nyttelast og sikring
Åpne som egen artikkelTilhengerens last påvirker både aksel, kobling og trekkbil. Et trekk over lasten er ikke det samme som sikring.
Nyttelast og aktuelle vekter
Trekk hengerens egenvekt fra tillatt totalvekt for å finne den nominelle nyttelasten i en oppgave. Ekstra utstyr som ikke er med i egenvekten bruker også av marginen.
Beregn så hva den konkrete kombinasjonen tillater. Tilhengerens nyttelast er ikke en garanti for at bilen kan trekke den når hengeren er full.
- Tillatt totalvekt
- 750 kg
- Målt vekt med dagens last
- 480 kg
Oppdiktet regneeksempel. Figuren viser ikke lastens virkelige vekt. Andre vektgrenser må også kontrolleres.
Aksel og kuletrykk
Plasser tung last lavt og fordel den etter hengerens anvisninger. For mye vekt langt bak kan gi for lite eller negativt kuletrykk og dårlig stabilitet.
Bruk grensene for bil, tilhenger og kobling. Det finnes ikke ett universelt kuletrykk i kilo som passer enhver kombinasjon.
- Visning
- Hengeren sett ovenfra
- Kontroll
- Lastfordeling, aksellast og kuletrykk
Plasseringen er en situasjon som skal vurderes, ikke en anbefalt lasting. Kuletrykk kan ikke leses fra tegningen.
Surring og dekking har ulike oppgaver
Sikre lasten med egnet utstyr og festepunkter så den ikke glir, velter eller faller av ved bremsing og sving. Kontroller stropper og feste.
En presenning kan hindre løst materiale i å blåse av, men kan ikke uten videre holde tunge gjenstander på plass. Kontroller sikringen igjen når det er nødvendig underveis.
Hengeren har 400 kg nyttelast igjen, men bilens vogntoggrense gir bare 150 kg margin. Hvor mye kan du legge til før andre grenser vurderes?
Høyst 150 kg etter disse to grensene. Kontroller også tilhengervekt, aksellast, kuletrykk og førerrett og sikre lasten riktig.
Tilhenger: kobling, kontroll og kjøring
Åpne som egen artikkelFør turen kontrollerer du at koblingen er låst, støttehjulet er i kjørestilling, og kontakt, lys og eventuell sikkerhetswire er riktig tilkoblet. Kontroller også dekk, last og bremser etter utstyrets anvisninger.
Kobling og utstyr
Fest koblingen etter anvisningene og kontroller at den er riktig låst. Koble eventuell sikkerhetswire og elektrisk kontakt riktig, og sett støttehjulet i kjørestilling.
At lysene virker, bekrefter ikke at den mekaniske koblingen er låst. Kontroller også last, hjul, dekk og bremser etter den konkrete hengerens utstyr.
- Ved koblingen
- Kuletrykk
- Over hjulene
- Aksellast
Prinsippskisse: lasten påvirker både akselen og trykket på kulen. Bruk kjøretøyets verdier og kontroller fordelingen.
Lys, utsyn og fart
Kontroller blinklys, baklys og bremselys på hengeren og at du har nødvendig utsyn. Bruk speil som passer kombinasjonen.
Vanlig høyeste fart for bil med tilhenger er 80 km/t. Tempo 100 krever godkjenning og at både bilen og kombinasjonen oppfyller vilkårene. Lavere skiltet grense og forholdene kan kreve lavere fart.
Plass, bremsing og rygging
Ta hensyn til lengde, bredde, last og endret kjøreegenskap ved sving og bremsing. Bakhjul og overheng følger ikke alltid trekkbilens spor.
Ved rygging må du ha oversikt og vike for andre. Bruk hjelp eller gå ut og undersøk når sikten ikke er tilstrekkelig; ikke la hengeren skjule personer bak.
Hengerens lys virker etter at kontakten er satt i. Hvilke kontroller gjenstår før kjøring?
Mekanisk kobling og låsing, wire, dekk, bremser, last og utsyn. En fungerende lyskontakt bekrefter bare deler av kontrollen.
Væsker, energi og bremsevirkning
2 artikler
Motorolje, væsker og driftssikkerhet
Åpne som egen artikkelFølg bilens vilkår for måling og etterfylling. Et normalt nivå er ikke en full kontroll av systemet.
Motorolje
Mål oljenivå etter instruksjonsbokens vilkår, for eksempel med bilen plant og riktig ventetid eller temperatur. Enkelte biler bruker elektronisk måling.
Bruk riktig oljespesifikasjon og mengde. Verken for lavt eller for høyt nivå er ønskelig. Ikke behandle et oljetrykkvarsel som en vanlig påminnelse om å fylle olje.
- Oppgavens melding
- Lavt oljetrykk under kjøring
- Vurdering
- Stans trygt og følg instruksjonsboken
Egen forenklet symboltegning. Ikke alle biler viser samme symbol; les meldingen og bilens instruksjonsbok.
Kjølevæske og bremsevæske
Kjølevæske hjelper med temperaturkontroll. Følg anvisningene for nivå og type; et varmt system kan ha trykk og gi skåldingsfare hvis det åpnes feil.
Bremsevæske er del av bremsesystemet. Lavt nivå eller lekkasje må vurderes som et mulig funksjonsproblem, ikke bare en beholder som skal toppes opp uten forklaring.
Spylervæske og energi
Spylervæsken skal passe temperaturen og hjelpe med utsyn. Påfylling av riktig væske er noe annet enn å kontrollere at spyler og viskere faktisk virker.
Planlegg drivstoff eller batterienergi med margin for rute, vær og avvik. En estimert rekkevidde er ikke en garanti for at du når fram.
Oljenivået er normalt, men oljetrykkvarselet blir tent under kjøring. Hvilken opplysning styrer tiltaket?
Trykkvarselet og bilens anvisninger. Mengde og trykk er ulike forhold; normalt nivå gjør ikke et trykkvarsel ufarlig.
Elbil og regenerativ bremsing
Åpne som egen artikkelElbilen kan bruke motoren til å bremse og lade. Du må være forberedt på at denne virkningen endres.
Fra bevegelse til batterienergi
Regenerering betyr at bilen henter tilbake noe energi når farten reduseres. Elmotoren arbeider da som generator: den lager elektrisk energi av bevegelsen og sender energi tilbake til batteriet.
Vanlige friksjonsbremser bruker bremseklosser mot skiver eller tilsvarende deler for å redusere farten. De omdanner bevegelsesenergi til varme. Regenerering gir noe energi tilbake, men noe går fortsatt tapt, og de vanlige bremsene må fungere.
- Regenerering
- Noe bevegelsesenergi tilbake til batteriet
- Bremsebehov
- Friksjonsbremser må også fungere
Forenklet energiflyt, ikke en måling av virkningsgrad. Funksjon og blanding med vanlige bremser varierer med bil og tilstand.
Batteri og temperatur påvirker
Et fullt batteri kan ha mindre kapasitet til å ta imot energi. Lav eller høy batteritemperatur kan også begrense regenereringen; konkrete vilkår varierer med bilen.
Da kan bilen redusere farten mindre enn du er vant til når du slipper gasspedalen. Vurder status og bruk bremsepedalen når nødvendig.
Pedal, modus og parkering
Bremsepedalen kan bruke både regenerering og friksjonsbremser i samme bil. Ikke anta at enhver pedalbremsing bare er én av delene.
Ettpedalsfunksjon og holdestøtte varierer med modell og innstilling. Kontroller parkeringen etter anvisningene; det å ha stanset er ikke alene det samme som å ha sikret bilen mot rulling.
Etter fullading bremser bilen mindre ved gasslipp enn vanlig. Hvordan tilpasser du deg?
Bruk bremsepedalen etter trafikkens behov og behold margin. Fullt batteri kan begrense energien som tas imot ved regenerering.
Husk dette
- Regenerering kan redusere farten og gi energi tilbake til batteriet.
- Fullt eller kaldt batteri kan gi mindre regenerering, avhengig av bilen.
- Vær klar til å bruke bremsepedalen; gasslipp gir ikke alltid samme bremsing.
En tom tilhenger
Bilen har tillatt totalvekt 2 400 kg og tilhengeren 1 200 kg. Tilhengeren er tom. Er vanlig klasse B nok?
Se vurderingen
Nei. Tilhengeren er over 750 kg, og summen av tillatte totalvekter er 3 600 kg. Det er de tillatte totalvektene som brukes i denne førerkortregelen. Tom last endrer ikke summen.
Situasjonseksempel · en lånt bil
Du oppdager en alvorlig feil på bremsene. La bilen stå og få feilen undersøkt, selv om eieren mener at den kan kjøres.
Kort repetisjon
Bruk dette som huskeliste etter artiklene. Åpne den samlede forklaringen over når du trenger eksempler og begrunnelser.
Er bilen klar for turen?
Kontroll før turen
Tilpass sete og speil. Sørg for klar sikt og fjern is som begrenser utsynet. Vurder dekk, lys, last og kjente feil. Endret bremsevirkning eller unormal styring må undersøkes; en tillatelse fra eieren fritar ikke føreren for ansvar.
Dekk og veigrep
Personbildekk har krav til mønsterdybde: minst 1,6 mm i sommerperioden og 3 mm i vinterperioden. Du må i tillegg ha tilstrekkelig veigrep hele året. Føret kan derfor kreve vinterutrustning utenfor de vanlige datoene. Kontroller trykket etter bilens anbefalinger.
Lys
Dagslys foran betyr ikke nødvendigvis at baklysene er på. Kontroller dette i tunnel og ved dårlig sikt. Fjernlys skal ikke blende andre. Nærlys og tåkelys foran skal ikke brukes samtidig.
En konkret sikkerhetskontroll
Finn først bilens instruksjonsbok og aktuelle verdier. Kontroller dekkenes tilstand, mønster og anbefalt lufttrykk for lasten. Se etter skader og lekkasjer. Kontroller sikt, speil, vindusviskere og spylervæske. Sjekk at lysene virker; bruk en hjelper eller en egnet refleksjon til bremselysene. Kontroller at belter fungerer og last er sikret. Vurder bremser og styring med bilens anbefalte kontrollmetode på et trygt sted. Kunne forklare både hvordan du kontrollerer, hva en feil kan bety, og hva du gjør med den.
Dekktrykk før og etter lasting
Lufttrykket som er anbefalt for bilen, kan være forskjellig ved liten og stor belastning. Finn riktig verdi i bilens anvisninger og mål slik produsenten beskriver. Et visuelt pent dekk kan ha feil trykk. Mønsterdybde, skader, alder, trykk og føre må vurderes sammen; lovens minimum for mønster er ikke en garanti for godt veigrep.
Kjetting og vinterutrustning
Kjetting på personbil: behov og ansvar
Kjetting kan gi ekstra grep på snø og is. Det avgjørende er likevel om bilen har tilstrekkelig veigrep under forholdene du skal kjøre i. For personbil med tillatt totalvekt høyst 3 500 kg gjelder ikke tungbilens generelle krav om å ha med kjetting. Dette fritar deg ikke fra å velge vinterutrustning etter føret. Kravet til grep gjelder hele året. Statens vegvesen understreker at sommerdekk ikke skal brukes på is og snø. En kjetting som bare ligger i bagasjerommet, forbedrer ikke grepet.
Kjettingen må passe bilen og hjulene
Kontroller bilens instruksjonsbok før du kjøper eller monterer kjetting. Utstyret må passe bilmodellen og dekk- og felgdimensjonen, og ha nødvendig klaring til bremser, fjæring og karosseri. Riktig dekkstørrelse alene er derfor ikke nok. Følg bilens anvisning om hvilke hjul som skal ha kjetting, også ved firehjulstrekk. Dersom anvisningen ikke tillater kjetting med hjulene dine, må du finne en godkjent løsning før turen.
Monter på et trygt sted og kontroller festet
Planlegg et trygt sted å stanse før den vanskelige strekningen. Sikre bilen mot rulling og følg utstyrets monteringsanvisning. Kjettingen skal ligge riktig og være strammet slik produsenten beskriver. Kontroller og etterstram under bruk etter anvisningen; det er ikke nok at kjettingen så riktig ut før bilen begynte å rulle. En generell tegning erstatter ikke monteringsanvisningen til det konkrete utstyret.
Kjør rolig og ta av kjettingen når føret endres
Overhold både bilens og kjettingprodusentens begrensninger, og velg lavere fart når forholdene krever det. Det finnes ikke én anbefalt kjettingfart som gjelder alle biler og alt utstyr. Kjetting kan endre kjøreegenskapene; unngå brå manøvrer. Unødvendig kjøring på bart underlag sliter på dekk og kjetting. Stans trygt og vurder å ta av utstyret når snø- eller isdekket opphører. Ekstra grep er ikke en garanti for trygg fart eller kort stopplengde.
Snø, is og utsyn før turen
Rene ruter er mer enn et lite kikkehull
Du skal ha tilstrekkelig utsyn til alle sider. Snø, is og dugg skal ikke hindre sikten eller virke forstyrrende. Fjern det som hindrer utsynet gjennom rutene, og kontroller speilene før turen. Et lite ryddet felt foran føreren er ikke nok hvis resten av sikten fortsatt er blokkert. Avriming og avdugging kan hjelpe, men du må kontrollere resultatet før bilen beveger seg. En varm kupé beviser ikke at rutene er klare.
Snø på tak og panser kan bli en fare
Snø på taket, panseret eller bakluken kan løsne under kjøring. Snø fra egen bil kan dekke din sikt eller blåse mot trafikanter bak deg. At frontruten er ren, løser derfor ikke problemet med snø på resten av bilen. Fjern snø og is som kan løsne før turen, i stedet for å vente på at fart eller bremsing skal gjøre jobben.
Gå rundt bilen før du setter deg inn
Kontroller også lykter, speil og kjennemerker. Lys som er slått på, må være synlige; et tildekket registreringsskilt skal ryddes. Rengjør aktuelle kameraer, sensorer og luftinntak etter bilens anvisninger. Førerstøtte erstatter ikke eget utsyn. Rydd karosseriet først og sjekk rutene og lysene til slutt, slik at snø du nettopp børstet ned, ikke blir liggende foran dem. Kontrollen gjelder den ferdig ryddede bilen, ikke bare at du har brukt en kost.
Sikten må holdes god under hele turen
Snøvær, slaps og dugg kan redusere utsynet igjen. Bruk viskere, spyler, avdugging og avriming slik bilen beskriver, og ha spylervæske som passer temperaturen. Dersom du ikke får god nok sikt, må du finne et trygt sted å stanse og rette problemet før videre kjøring. Kontroller bilen på nytt etter et stopp hvor snø har samlet seg. En kontroll før avreise er ikke en garanti for resten av turen.
Varsler og sikkerhetssystemer
Instrumentpanel: indikator eller feil?
Lær symbolene i instruksjonsboken til bilen du kjører. Noen lamper viser en valgt funksjon; andre varsler en feil. Flere lamper tennes ved start som en selvtest. En lampe som ikke slukker som forventet, eller et varsel som oppstår under kjøring, må vurderes etter bilens instruksjoner. Et varsel om lavt oljetrykk er noe annet enn en servicepåminnelse. Farge alene er ikke en diagnose. Ved mulig alvorlig feil: kom deg til et trygt stoppested og avklar feilen før videre kjøring.
ABS og stabilitetskontroll
ABS motvirker hjullåsing ved bremsing. Stabilitetskontroll, kalt ESC eller ESP, kan bremse enkelte hjul for å motvirke at bilen skrenser. Systemene løser forskjellige problemer. De kan ikke skape mer friksjon enn dekk og føre tillater. Tilpass derfor fart og avstand også i en bil med førerstøtte. Lær hvordan bilens egne varsler skiller mellom inngrep, utkoblet funksjon og feil.
Bremser og styring: hva skal du oppdage?
En pedal som siger unormalt, endret pedalvandring, skjev bremsing eller ny ulyd kan tyde på feil. Ny slark, tung styring eller et kjøretøy som trekker til én side må også undersøkes. Du skal ikke bruke en tur i trafikken til å finne ut om en mistenkt alvorlig feil er ufarlig. En EU-godkjenning beskriver kontrollen på et tidspunkt; den fritar ikke føreren fra å kontrollere dagens tilstand.
Førerstøtte: kjenn funksjonen og begrensningene
Adaptiv fartsholder kan regulere fart og avstand til kjøretøy som systemet registrerer. Filvarsling og styrestøtte kan hjelpe med plasseringen. Automatisk nødbrems kan gripe inn i enkelte farlige situasjoner. Funksjonene har ulike vilkår og begrensninger; de er ikke en samlet garanti for at bilen oppdager alt. Les instruksjonsboken, kontroller innstillinger og varsler, og vær klar til å gripe inn. Skitt, snø, dårlig sikt eller uklare feltmarkeringer kan påvirke enkelte sensorer og funksjoner.
Aktiv og passiv sikkerhet
Aktiv sikkerhet bidrar til å unngå eller redusere risikoen for en ulykke. Bremser, dekk, ABS og stabilitetskontroll er eksempler. Passiv sikkerhet skal begrense skade når en ulykke skjer, blant annet bilbelter, kollisjonsputer og bilens beskyttende konstruksjon. Systemene virker sammen. En kollisjonspute erstatter ikke beltet, og ABS skaper ikke ekstra friksjon mellom dekk og vei.
Regenerativ bremsing er ikke hele bremsesystemet
I mange elbiler kan motoren virke som generator når bilen bremser, slik at noe energi tilbakeføres til batteriet. Hvor sterk denne bremsingen er, kan variere med bil, innstilling, batterinivå og temperatur. Ikke anta at bilen bremser like sterkt hver gang du slipper gasspedalen. Følg instruksjonsboken, behold avstand og vær klar til å bruke bremsepedalen. At regenereringen fungerer, dokumenterer ikke alene tilstanden til de vanlige bremsene.
Personer, bagasje og taklast
Sikring av personer og bagasje
Beltet skal ligge stramt og riktig over kroppen. Barn trenger utstyr som er godkjent og passer. Bakovervendt barnesete skal ikke brukes foran aktiv frontairbag. Tung bagasje og annen last skal plasseres og sikres forsvarlig.
Lastgrense og lastfordeling er to kontroller
Totalvekt forteller ikke alene om bilen er riktig lastet. Passasjerer, bagasje og ekstrautstyr bruker lasteevne. Taklast og aksellast har egne grenser. Tung last bør plasseres lavt og sikres, og sikt og belter skal kunne brukes. En skiboks gir mer plass, men gjør ikke bilens tillatte totalvekt større. Kontroller også grensene for takstativ og boks.
Taklast: regn med utstyret også
Maksimal taklast gjelder vekten som faktisk belaster taket, også takstativ og takboks. Kontroller dessuten grensene for stativet, boksen og festene. Den laveste aktuelle grensen bestemmer hvor mye du kan legge i boksen. Lasten inngår også i bilens totalvekt. Selv lovlig taklast flytter tyngdepunktet og kan påvirke stabiliteten; pakk tung last lavt i bilen når det er mulig, og sikre alt etter anvisningene.
Sittestilling, belte og hodestøtte før du kjører
Still inn setet før du justerer speilene. Du skal ha god sikt, støtte fra seteryggen og kunne betjene pedaler og ratt uten å strekke deg ut av sittestillingen. Bruk bilens instruksjonsbok for betjeningen og eventuelle modellspesifikke mål. Bilbeltet skal ligge tett og uten vridning: hoftebeltet lavt over hoftene og skulderbeltet over skulderen, ikke under armen. Hodestøtten skal støtte hodet. Trygg Trafikk anbefaler at toppen er på høyde med issen, og at seteryggen rettes opp slik at avstanden mellom hode og støtte blir liten. En lav støtte bak nakken gir ikke samme beskyttelse. Etter innstilling av setet kontrollerer du speilene igjen. Gjør også passasjerene kjent med justeringen; beltet, hodestøtten og setet må brukes riktig selv på en kort tur.
Vognkort og tilhenger
Tillatt totalvekt og faktisk vekt
Tillatt totalvekt er den maksimale vekten kjøretøyet er godkjent for, med personer og last. Aktuell vekt er hva det faktisk veier nå. Flere førerkortgrenser bygger på tillatt totalvekt i vognkortet. At du kjører med lite last, gir derfor ikke automatisk rett til en ellers for tung kombinasjon.
Tilhenger: 750 kg eller mer?
Med vanlig klasse B kan en tilhenger ha tillatt totalvekt inntil 750 kg selv om summen med bilen overstiger 3 500 kg. Bilen må være innenfor klasse B. Over 750 kg gjelder en annen kontroll: bilens og tilhengerens tillatte totalvekter skal til sammen være høyst 3 500 kg. Begge mulighetene forutsetter at kjøretøyenes tekniske grenser er overholdt. Det er tillatt totalvekt i vognkortet som avgjør denne førerkortgrensen, ikke hvor lite du laster.
Vognkortet setter flere grenser samtidig
Vognkort del 1 inneholder kjøretøyets tekniske opplysninger og skal følge bilen. Tillatt totalvekt er en øvre grense, ikke bilens vekt akkurat nå. Faktisk vekt avhenger av personer og last. Ved tilhenger må du kontrollere både førerrett, bilens tilhengervekt, tilhengerens grenser og tillatt vogntogvekt. En enkelt opplysning i vognkortet er derfor ikke et komplett svar på hva du kan trekke. Se det fiktive øvingseksempelet i vognkortmodulen.
Tilhengerens kobling må kontrolleres
Vogntoget består av flere forbindelser som må virke: mekanisk kobling, eventuell sikkerhetswire og elektrisk kontakt. At bremselyset virker, beviser ikke at koblingen er låst. At koblingen er låst, beviser ikke at lasten er sikret. Følg tilhengerens kontrollanvisninger og kontroller hele kombinasjonen før du kjører.
Driftssikkerhet og sikring mot rulling
Driftssikkerhet: olje og energireserve
Kontroller motorolje på måten instruksjonsboken beskriver; metode og vilkår varierer mellom biler. Vurder nivået mot bilens grenser og bruk riktig olje og mengde ved etterfylling. En slukket varsellampe er ikke en nivåmåling. Oljenivå og oljetrykk er ulike opplysninger. Planlegg drivstoff eller lading før strekninger hvor ufrivillig stans vil være farlig. Beregnet restrekkevidde er et anslag, og en reserve er viktig. Ikke vent med en nødvendig kontroll til bilen stanser i en tunnel.
Sikre bilen når du setter den fra deg
Et lovlig parkeringssted forteller hvor bilen kan stå, men sikrer den ikke mot å rulle. Bruk bilens parkeringsfunksjoner etter instruksjonsboken og kontroller at bilen blir stående før du forlater den. Parkeringsbrems, girvalg og automatisk parkering kan ha ulike betjeningsmåter og begrensninger. Dersom bilen ikke holdes forsvarlig i ro, avklar feilen og velg en trygg løsning. Ikke la en ukjent varselmelding eller en bil som begynner å rulle bli noen andres problem.
Vanlige misforståelser
- «Sommerdekk er greit på snø bare mønsteret er dypt.»
- Dekkene må også gi tilstrekkelig veigrep for føret.
- «Alle kjørelys tenner baklys automatisk.»
- Noen biler har baklysene av med dagskjørelys. Kontroller riktig lysbruk blant annet i tunnel.
- «Tillatt totalvekt betyr hva bilen veier akkurat nå.»
- Tillatt totalvekt er godkjent maksimum i vognkortet. Aktuell vekt er den faktiske vekten.
Test det du har lest
199 spørsmål i temaet, med forklaring etter hvert svar.
Kilder
Oppdatert 7. oktober 2026.