Finn et kurs
Kurs
teoriprøvegratis.no
BIL KLASSE B
Til temaoversikten
Samlet gjennomgang · Klasse B

Bil og sikkerhet

Du må vite om bilen er forsvarlig å bruke, og hvordan lys, belter, dekk og last skal håndteres.

24 artikler i 6 deler. Les dem i rekkefølge, eller velg delen du trenger.

Velg kapittel eller artikkel
Del 1 av 6

Bli kjent med førerplassen

3 artikler

Ratt, pedaler og betjeningsorganer

Åpne som egen artikkel

Pedaler, gir, lys og avdugging må kunne betjenes uten at letingen tar oppmerksomheten fra trafikken.

Finn funksjonen før turen

Finn bremsepedal, gasspedal, girvelger og parkeringsbrems. På en bil med manuelt gir må du også håndtere clutch og girskift. Betjeningen kan være annerledes i bilen du låner enn i bilen du vanligvis kjører.

Kontroller hvordan du velger og bekrefter kjøreretning. En startet motor eller en tent skjerm betyr ikke alene at bilen står i riktig gir. Les bilens instruksjonsbok ved ukjent betjening.

En vanlig automatgirvelger har P (parkering), R (revers), N (nøytral) og D (kjøring framover). N kan la bilen rulle. Velg R først når bilen er stanset. Hold bremsen inne når du velger kjøreretning, og bruk parkeringsbrems ved parkering; P erstatter ikke denne kontrollen. Følg instruksjonsboken, særlig i biler med andre symboler eller betjening.

Vanlig pedaloppsett – sett fra førerplassen
PedalFunksjon
Clutch – til venstre i en vanlig manuell bilKobler motor og drivverk fra hverandre mens pedalen er inne, blant annet ved girskift.
Brems – i midten ved manuelt gir; til venstre av de to pedalene ved automatgirReduserer farten og holder bilen stanset.
Gass – til høyreØker pådraget. Automatbiler kan bevege seg langsomt selv uten gass.

Lys og utsyn er nødvendig betjening

Finn blinklys, nærlys, fjernlys, viskere, spyler og avdugging. Du skal kunne endre innstilling når forholdene krever det, også når automatikk ikke velger riktig.

Still inn rute og andre valg før avreise. Krever en innstilling at du må lete på skjermen, gjør du dette på et trygt sted med bilen stanset.

Riktig betjening må også virke

Å kjenne knappen er første del av kontrollen. Undersøk om funksjonen virker: viskerne må gi utsyn, og nødvendige lys må faktisk tennes.

Ingen fast knappplassering gjelder for alle biler. Øv på nødvendig betjening med bilen sikkert parkert og følg anvisningene for den konkrete modellen.

Lysindikatoren er tent, men du er usikker på venstre nærlys. Hvordan kontrollerer du det?

Undersøk selve utvendige lyset på en trygg plass, eventuelt med en hjelper eller egnet refleksjon. Indikatoren viser innstilling eller systemstatus.

Hold pedalområdet fritt

I bilen på bildet er det åpent mellom fotrommene. Bagen ligger på passasjersiden, men kan skli mot pedalene i en sving. Legg bagen i bagasjerommet og sikre den mot å forskyve seg. Sjekk at pedalene kan beveges fritt før du kjører.

En løs bag ligger på gulvet foran passasjersetet. Gulvet er åpent over mot førerplassen, der begge pedalene foreløpig er frie.
Bagen er lett, og pedalene er frie nå. Kan du la bagen ligge løs?

Sikre bagen før du kjører. Selv en lett gjenstand kan komme i veien for pedalene hvis den flytter seg. Hvor mye bilen kan laste, og om lasten er sikret, er to ulike kontroller.

Sittestilling, speil og hodestøtte

Åpne som egen artikkel

Sete, ratt, speil, hodestøtte og belte må passe til deg før bilen settes i bevegelse.

Rekkevidde uten å miste støtte

Still setet slik at du når pedalene og kan styre uten å strekke deg bort fra seteryggen. Kontroller at du kan bremse fullt og håndtere nødvendig betjening.

Sete og ratt må låses i den valgte stillingen. Flyttbar bagasje eller en løs gulvmatte må ikke kunne komme under pedalene.

Sete, hodestøtte og belte arbeider sammen
Hodestøtte
Toppen på høyde med issen; liten avstand bak hodet
Belte og betjening
Beltet tett over hofte og skulder; pedaler og ratt innen rekkevidde

Egen sideprofil av en innstilling. Den viser sammenhengen, ikke modellspesifikke justeringsmål eller en kontroll av beltefestene. Følg bilens instruksjonsbok.

Hodestøtte og belte

Hodestøtten bør stå med toppen på høyde med issen og nær bakhodet. Den er beskyttelse ved en påkjøring, ikke bare en pute for komfort.

Legg beltet tett over hoften og skulderen uten vridning. Tykt yttertøy eller en belteføring under armen kan gjøre at beltet ikke beskytter som tiltenkt.

Speil og blindsoner

Still speil etter at setet er justert. Undersøk hva du kan se bakover og til siden, og hvilke områder som fortsatt er skjult.

Et godt speilbilde erstatter ikke kontroll av blindsoner før manøvrer. Førerstillingen må gi både betjening og nødvendig observasjon.

Du har flyttet setet før turen. Hva justerer du etterpå, og hva må du fortsatt kontrollere ved feltskifte?

Juster speilene fra den nye sittestillingen. Ved feltskifte må du fortsatt kontrollere blindsonen; speil viser ikke hele området.

Instrumentpanel og varsellamper

Åpne som egen artikkel

Skill normal selvtest, aktiv funksjon og feilvarsel. Betydning og tiltak avhenger av den konkrete bilen.

Oppstart og selvtest

Flere lamper kan lyse kort ved oppstart som en selvtest. Kontroller at oppførselen stemmer med instruksjonsboken; en lampe som blir stående, må tolkes på nytt.

Fargen gir en pekepinn, men er ikke en full diagnose. Et blått fjernlyssymbol kan vise vanlig bruk, mens en rød melding kan kreve et raskt tiltak. Les teksten i displayet.

Samme display, ulike typer informasjon
Illustrert instrumentpanel med turteller og speedometer. I midtdisplayet sammenlignes rødt oljetrykksymbol, gult ABS-symbol og blått fjernlyssymbol.
Rødt oljetrykksymbol
Varsel – les bilens anvisninger
Gult ABS-symbol
Varsel for ABS-systemet
Blått fjernlyssymbol
Fjernlys er slått på

Egen sammenstilling av vanlige symboltyper, ikke en samtidig feil eller et bestemt bilmodell-display. Fargen alene er ingen full diagnose.

Oljetrykk er ikke det samme som oljenivå

Et varsel om lavt oljetrykk under kjøring må tas alvorlig. Stans trygt og slå av motoren etter anvisningene. Ikke kjør videre bare fordi peilepinnen viser et normalt nivå.

Trykk forteller om smøringens funksjon; nivå forteller hvor mye olje som er i systemet. Et normalt nivå utelukker ikke feil i oljetilførselen.

Bremsevarsel og andre feil

Bremsevarsel sammen med endret pedal eller bremsevirkning er ikke noe du skal avvente på vei til neste avtale. Sikre bilen og få nødvendig hjelp.

ABS-varsel kan gjelde en støttefunksjon selv om bilen fortsatt bremser. Følg modellens melding og kontrollprosedyre; ikke bruk fravær av rødt varsel som en godkjenning.

En lampe tennes ved oppstart og blir værende etter selvtesten. Hvilke opplysninger trenger du nå?

Symbolets betydning, bilens melding og instruksjonsbokens tiltak. Varigheten skiller dette fra en normal kort selvtest.

Tre ting du kan oppdage før avreise

Sammenhold lampene og meldingene i displayet med det du merker når du kontrollerer bilen. Bruk instruksjonsboken for din modell.

Selvtest, bremsevarsel og pedalfølelse
Det du observererHva du gjør
Lamper tennes kort og slukker som beskrevet i instruksjonsboken.Dette kan være normal selvtest. Gjennomfør de vanlige kontrollene før du kjører.
Det røde bremsevarselet blir stående etter at parkeringsbremsen er løsnet.Vent med å kjøre. Les meldingen og følg instruksjonsboken. Få hjelp hvis varselet ikke kan avklares.
Ingen varsellampe lyser, men bremsepedalen synker unormalt under kontrollen.Vent med å kjøre til bremsefunksjonen er undersøkt.
Det røde bremsevarselet blir stående, men pedalen kjennes normal. Kan du starte turen?

Vent med å kjøre. Normal pedalfølelse avklarer ikke varselet. Følg instruksjonsboken og få nødvendig hjelp før du kjører.

Del 2 av 6

Dekk, bremser, styring og utsyn

6 artikler

Dekk, mønster og lufttrykk

Åpne som egen artikkel

Kontroller dekkets mønster, trykk, skader og egnethet for føret. Bruk bilens trykkanvisning og se etter ujevn slitasje eller buler. Lovlig mønsterdybde alene bekrefter ikke at dekket gir godt nok grep.

Mønsterdybde og sesong

Minstekravet er 1,6 mm utenfor vinterperioden og 3 mm fra 1. november til og med første søndag etter andre påskedag. I Nordland, Troms og Finnmark gjelder vinterperioden 16. oktober–30. april.

Mål i hovedrillene flere steder og se etter ujevn slitasje, kutt og buler. Lovlig mønsterdybde er ikke en garanti for egnet grep på is eller snø.

Mål i dekkets hovedriller
Et gult bilkarosseri med normalt montert forhjul. En hanskekledd hånd måler i en hovedrille inne på slitebanen; målerfoten hviler på mønsterblokkene og spissen går ned i rillen. Ingen tallverdi er lesbar.
Måling
Kontroller flere steder
Se også etter
Ujevn slitasje og skader

Mål i hovedrillene i de midterste ¾ av slitebanens bredde, flere steder rundt omkretsen, utenom slitasjevarslerne. Foten skal hvile på mønsteret og spissen nå rillebunnen. Bildet har ingen avlesbar verdi.

Trykk må passe aktuell last

Bruk bilens anbefaling for riktig dekkdimensjon og last. Kontroller ved de temperatur- og målevilkårene produsenten oppgir, vanligvis kalde dekk.

Trykket kan stige under kjøring. Ikke slipp ut luft bare for å få et varmt dekk ned til verdien oppgitt for kaldt dekk.

Dekktrykk · eksempelbilKalde dekk · 205/55 R16LastForanBakLett last2,32,3Full last2,62,6Trykk i bar · egne eksempeltall
Tabellen viser 2,6 bar ved full last. Skal du slippe ut luft hvis dekkene måler mer etter en lang kjøretur?

La dekkene bli kalde og kontroller på nytt etter bilens anvisning. Trykket kan stige når dekkene blir varme. Verdien for kalde dekk skal sammenlignes med en måling under de samme vilkårene.

Utstyr og tilstand

Velg dekk og eventuelt kjetting som gir tilstrekkelig grep etter forholdene, også utenfor kalenderens vinterperiode. Bruker du piggdekk, skal bilen ha piggdekk på alle hjul.

Piggdekk er tillatt fra 1. november til og med første søndag etter andre påskedag; i Nordland, Troms og Finnmark fra 16. oktober til og med 30. april. Utenfor disse periodene kan de brukes når føret gjør det nødvendig. Piggfrie vinterdekk kan brukes hele året. Datoene erstatter ikke plikten til tilstrekkelig veigrep.

Et skadet dekk må vurderes før videre bruk. Etter hjulskift anbefaler Vegvesenet etterstramming av hjulbolter etter omtrent 40 km; korrekt moment følger bilens anvisninger.

Et sommerdekk har fire millimeter mønster, og veien er islagt. Hva mer enn mønsterdybden må vurderes?

Dekktypen og om den gir tilstrekkelig grep for føret, sammen med dekkets stand og trykk. Et tilfredsstilt mønsterminimum alene er utilstrekkelig.

Kjetting og vinterutrustning

Åpne som egen artikkel

Riktig dimensjon, monteringssted og stramming avgjøres av bilens og kjettingens anvisninger.

Avklar kompatibilitet før behovet oppstår

Kjetting må være tillatt på de aktuelle hjulene og ha riktig størrelse. Det må være plass mot hjuloppheng, bremser og karosseri. Riktig dekkdimensjon alene er ikke alltid nok.

Følg bilens angivelse av hvilke hjul som kan ha kjetting. Firehjulstrekk betyr ikke automatisk at alle hjul skal ha kjetting eller at den kan legges på en valgfri aksel.

Kjettingen må passe til bilen og dekket
En sammenhengende gul bil med synlige hjulbuer, dører og begge hjul. Metallkjetting ligger rundt dekkene på snødekket underlag.
Velg etter
Bilmodell og dekkdimensjon
Før bruk
Les bilens og kjettingens anvisninger

Illustrasjon av kjetting rundt dekk, ikke en monteringsveiledning. Hvilke hjul som skal ha kjetting, feste, plassering og bruk avhenger av bilen og utstyrets anvisninger.

Monter på et trygt sted

Finn et egnet sted og sikre bilen før montering. Øv gjerne på forhånd slik at anvisningene er kjent når det er kaldt og glatt.

Kontroller plassering og stramming etter utstyrets anvisninger. En løs kjetting kan skade bilen og fungere dårlig; stopp og rett problemet ved unormal lyd.

Fart og føre må fortsatt tilpasses

Følg begrensningene fra både bilen og kjettingen. En oppgitt maksimalfart er ikke en anbefaling om å bruke den på glatt føre.

Kjetting er et hjelpemiddel ved bestemte forhold. Ta den av når anvisninger og underlag krever det; den gir ikke frihet til å holde vanlig fart eller avstand.

Du har funnet en kjetting som passer dekkdimensjonen. Hvilke anvisninger må du kontrollere før montering?

At bilen tillater den, riktig hjulplassering og klaring, montering, etterstramming og utstyrets fartsgrense. Tilpass også farten til forholdene.

Bremser og parkeringsbrems

Åpne som egen artikkel

Endret pedalrespons eller bremsevirkning må undersøkes selv om displayet ikke varsler feil.

Pedal og bremsevirkning

Pedalrespons er hvordan pedalen kjennes og hvordan bilen reagerer når du trykker. Pedalvandring er hvor langt pedalen beveger seg. Lær den normale følelsen i bilen du bruker, slik at du kan oppdage endringer.

Kontrollmetoden må passe til bilen. En endret pedal eller bremsevirkning er grunn til å undersøke bremsene selv om varsellampen er slukket.

Bremser: kontroll → metode → tiltak
Hva kontrollerer du?Hvordan?Hvilket funn krever tiltak?
BremsepedalFølg bilens kontrollprosedyre. Vurder pedalvandring — hvor langt pedalen beveger seg — og motstand.Uvanlig langt eller synkende pedalutslag, eller tydelig endring fra vanlig funksjon: avklar feilen før turen.
BremsevirkningPrøv forsvarlig i lav fart på et egnet område med trafikklærer eller ledsager.Svekket virkning eller tydelig trekking til siden må undersøkes før vanlig kjøring.
BremselysAktiver pedalen. Se lysene med en hjelper eller egnet refleksjon.Bremselys som ikke virker må utbedres. ABS-lampen kontrollerer ikke disse lysene.
ParkeringsbremsBruk bilens anvisning og kontroller at bilen står sikkert før du forlater den.Hvis bilen ikke holdes sikkert, må funksjonen avklares. Ikke bruk trafikken som testområde.

Støttefunksjon og grunnfunksjon

Bremsekraftforsterkning er hjelpen som gjør at du trenger mindre kraft på pedalen. ABS (blokkeringsfrie bremser) motvirker at hjulene låser seg under bremsing. Funksjonene har ulike oppgaver.

Ikke bruk en enkel kontroll fra én bil som universell prosedyre på en annen. Elbiler og andre biler med elektroniske systemer kan ha annen oppstart og betjening.

Parkeringsbrems og sikring mot rulling

Parkeringsbremsen skal sikre bilen når den står parkert. Bruk den og girvelgeren etter bilens anvisninger, og kontroller at bilen blir stående før du forlater den.

P-stilling er girvelgerens parkeringsstilling. Auto Hold holder bilen under et kort stopp. Dette er ikke identisk med parkeringsbremsen; bruk bilens anvisninger for parkering og kontroll.

Du vil kontrollere bremselysene før turen. Hvilken kontroll gir svar på akkurat dette?

Trykk inn bremsepedalen og se lysene med en hjelper eller egnet refleksjon. ABS-lampen og pedalens motstand kontrollerer andre forhold.

Husk dette

  • Undersøk endret pedal eller bremsevirkning selv uten varsellampe.
  • Kontroller bremselysene ved å se lysene, ikke ved å se på ABS-lampen.
  • Sikre bilen mot rulling etter bilens anvisninger før du forlater den.

Styring og servostyring

Åpne som egen artikkel

Når du vrir på rattet, skal bilen reagere som forventet. Mer dødgang, uvanlig motstand eller nye lyder er tegn du må undersøke før videre kjøring.

Rattbevegelse og hjulrespons

Hjulrespons betyr hvordan hjulene reagerer når du vrir på rattet. Slark er dødgang: rattet beveger seg uten at hjulene følger som forventet. Styringsutveksling beskriver hvor mye rattbevegelse som trengs for å dreie hjulene.

Kontroller styringen etter bilens anvisninger. Unormal slark, lyd, motstand eller forsinket hjulrespons kan være tegn på at noe må undersøkes.

Ikke bruk et tilfeldig antall centimeter på rattkransen som en universell slarkgrense. Ratt, styringsutveksling og produsentens kontrollkrav varierer.

Servostyring hjelper føreren

Servostyring reduserer kraften som trengs ved styring. Endret eller tung styring kan være et varsel om at hjelpen eller andre deler ikke fungerer normalt.

At hjulene fortsatt kan beveges, beviser ikke at bilen er forsvarlig å bruke i trafikken. Vurder funksjonen og få feilen avklart.

Dekk, underlag og styring

Ulikt dekktrykk, skader eller veiforhold kan påvirke hvordan bilen kjennes. Et tegn alene gir ikke alltid en sikker diagnose.

Du trenger både retningskontroll og tilstrekkelig veigrep. Stabilitetskontroll erstatter ikke en fungerende styring eller passende fart.

Styringen blir brått mye tyngre under turen. Hva gjør du før videre kjøring?

Tilpass kjøringen, finn et trygt sted og vurder bilens varsel og anvisninger. Få feilen undersøkt når nødvendig; ikke gjett at bilen er trygg.

Husk dette

  • Kjenn bilens normale styring, og reager på en tydelig endring.
  • Servo er styrehjelp som gjør rattet lettere å dreie.
  • Bruk bilens kontrollanvisning; én slarkgrense passer ikke alle biler.

Lys, ruter og utsyn

Åpne som egen artikkel

Riktig innstilling må gi riktig lys ute på bilen og tilstrekkelig sikt fra førerplassen.

Lys foran og bak

Kontroller nærlys, fjernlys, blinklys, baklys og bremselys samt andre nødvendige lys. Bruk en hjelper eller egnet refleksjon for funksjoner du ikke kan se fra setet.

Kjørelys foran betyr ikke alltid at baklysene er tent. Kontroller nødvendig lys ved tunnel, mørke og dårlig sikt; AUTO fritar ikke føreren for vurdering.

Se at bremselysene faktisk tennes
En bil står stille med tente røde bremselys. En fører sitter i bilen, og en hjelper ser lysene bakfra.
I bilen
Trykk inn bremsepedalen
Bak bilen
Se at bremselysene tennes

Ett eksempel på utvendig lyskontroll. Test også de andre lysene og følg bilens instruksjonsbok.

Funksjon og lyskombinasjon

Se at de riktige lysene faktisk tennes når du betjener dem. At baklys virker, beviser ikke at bremselysene virker ved pedaltrykk.

Lyskombinasjonen må også være tillatt og passe forholdene. Bruk fjernlys uten å blende, og ikke bruk tåkelys foran sammen med nærlys.

Ruter, speil, viskere og spyler

Hold ruter, speil og lykter rene. Kontroller at viskerne og spyleren gir nødvendig utsyn, og finn avduggingen før turen.

Ikke start med et lite kikkhull i en ellers islagt rute. Du må kunne observere områdene trafikken og manøvrene krever.

Du kjører i tåke med AUTO. Hvordan avgjør du om lysvalget er riktig?

Kontroller hva som faktisk lyser, også bak, og velg lys etter forholdene. Automatikkens innstilling alene er ikke nok.

Skill mellom tåkelys foran og bak

Tåkelys foran er hvite eller gule og lyser lavt foran bilen. Tåkebaklys er et kraftig rødt lys som gjør bilen synlig bakfra i svært dårlig sikt. Det er to ulike funksjoner; finn begge bryterne og indikatorene i instruksjonsboken.

Bruk tåkebaklys etter behov i svært dårlig sikt, og slå det av når sikten bedres eller bilen bak er nær nok til å se vanlige baklys. Sterkt rødt lys kan blende bakover. Forbudet mot tåkelys sammen med nærlys gjelder tåkelys foran; det må ikke misforstås som et forbud mot nødvendig tåkebaklys.

Når du stanser ved veikanten i mørket

Ved frivillig stans eller parkering på vei skal parkeringslys være tent når lys- eller siktforholdene krever lys for at bilen skal være synlig. Under slik stans skal nærlys og fjernlys være avslått.

Dette gjelder stans ved veikanten, ikke vanlig venting i kø eller ved rødt lys. Velg et sted der stansen er lovlig og forsvarlig; parkeringslys gjør ikke et forbudt sted lovlig.

Snø og is på bilen

Åpne som egen artikkel

Du trenger utsyn, og snø eller is skal ikke skape fare for deg eller andre.

Utsyn før avreise

Fjern is og snø fra ruter og speil slik at du kan observere trafikken rundt bilen. Kontroller også lykter og at kjennemerkene er synlige.

Bare et kikkhull foran føreren gir ikke utsyn til kryss, fotgjengere eller blindsoner. Avdugging inne i bilen er en egen del av siktkontrollen.

Fri frontrute er ikke hele kontrollen
En parkert bil med ryddet frontrute. Snø ligger fortsatt på taket og flere andre deler av bilen.
Utsyn
Ruter, speil og lykter
Løs snø og is
Tak og karosseri må også kontrolleres

Se etter snø og is som kan begrense sikten eller falle av under kjøring. Motivet viser en bil før hele vinterkontrollen er gjort.

Tak, panser og andre flater

Snø på taket kan gli ned foran føreren ved bremsing. Is eller snø som løsner, kan ramme trafikanter bak eller ved siden av bilen.

Fjern det som kan skape fare før avreise. Ikke bruk egen erfaring med at snø vanligvis blåser bort som en sikker kontroll.

Kontroller igjen når forholdene endrer seg

Sørg for at utsynet holder seg underveis. Stans trygt dersom viskere, avdugging eller ising ikke lenger gir tilstrekkelig oversikt.

Bruk egnet utstyr og bilens anvisninger når du fjerner is. Siktkontrollen er en funksjonskontroll, ikke bare en rask titt på frontruten.

Rutene er rene, men taket har isflak. Hva må du gjøre før turen?

Fjern is og snø som kan løsne, i tillegg til å sikre utsyn og synlige lys. Flakene kan skade andre og gli ned på frontruten.

Del 3 av 6

Sikkerhet, støtte og kontroll

5 artikler

ABS og stabilitetskontroll

Åpne som egen artikkel

Systemene hjelper med ulike deler av kontrollen. Ingen av dem kan skape veigrep som ikke finnes.

ABS ved bremsing

Hjullåsing betyr at et hjul slutter å rulle mens bilen fortsatt beveger seg. ABS er blokkeringsfrie bremser som motvirker dette. Skrens betyr at bilen glir og ikke følger retningen du forsøker å styre i.

ABS regulerer bremsetrykket for å motvirke hjullåsing. Det kan gi bedre mulighet til å styre mens du bremser, men krever fortsatt grep mellom dekk og vei.

En nødoppbremsing med ABS følger bilens anvisning; du skal ikke automatisk bruke gammel pumpebremsing. Pedalpulsering kan være systemets arbeid, ikke nødvendigvis en feil.

Forskjellen er hva systemet forsøker å korrigere. Bilen kan ha bruk for begge i samme situasjon.

To systemer med ulike oppgaver
SituasjonVurdering
Du bremser, og hjulene er i ferd med å låse seg.ABS regulerer bremsingen for å motvirke låsing.
Bilen begynner å skli ut av ønsket kurs i en sving.Stabilitetskontrollen kan bremse enkelte hjul og redusere motorkraft.
Bremsing og styring
ABS
Motvirker hjullåsing
Veigrep
Avhenger av dekk og føre

Prinsippillustrasjon av ABS-regulering og mulig styring under bremsing. Veigrepet avhenger fortsatt av dekk og føre; bildet angir ingen stopplengde. Følg bilens instruksjonsbok.

Stabilitetskontroll ved retningsendring

Stabilitetskontroll kalles ofte ESC eller ESP. Systemet sammenligner ønsket og faktisk bevegelse og kan gripe inn for å hjelpe bilen å følge retningen du styrer mot.

Stabilitetskontroll kan redusere motorkraft og bremse enkelte hjul for å motvirke skrens. Det er en annen oppgave enn bare å hindre låste hjul under bremsing.

Et blinkende symbol kan vise et aktivt inngrep. Et konstant symbol kan ha flere betydninger, for eksempel endret modus eller feil. Les den konkrete meldingen og instruksjonsboken.

Behold egne marginer

Systemene endrer ikke fartsgrensen eller behovet for avstand. På glatt føre kan både bremsing og styring kreve mer plass.

Er ABS utilgjengelig, må feilen og videre bruk avklares etter anvisningene. Et system som ikke varsler feil, er heller ingen garanti for å klare en for rask sving.

Stabilitetskontrollen griper inn i en glatt sving. Hvilken endring bør du gjøre framfor å stole på mer hjelp?

Reduser belastningen med et tryggere fartsvalg og rolige bevegelser. Systemet kan ikke skape mer veigrep enn forholdene tillater.

Husk dette

  • ABS motvirker hjullåsing under bremsing.
  • ESC/ESP motvirker skrens og uønsket endring i kurs.
  • Begge trenger veigrep; velg fart og avstand etter forholdene.

Førerstøttesystemer

Åpne som egen artikkel

Forstå hva systemet støtter, hva det kan overse, og når du må ta over handlingen.

Ulike funksjoner gjør ulike ting

Vanlig fartsholder holder valgt fart. Adaptiv fartsholder kan også tilpasse avstanden til et registrert kjøretøy foran. Filstøtte kan varsle eller hjelpe med plassering.

Automatisk nødbrems er en støttefunksjon med begrensninger. At bilen har funksjonen, bekrefter ikke at alle fotgjengere, hindringer og situasjoner blir oppdaget.

Sensorene trenger riktige forhold

Kamera og andre sensorer kan påvirkes av snø, smuss, vær, lys eller veimerking. Les meldinger om redusert funksjon og følg rengjøringsanvisningene.

Ikke kontroller systemets virkning ved å kjøre mot en hindring. Du trenger forståelse av funksjonen og normal, forsvarlig bruk.

Førerstøtten melder at frontsensoren er blokkert
Melding
En førerstøttefunksjon er utilgjengelig

Fiktiv instrumentmelding. Symboler og tiltak varierer mellom biler; følg instruksjonsboken.

Hva ser du i ryggekameraet?

I en bil med ryggekamera viser skjermen bare området kameraet dekker. En person kan nærme seg fra siden uten å være synlig på skjermen. Se rundt bilen og bruk speilene sammen med kameraet før du rygger. Følg med underveis og stans hvis du mister oversikten.

Utsyn fra førerplassen på en parkeringsplass. Ryggekameraets skjerm viser en parkeringsplass og et tregjerde bak bilen. Gjennom frontruten ser du en annen del av parkeringsområdet.
Skjermen ser tom ut, men du har fortsatt for dårlig utsikt til å rygge trygt. Hva gjør du?

Vent med å rygge. Sjekk selv at ryggingen kan skje uten fare eller skade, eller få en annen til å passe på. Du har vikeplikt for andre trafikanter når du rygger (trafikkreglene § 11).

Handling går foran forventning

Du må bremse eller styre når trafikken krever det, selv om systemet ikke varsler. Ikke vent på et inngrep mens du ser at avstanden blir for liten.

Tilgjengelig støtte er ikke selvkjøring. Les artikkelen om systemstatus for forskjellen mellom valgt, tilgjengelig og aktiv funksjon.

Adaptiv fartsholder er aktiv, men du oppdager en hindring den ikke reagerer på. Hvem handler?

Du må gripe inn og kjøre forsvarlig. Førerstøtte avlaster enkelte oppgaver, men overtar ikke føreransvaret.

Prøv regelen i en ny situasjon

Skill mellom at bilen har en funksjon, at funksjonen er slått på, og at den faktisk registrerer det som er foran deg. Instruksjonsboken forklarer vilkårene og begrensningene for din bil.

En anbefalt eller valgt innstilling erstatter ikke vurderingen av dagens sikt og grep. Hvis du ser en fare, skal du handle i tide selv om systemet ennå ikke varsler. Ved feil eller begrenset funksjon følger du bilens anvisninger.

Adaptiv fartsholder følger bilen foran. Den bilen skifter felt og avdekker en stillestående kø. Kan du vente på at systemet skal oppdage køen?

Nei. Reager på køen du selv ser, og reduser farten eller stans etter behov. Systemets tidligere registrering av bilen foran bekrefter ikke at den nye hindringen blir håndtert. Du beholder føreransvaret.

Førerstøtte: innstillinger og systemstatus

Åpne som egen artikkel

Se i instrumentpanelet om støttesystemet er tilgjengelig, aktivt eller har en feil. Kontroller bilens vilkår for funksjonen. En knapp som er slått på, betyr ikke nødvendigvis at bilen styrer eller regulerer farten akkurat nå.

Les den aktuelle statusen

Et system kan være valgt eller påslått uten at det er aktivt. Hastighet, veimerking, sensorforhold eller andre vilkår kan gjøre at støtte ikke er tilgjengelig.

Lær bilens ord, farger og symboler før bruk. Symboler og betydning er ikke like på alle biler; det finnes ingen universell regel om at grønt betyr all støtte virker.

Innstilling og faktisk støtte må skilles
Modellens melding
Bekreft hva status betyr i din bil
Føreransvar
Observer og grip inn når nødvendig

En forklaringsmodell for status, ikke en universell meny eller symbolfarge. De konkrete betegnelsene varierer.

Modus påvirker funksjonen

En endret kjøremodus eller systeminnstilling kan gi andre grenser for støtte. I enkelte biler betyr en sportsmodus at stabilitetskontrollen griper inn senere.

Kontroller hva valget faktisk endrer i bilen du bruker. En lagret innstilling kan dessuten oppføre seg annerledes etter ny oppstart; bekreft status i stedet for å anta den.

Avklar og grip inn

Et feilvarsel må tolkes og håndteres etter anvisningene. Skill mellom et midlertidig bortfall av støtte og en feil som påvirker nødvendig bremse- eller styringsfunksjon.

Gjør krevende innstillingsarbeid med bilen trygt stanset. At du overtar manøveren, betyr ikke at alle tekniske feil dermed er ufarlige.

Filstøtten er slått på, men displayet sier at den ikke er tilgjengelig. Hva legger du til grunn?

Den hjelper ikke med filføringen nå. Finn årsaken og vilkårene i bilens anvisninger, og behold full kontroll selv.

Aktiv og passiv sikkerhet

Åpne som egen artikkel

Aktiv og passiv sikkerhet har ulike oppgaver, men virker sammen med førerens valg.

Aktiv sikkerhet

Bremser, styring, dekk, lys og støttefunksjoner hjelper med å unngå en ulykke. Effekten avhenger av tilstand, bruk og forhold.

Det er ikke nok at utstyret finnes. Et skadet dekk eller en tildekket sensor kan redusere funksjonen, og for høy fart kan bruke opp marginene.

Passiv sikkerhet

Bilbelte, kollisjonsputer, hodestøtter og bilens beskyttende konstruksjon skal begrense skade ved en hendelse. Riktig sittestilling og bruk er nødvendig.

Kollisjonsputen erstatter ikke beltet. Feil belteføring, løse gjenstander eller et bakovervendt barnesete foran aktiv airbag kan gi alvorlig fare.

Slik skal bilbeltet ligge

Legg hoftedelen lavt over hoftene og før skulderdelen over skulderen og skrått over brystet. Rett ut eventuelle vridninger og stram beltet inntil kroppen.

En fører sitter med trepunktsbelte. Hoftedelen ligger lavt over hoftene, og skulderdelen ligger over skulderen og skrått over brystet.
Beltet har klikket på plass over en tykk vinterjakke. Hva bør du kontrollere før du kjører?

Ta av eller åpne jakken slik at beltet kan ligge tett mot kroppen. Sjekk at beltet ligger flatt, lavt over hoftene og over skulderen. Klikket bekrefter bare at låsen er festet.

Utstyr og handling må passe sammen

Et system som forebygger skrens, og et belte som begrenser skade, har forskjellige oppgaver. Det ene gjør ikke det andre overflødig.

Sjekk utrustning og tilstand før turen, og behold fart, avstand og oppmerksomhet som passer trafikken.

Er et bilbelte først og fremst aktiv eller passiv sikkerhet?

Passiv sikkerhet: det begrenser skade ved en hendelse. Det hindrer ikke at kollisjonen oppstår.

Sikkerhetskontroll

Åpne som egen artikkel

En nyttig kontroll viser hva du faktisk har undersøkt, hva funnet betyr, og om turen kan gjennomføres.

Ta en systematisk runde

Undersøk dekk, synlige skader, lys, utsyn, passasjerer og last. Fra førerplassen kontrollerer du sittestilling, belte, varsler og nødvendig betjening.

Tilpass kontrollen til bilen, turen og kjente forhold. En tung last krever at vektgrenser, lastfordeling og dekktrykk også er avklart.

Sikkerhetskontroll: fra punkt til handling
Hva kontrollerer du?Hvordan?Hvilket funn krever tiltak?
BremsepedalFølg bilens kontrollprosedyre. Vurder pedalvandring — hvor langt pedalen beveger seg — og motstand.Uvanlig langt eller synkende pedalutslag, eller tydelig endring fra vanlig funksjon: avklar feilen før turen.
BremsevirkningPrøv forsvarlig i lav fart på et egnet område med trafikklærer eller ledsager.Svekket virkning eller tydelig trekking til siden må undersøkes før vanlig kjøring.
BremselysAktiver pedalen. Se lysene med en hjelper eller egnet refleksjon.Bremselys som ikke virker må utbedres. ABS-lampen kontrollerer ikke disse lysene.
ParkeringsbremsBruk bilens anvisning og kontroller at bilen står sikkert før du forlater den.Hvis bilen ikke holdes sikkert, må funksjonen avklares. Ikke bruk trafikken som testområde.
DekkMål mønster, se etter skader og kontroller trykket mot bilens tabell for dekk og last.Bule, skade, utilstrekkelig mønster eller feil trykk krever relevant tiltak.
StyringVurder rattrespons og varsler etter bilens anvisninger.Ny slark, tung styring eller endret respons må undersøkes.
Sikt og lysKontroller ruter, viskere, spyler og faktiske utvendige lys.Mangelfull sikt eller nødvendige lys som ikke virker må ordnes før turen.
Fra kontrollpunkt til beslutning
Funksjon
Bruk metode som prøver det aktuelle punktet
Konklusjon
Ikke mer sikker enn kontrollen gir grunnlag for

En læringsmodell for sikkerhetskontroll, ikke en full kontrolliste eller godkjenning av en bil.

Velg en metode som prøver funksjonen

Trykk bremsepedalen og observer bremselysene bak. Kontroller dekktrykk med egnet måler og riktig tabell. Les nivå eller systemstatus ved de vilkårene instruksjonsboken krever.

Å se på en knapp eller en lampe er ikke alltid en funksjonsprøve. Fravær av feilvarsel må ikke erstatte en relevant kontroll.

Et funn må føre til en vurdering

Forklar hva du faktisk har funnet, og hva som fortsatt er usikkert. En lekkasje, ny bule i dekket eller endret bremserespons krever avklaring.

Førerens ansvar gjelder også under turen. En tidligere verksted- eller EU-kontroll fritar deg ikke fra å reagere på nye feil.

Du krysser av lyskontrollen, men oppdager at ett bremselys ikke virker. Hva gjenstår?

Vurder funnet og sørg for nødvendig tiltak før videre kjøring. Avkryssingen registrerer kontrollen, men godkjenner ikke feilen.

Prøv regelen i en ny situasjon

Forklar kontrollen i tre ledd: Hva undersøkte jeg? Hva fant jeg? Hva må jeg gjøre med funnet? Å si «bremsene er kontrollert» er mindre nyttig enn å beskrive metode og resultat.

Et eksempel er bremselys: aktiver pedalen, observer lysene bak, og vurder om de virker. ABS-lampens selvtest undersøker en annen funksjon. Lær utførelsen på bilen du bruker med trafikklærer eller ledsager; teksten her gir grunnlaget for å forstå kontrollen.

Bilen er nylig EU-godkjent, men trekker nå tydelig til én side ved bremsing. Hva sier den tidligere godkjenningen om det nye funnet?

Den avgjør ikke om den nye feilen er forsvarlig. Beskriv endringen, stans forsvarlig og få bremsefeilen avklart før vanlig kjøring. En datert kontroll erstatter ikke førerens vurdering på dagens tur.

Del 4 av 6

Personer, vognkort og last

4 artikler

Passasjerer, bilbelte og barneseter

Åpne som egen artikkel

Tillatt antall personer, riktig beltebruk og egnet barnesete er forskjellige deler av kontrollen.

Personantall og ansvar

Bilens godkjente antall sitteplasser og vektgrenser setter grenser for passasjerene. Vanlig klasse B omfatter personbil med høyst åtte passasjerer i tillegg til føreren.

Føreren har ansvar for at passasjerer under 15 år bruker påbudt sikringsutstyr. At et barn sitter stille eller turen er kort, erstatter ikke riktig sikring.

Lovkrav: størrelse, utstyr og ansvar

Bruk et godkjent barnesete som passer barnets høyde og vekt, og som kan monteres i bilen. Følg både bilens og setets anvisninger.

Lovkrav til barnesikring
SituasjonKrav
Barn under 135 cmGodkjent sikringsutstyr tilpasset barnet.
Barn mellom 135 og 150 cmGodkjent sikringsutstyr når det er tilgjengelig i bilen.
Passasjer under 15 årFøreren har ansvar for at påbudt sikringsutstyr brukes.
Bakovervendt sete i forsetetForbudt foran aktiv frontairbag. Kontroller deaktivert status og tillatt plassering.

Riktig belteføring i beltestol

Beltestolen er et barnesete som hjelper bilens trepunktsbelte å ligge riktig. Skulderdelen skal ligge over skulderen og brystet; hoftedelen skal ligge lavt over hoftene, ikke magen. Beltet skal være stramt, flatt og tett mot kroppen.

Før beltet etter beltestolens anvisninger. Ikke legg det under armen eller bak ryggen. Åpne eller ta av tykke ytterklær så beltet ligger tett. Et sete med innebygd sele må brukes etter sine egne anvisninger.

Beltestolen hjelper beltet til riktig plass
Skulderbeltet
Over skulderen og brystet
Hoftebeltet
Lavt over hoftene, ikke magen

Beltet skal ligge tett og uten vridning. Skulderdelen skal ikke legges under armen eller bak ryggen. Følg beltestolens anvisning for belteføring og kontroller plasseringen når barnet er spent fast.

Airbag og bakovervendt sete

Airbag er en kollisjonspute som blåses opp ved en kollisjon. Et bakovervendt barnesete i forsetet må ha frontairbagen deaktivert. Kontroller bilens statusvisning og at både bil og barnesete tillater plasseringen.

Bakovervendt barnestol: frontairbagen må være av
Bilens front er mot høyre. Et barn sitter bakovervendt i en barnestol i forsetet og ser mot venstre, mot bilens bakende. Stolens rygg vender mot dashbordet. Airbagstatus kan ikke leses av bildet og må kontrolleres i bilen.
Farlig kombinasjon
Bakovervendt stol og aktiv frontairbag
Før forsetet brukes
Kontroller at airbagen er deaktivert

En bakovervendt barnestol skal ikke brukes foran en aktiv airbag. Følg bilens og barnestolens bruksanvisninger for tillatt plassering og deaktivering. Illustrasjonen viser hvorfor stolens plassering må vurderes sammen med airbagstatus. Kombinasjonen med aktiv airbag må unngås; airbagen må være deaktivert før denne plasseringen brukes.

Et bakovervendt barnesete skal brukes foran. Hva må du kontrollere?

At frontairbagen faktisk er deaktivert, og at bilens og barnesetets anvisninger tillater monteringen. Følg også vilkårene for barnets størrelse.

Anbefalinger utover lovens høydegrenser

Statens vegvesens anbefalinger
ValgAnbefaling
Kjøreretning på barnesetetBakovervendt så lenge som mulig, helst til barnet er minst fire år.
Barn foran aktiv airbagBarn under 140 cm bør ikke sitte foran aktiv frontairbag. Dette rådet kommer i tillegg til forbudet for bakovervendt sete.

Vognkort og tekniske grenser

Åpne som egen artikkel

Vognkortet viser bilens godkjente data. Førerkortet og den aktuelle turvekten må vurderes i tillegg.

Teknisk del og eierdel

Del 1 er den tekniske delen og skal oppbevares i kjøretøyet. Del 2 er eierdelen og bør oppbevares sikkert atskilt fra bilen.

Finn opplysningene for den aktuelle bilen og hengeren. I Norge er kopi av vognkortet tilstrekkelig for en norskregistrert tilhenger.

Tillatt vekt og vekten nå

Tillatt totalvekt er en godkjent øvre grense. Aktuell totalvekt er hva kjøretøyet faktisk veier nå, med personer, utstyr og last.

I eksempler som oppgir egenvekt med fører er føreren allerede tatt med i denne verdien. Ikke tell vedkommende en gang til, og ikke glem annet utstyr som ikke er med i utgangsvekten.

To vekter som svarer på ulike spørsmål
BegrepBetydning
Tillatt totalvektDen godkjente øvre grensen i vognkortet. Den endres ikke når du tar ut bagasjen.
Aktuell totalvektDet kjøretøyet faktisk veier på denne turen, med personer, utstyr og last.
Én bil – flere forskjellige grenser
Tillatt
Godkjent grense
Aktuell
Hva kjøretøyet faktisk veier nå

Egen teknisk tabell med fiktive verdier, ikke et offentlig vognkort. Kontroller også merknader, aksellast, kobling og førerrett.

Bil, tilhenger og vogntog

Et vogntog er bilen og tilhengeren som én kombinasjon. Aksellast er vekten som hviler på én aksel, altså hjulparet foran eller bak på en vanlig personbil. Totalvekten kan være innenfor grensen selv om for mye vekt hviler på bakakselen.

F.2 angir tillatt totalvekt, F.3 tillatt vogntogvekt, O.1 tilhengervekt med brems og O.2 uten brems i den tekniske felttabellen. Les også eventuelle merknader og andre begrensninger.

En enkelt ledig vektmargin gir ikke hele svaret. Kontroller førerrett, bilens og hengerens grenser samt aksellast, kobling og øvrige vilkår.

O.1 sier 1500 kg. Hvilke opplysninger mangler for å godkjenne en henger med vanlig klasse B?

Førerrettens krav til tillatte totalvekter, hengerens vognkort og aktuell vekt, samt vogntoggrensen og øvrige tekniske grenser. O.1 er bare én av dem.

Husk dette

  • Skill vognkortets godkjente grense fra vekten på dagens tur.
  • Kontroller både førerretten og kjøretøyenes tekniske grenser.
  • Totalvekt alene sier ikke om akslene eller koblingen er for tungt belastet.

Last, aksellast og taklast

Åpne som egen artikkel

Finn den laveste av grensene for bil, tak, stativ og boks, og trekk fra egenvektene som inngår i hver grense. Fordel og sikre lasten før kjøring. Også små løse gjenstander kan skade noen ved bråbremsing.

Nyttelast og aksellast

Nyttelast er kapasiteten til personer, bagasje og utstyr utover den oppgitte egenvekten. Aksellast er vekten som hviler på hjulene på én aksel. Se om føreren allerede er med i oppgitt egenvekt, så du ikke teller vedkommende to ganger. Kontroller også hvor lasten ligger.

Personer, bagasje og ekstra utstyr bruker bilens vektmargin. Sammenlign aktuell vekt med tillatt totalvekt og kontroller at aksellastene også er innenfor grensene.

Tung last langt bak kan overbelaste bakakselen selv om totalvekten er lovlig. Flytt og fordel lasten etter bilens anvisninger.

Totalvekt og aksellast i samme kontroll

Tabellen viser oppdiktede kontrollverdier for en lastet personbil. Føreren, passasjerene og bagasjen er med i de målte vektene.

Eksempelbil med for mye vekt på bakakselen
KontrollMålt vektTillatt vekt
Foraksel860 kg1 050 kg
Bakaksel1 170 kg1 100 kg
Hele bilen2 030 kg2 100 kg
Bilen veier 70 kg mindre enn tillatt totalvekt. Kan den kjøres med denne lastfordelingen?

Bakakselen er 70 kg over sin grense: 1 170 − 1 100 = 70 kg. Fordel om eller ta ut last etter bilens anvisninger, sikre lasten og kontroller vektene på nytt. Både totalvekten og vekten på hver aksel må være innenfor grensene.

Takboks har flere grenser

Bilens takgrense omfatter lasten på taket, normalt også stativ og boks. Stativ og boks har egne grenser som må kontrolleres med sine definisjoner.

Tyngdepunkt beskriver hvor bilens vekt er samlet sett. Tung last på taket flytter tyngdepunktet opp og påvirker hvordan bilen oppfører seg i svinger. Stor plass i boksen betyr ikke at vektgrensene er høye.

Slik finner du innholdsgrensen i eksemplet
DelPlass til innhold
Tak: 75 kg inkludert stativ og boks75 − 5 − 15 = 55 kg
Stativ: 60 kg oppå stativet60 − 15 = 45 kg
Boks: 50 kg innhold50 kg
Alle tre krav må være oppfyltLaveste grense er 45 kg innhold.
Finn hvilken taklastgrense som blir nådd først
Tak: 75 kg inkludert altStativ: 5 kg · grense 60 kgBoks: 15 kg · maks 50 kg innholdLaveste grense: høyst 45 kg innhold
Takets grense
75 − 5 − 15 = 55 kg innhold
Stativets grense
60 − 15 = 45 kg innhold
Boksens egen grense
50 kg innhold
Laveste grense bestemmer
Høyst 45 kg innhold

Fiktivt regneeksempel. Grensenes omfang er uttrykkelig definert for denne oppgaven; kontroller anvisningene for ekte utstyr.

Plasser lavt og sikre mot bevegelse

Plasser tung bagasje lavt og mot seteryggen i bagasjerommet, og bruk egnede festepunkter. Ikke la gjenstander ligge løst på hattehyllen.

En presenning beskytter eller dekker lasten, men er ikke automatisk tilstrekkelig til å hindre at tung last flytter seg ved bremsing eller sving.

Tak, stativ og boks gir innholdsgrenser på 55, 45 og 50 kg. Hvor mye kan du pakke i boksen?

Høyst 45 kg. Du må oppfylle alle tre grenser, og stativet er den begrensende delen i denne kombinasjonen.

Husk dette

  • Fordel tung last lavt og sikre den mot bevegelse.
  • Kontroller totalvekt og aksellast hver for seg.
  • På taket bestemmer den laveste relevante grensen etter at egenvektene er trukket fra.

Utstikkende last og merking

Åpne som egen artikkel

Synlig merking gjør ikke en ellers uforsvarlig eller ulovlig transport lovlig.

Foran og bak er ikke samme terskel

Gods som stikker ut foran kjøretøyet, eller mer enn 1,00 meter bak, skal merkes ytterst. Vanlig merking har vekslende rødt og hvitt, med reflekterende rødt materiale og minst 250 cm² synlig areal fra alle sider.

Ved tilfeldig transport åpner forskriften for annen tydelig merking. Det fritar ikke fra at merkingen må være synlig. I mørke eller usiktbart vær krever gods mer enn én meter bak også rød lykt synlig bakover og til sidene.

Mål fra kjøretøyets bakre ende
En blå bil trekker en tilhenger med stropper rundt lange planker. Plankene stikker ut bak tilhengeren og har rød og hvit merking på lastens ytterste ende.
Gitt i eksemplet
Lasten stikker 1,2 meter ut bak tilhengeren
Bak
Mer enn 1,00 m utløser lengdemerking
Mørke / dårlig sikt
Også rød lykt ved utstikk mer enn 1,00 m bak

Situasjonsillustrasjon med oppgitt utstikk, ikke målestokk. Mål fra tilhengerens bakre ende til lastens ytterste ende. Merking erstatter ikke sikring; merkingens areal, refleks og lykt må følge forskriften.

Bredde og tillatelse

For transporter med bredde inntil 2,55 meter inkludert gods kreves tillatelse fra Vegvesenet hvis godset stikker mer enn 15 cm utenfor sidene, eller mer enn 1,00 meter foran. Særregler gjelder blant annet båttransport.

Gods som strekker seg 15 cm eller mer utenfor sidene skal merkes foran og bak etter egne krav. Side- og lengdemerking har ulike regler; se § 3-4 ved en konkret transport.

Kontroller transporten som helhet

Vurder sikring, utsyn, kjennemerke, lykter og svingområdet. En lang gjenstand kan slå ut til siden ved sving selv om den peker rett bak ved stillstand.

Kontroller også tillatt lengde, bredde og andre vilkår for kjøretøy og vei. Hvis du er usikker på tillatelse eller forsvarlig utførelse, avklar dette før transporten.

Lasten stikker 80 cm bak bilen. Hva må du kontrollere utover terskelen for særskilt merking bak?

Sikring, dimensjoner og om last skjuler utsyn, lykter eller skilt. Mindre utstikk opphever ikke de øvrige kravene.

Del 5 av 6

Tilhenger: førerrett, last og kjøring

4 artikler

Tilhenger og 750-kilosregelen

Åpne som egen artikkel

Begynn med førerkortklassen og vognkortets godkjente vekter. Lite last endrer ikke denne beregningen.

Vanlig klasse B: to alternativer

For en vanlig personbil med tillatt totalvekt inntil 3 500 kg kan du med klasse B trekke en henger med tillatt totalvekt inntil 750 kg. Kombinasjonens tillatte totalvekter kan da til sammen bli 4 250 kg.

Er hengerens tillatte totalvekt over 750 kg, må summen av bilens og hengerens tillatte totalvekter være høyst 3 500 kg for vanlig klasse B.

Det avgjørende er hengerens tillatte totalvekt. I begge tilfeller må også bilens og hengerens tekniske grenser være oppfylt.

Samme bil, én endring i hengerens vognkort
SituasjonVurdering
Bilen har tillatt totalvekt 3 000 kg. Hengeren har tillatt totalvekt 750 kg.Hengeren er innenfor 750-kilosregelen for B, selv om summen er 3 750 kg.
Samme bil. Hengeren har tillatt totalvekt 800 kg.Nå er hengeren over 750 kg. Summen er 3 800 kg, og vanlig B er ikke tilstrekkelig.
En tilhenger på 750 kg
Bil · tillatt totalvekt
3 500 kg
Tilhenger · tillatt totalvekt
750 kg

Fiktivt eksempel. Tallene gjelder førerretten; tekniske grenser må kontrolleres i tillegg.

Ikke bytt ut tillatt vekt med dagens last

En tom henger beholder samme tillatte totalvekt i vognkortet. Førerretten blir ikke utvidet av at du legger mindre last i hengeren.

Skill derfor mellom spørsmålet «har jeg førerrett?» og «tåler denne bilen den faktiske vekten?». Begge må være oppfylt.

B96 og BE

B kode 96 gir adgang til en kombinasjon med tillatte totalvekter inntil 4 250 kg. Standard BE gir større tilhengermuligheter med hengerens tillatte totalvekt inntil 3 500 kg.

Bilens tekniske grenser gjelder fortsatt. Eldre førerkort og særlige koder kan ha andre rettigheter; sjekk det konkrete førerkortet.

Er en henger med tillatt totalvekt nøyaktig 750 kg omfattet av den første B-regelen?

Ja. Grensen er inntil 750 kg. Bilens tekniske kapasitet må likevel passe.

Husk dette

  • Les tillatt totalvekt i begge vognkort før du vurderer førerretten.
  • Henger inntil 750 kg har en egen B-regel; over 750 kg gjelder 3 500-kilosgrensen for summen med vanlig B.
  • At hengeren er tom, endrer ikke førerkortregelen.

Prøv regelen i en ny situasjon

Ta førerretten og bilens tekniske kapasitet som to separate kontroller. For vanlig B og henger over 750 kg bruker du summen av de tillatte totalvektene. Du bruker ikke bare det kombinasjonen veier på turen.

En tom henger kan derfor være teknisk lett nok for bilen, men likevel falle utenfor førerretten. Tilsvarende kan en førerrett som passer, ikke gjøre en for tung faktisk last tillatt.

Bilen har tillatt totalvekt 2 300 kg og hengeren 1 400 kg. Hengeren er tom og de tekniske grensene er oppfylt. Holder vanlig B uten kode 96 for denne personbilkombinasjonen?

Nei. Hengeren er over 750 kg, og 2 300 + 1 400 = 3 700 kg i tillatte totalvekter, over 3 500 kg. Tom last endrer ikke den summen. En annen førerrett må være avklart før turen.

Tilhenger: faktisk vekt og bilens grenser

Åpne som egen artikkel

Lovlig førerrett er bare første kontroll. Bruk aktuell bilvekt og hengerens aktuelle vekt mot de tekniske grensene.

Med og uten brems

Bilens O.1 gjelder henger med brems, O.2 henger uten brems. Bruk riktig felt og kontroller hengerens egen tillatte totalvekt.

En lav faktisk vekt kan være relevant for tekniske grenser. Den endrer fortsatt ikke de tillatte totalvektene som førerkortregelen bygger på.

Vogntoget har en samlet grense

Vogntogmargin er hvor mye av kombinasjonens tillatte vekt som er igjen når bilens aktuelle vekt er trukket fra. Mer last i bilen kan derfor gi mindre plass til vekt i hengeren.

Vogntogvekten begrenser bil og henger samlet. En tungt lastet bil kan derfor redusere hvor mye henger du kan trekke, selv om O.1 isolert er høyere.

I en oppgave med oppgitte aktuelle totalvekter kan ledig vogntogmargin regnes som F.3 minus aktuell bilvekt. Kontroller i tillegg de øvrige relevante grensene.

Bare bilens aktuelle vekt er endret. Tallene avgjør disse to grensene; førerrett, hengerens totalvekt, aksellast og koblingsgrenser må også kontrolleres.

Samme grenser, mer last i bilen
SituasjonVurdering
F.3 er 3 600 kg, O.1 er 1 500 kg, og bilen veier 2 000 kg nå.Vogntoget gir 1 600 kg margin. O.1 begrenser hengerens aktuelle vekt til 1 500 kg.
Samme grenser, men bilen veier 2 200 kg nå.Vogntoget gir bare 1 400 kg margin. Denne grensen er nå strengere enn O.1.
Se på hele vogntoget
Bil · aktuell totalvekt
2 200 kg
Maks. vogntog / tilhenger med brems
3 600 / 1 500 kg

Fiktive tekniske verdier. Vogntogvekt gjelder bil og tilhenger samlet. Førerrett må sjekkes separat.

Laveste relevante grense

Kuletrykk er den nedoverrettede belastningen tilhengeren legger på bilens tilhengerkule. Den påvirker belastningen på bilen. Kontroller tillatt kuletrykk, aksellast og øvrige koblingsgrenser etter definisjonene og merknadene for den konkrete kombinasjonen.

Vegvesenets tilhengerkalkulator hjelper med registrerte data og førerkortklasse. Den erstatter ikke kontroll av faktisk last, tilstand og sikring på turen.

Bilen veier 2200 kg på turen. F.3 er 3500 kg og O.1 er 1500 kg. Hva gir disse to grensene for hengerens aktuelle vekt?

Vogntoggrensen gir 3500 − 2200 = 1300 kg. Den er strengere enn O.1 på denne turen. Førerrett, hengerens og øvrige tekniske grenser må også kontrolleres.

Husk dette

  • Førerretten kontrolleres med tillatte totalvekter; teknisk kapasitet må også vurderes med aktuell last.
  • Kontroller riktig tilhengervekt med eller uten brems og kombinasjonens vogntoggrense.
  • Det er den strengeste relevante grensen som begrenser turen.

Prøv regelen i en ny situasjon

Når vogntoggrensen er kjent, trekk den aktuelle bilvekten fra denne for å finne hvor mye som gjenstår til hengeren. Sammenlign med bilens trekkgrense for henger med eller uten brems. Den laveste relevante grensen begrenser turen.

Ikke bland regningen med førerretten. Her er det de faktiske vektene med personer og last som må passe innenfor tekniske grenser. Hengerens egen totalvektgrense, aksellaster, kuletrykk og øvrige vilkår må også kontrolleres.

I et eget eksempel er vogntoggrensen 3 500 kg og O.1 1 600 kg. Bilen veier 2 100 kg på turen. Kan hengeren veie 1 600 kg bare fordi det står i O.1?

Nei. 3 500 − 2 100 = 1 400 kg gjenstår innenfor vogntoggrensen, lavere enn O.1 på 1 600 kg. Ved 1 600 kg ville vogntoget veie 3 700 kg. Førerretten og hengerens egne grenser må avklares i tillegg.

Tilhenger: lastfordeling, nyttelast og sikring

Åpne som egen artikkel

Tilhengerens last påvirker både aksel, kobling og trekkbil. Et trekk over lasten er ikke det samme som sikring.

Nyttelast og aktuelle vekter

Trekk hengerens egenvekt fra tillatt totalvekt for å finne den nominelle nyttelasten i en oppgave. Ekstra utstyr som ikke er med i egenvekten bruker også av marginen.

Beregn så hva den konkrete kombinasjonen tillater. Tilhengerens nyttelast er ikke en garanti for at bilen kan trekke den når hengeren er full.

Hvor mye kan du laste mer?
Tillatt totalvekt
750 kg
Målt vekt med dagens last
480 kg

Oppdiktet regneeksempel. Figuren viser ikke lastens virkelige vekt. Andre vektgrenser må også kontrolleres.

Aksel og kuletrykk

Plasser tung last lavt og fordel den etter hengerens anvisninger. For mye vekt langt bak kan gi for lite eller negativt kuletrykk og dårlig stabilitet.

Bruk grensene for bil, tilhenger og kobling. Det finnes ikke ett universelt kuletrykk i kilo som passer enhver kombinasjon.

Tung last bakerst
Visning
Hengeren sett ovenfra
Kontroll
Lastfordeling, aksellast og kuletrykk

Plasseringen er en situasjon som skal vurderes, ikke en anbefalt lasting. Kuletrykk kan ikke leses fra tegningen.

Surring og dekking har ulike oppgaver

Sikre lasten med egnet utstyr og festepunkter så den ikke glir, velter eller faller av ved bremsing og sving. Kontroller stropper og feste.

En presenning kan hindre løst materiale i å blåse av, men kan ikke uten videre holde tunge gjenstander på plass. Kontroller sikringen igjen når det er nødvendig underveis.

Hengeren har 400 kg nyttelast igjen, men bilens vogntoggrense gir bare 150 kg margin. Hvor mye kan du legge til før andre grenser vurderes?

Høyst 150 kg etter disse to grensene. Kontroller også tilhengervekt, aksellast, kuletrykk og førerrett og sikre lasten riktig.

Tilhenger: kobling, kontroll og kjøring

Åpne som egen artikkel

Før turen kontrollerer du at koblingen er låst, støttehjulet er i kjørestilling, og kontakt, lys og eventuell sikkerhetswire er riktig tilkoblet. Kontroller også dekk, last og bremser etter utstyrets anvisninger.

Kobling og utstyr

Fest koblingen etter anvisningene og kontroller at den er riktig låst. Koble eventuell sikkerhetswire og elektrisk kontakt riktig, og sett støttehjulet i kjørestilling.

At lysene virker, bekrefter ikke at den mekaniske koblingen er låst. Kontroller også last, hjul, dekk og bremser etter den konkrete hengerens utstyr.

Last, aksel og kobling
Ved koblingen
Kuletrykk
Over hjulene
Aksellast

Prinsippskisse: lasten påvirker både akselen og trykket på kulen. Bruk kjøretøyets verdier og kontroller fordelingen.

Lys, utsyn og fart

Kontroller blinklys, baklys og bremselys på hengeren og at du har nødvendig utsyn. Bruk speil som passer kombinasjonen.

Vanlig høyeste fart for bil med tilhenger er 80 km/t. Tempo 100 krever godkjenning og at både bilen og kombinasjonen oppfyller vilkårene. Lavere skiltet grense og forholdene kan kreve lavere fart.

Plass, bremsing og rygging

Ta hensyn til lengde, bredde, last og endret kjøreegenskap ved sving og bremsing. Bakhjul og overheng følger ikke alltid trekkbilens spor.

Ved rygging må du ha oversikt og vike for andre. Bruk hjelp eller gå ut og undersøk når sikten ikke er tilstrekkelig; ikke la hengeren skjule personer bak.

Hengerens lys virker etter at kontakten er satt i. Hvilke kontroller gjenstår før kjøring?

Mekanisk kobling og låsing, wire, dekk, bremser, last og utsyn. En fungerende lyskontakt bekrefter bare deler av kontrollen.

Del 6 av 6

Væsker, energi og bremsevirkning

2 artikler

Motorolje, væsker og driftssikkerhet

Åpne som egen artikkel

Følg bilens vilkår for måling og etterfylling. Et normalt nivå er ikke en full kontroll av systemet.

Motorolje

Mål oljenivå etter instruksjonsbokens vilkår, for eksempel med bilen plant og riktig ventetid eller temperatur. Enkelte biler bruker elektronisk måling.

Bruk riktig oljespesifikasjon og mengde. Verken for lavt eller for høyt nivå er ønskelig. Ikke behandle et oljetrykkvarsel som en vanlig påminnelse om å fylle olje.

Lavt oljetrykk må tas alvorlig
Oppgavens melding
Lavt oljetrykk under kjøring
Vurdering
Stans trygt og følg instruksjonsboken

Egen forenklet symboltegning. Ikke alle biler viser samme symbol; les meldingen og bilens instruksjonsbok.

Kjølevæske og bremsevæske

Kjølevæske hjelper med temperaturkontroll. Følg anvisningene for nivå og type; et varmt system kan ha trykk og gi skåldingsfare hvis det åpnes feil.

Bremsevæske er del av bremsesystemet. Lavt nivå eller lekkasje må vurderes som et mulig funksjonsproblem, ikke bare en beholder som skal toppes opp uten forklaring.

Spylervæske og energi

Spylervæsken skal passe temperaturen og hjelpe med utsyn. Påfylling av riktig væske er noe annet enn å kontrollere at spyler og viskere faktisk virker.

Planlegg drivstoff eller batterienergi med margin for rute, vær og avvik. En estimert rekkevidde er ikke en garanti for at du når fram.

Oljenivået er normalt, men oljetrykkvarselet blir tent under kjøring. Hvilken opplysning styrer tiltaket?

Trykkvarselet og bilens anvisninger. Mengde og trykk er ulike forhold; normalt nivå gjør ikke et trykkvarsel ufarlig.

Elbil og regenerativ bremsing

Åpne som egen artikkel

Elbilen kan bruke motoren til å bremse og lade. Du må være forberedt på at denne virkningen endres.

Fra bevegelse til batterienergi

Regenerering betyr at bilen henter tilbake noe energi når farten reduseres. Elmotoren arbeider da som generator: den lager elektrisk energi av bevegelsen og sender energi tilbake til batteriet.

Vanlige friksjonsbremser bruker bremseklosser mot skiver eller tilsvarende deler for å redusere farten. De omdanner bevegelsesenergi til varme. Regenerering gir noe energi tilbake, men noe går fortsatt tapt, og de vanlige bremsene må fungere.

Bilen bremser og batteriet tar imot energi
Regenerering
Noe bevegelsesenergi tilbake til batteriet
Bremsebehov
Friksjonsbremser må også fungere

Forenklet energiflyt, ikke en måling av virkningsgrad. Funksjon og blanding med vanlige bremser varierer med bil og tilstand.

Batteri og temperatur påvirker

Et fullt batteri kan ha mindre kapasitet til å ta imot energi. Lav eller høy batteritemperatur kan også begrense regenereringen; konkrete vilkår varierer med bilen.

Da kan bilen redusere farten mindre enn du er vant til når du slipper gasspedalen. Vurder status og bruk bremsepedalen når nødvendig.

Pedal, modus og parkering

Bremsepedalen kan bruke både regenerering og friksjonsbremser i samme bil. Ikke anta at enhver pedalbremsing bare er én av delene.

Ettpedalsfunksjon og holdestøtte varierer med modell og innstilling. Kontroller parkeringen etter anvisningene; det å ha stanset er ikke alene det samme som å ha sikret bilen mot rulling.

Etter fullading bremser bilen mindre ved gasslipp enn vanlig. Hvordan tilpasser du deg?

Bruk bremsepedalen etter trafikkens behov og behold margin. Fullt batteri kan begrense energien som tas imot ved regenerering.

Husk dette

  • Regenerering kan redusere farten og gi energi tilbake til batteriet.
  • Fullt eller kaldt batteri kan gi mindre regenerering, avhengig av bilen.
  • Vær klar til å bruke bremsepedalen; gasslipp gir ikke alltid samme bremsing.
Tenk gjennom situasjonen

En tom tilhenger

Bilen har tillatt totalvekt 2 400 kg og tilhengeren 1 200 kg. Tilhengeren er tom. Er vanlig klasse B nok?

Se vurderingen

Nei. Tilhengeren er over 750 kg, og summen av tillatte totalvekter er 3 600 kg. Det er de tillatte totalvektene som brukes i denne førerkortregelen. Tom last endrer ikke summen.

Situasjonseksempel · en lånt bil

Du oppdager en alvorlig feil på bremsene. La bilen stå og få feilen undersøkt, selv om eieren mener at den kan kjøres.

Kort repetisjon

Bruk dette som huskeliste etter artiklene. Åpne den samlede forklaringen over når du trenger eksempler og begrunnelser.

Er bilen klar for turen?

Kontroll før turen

Tilpass sete og speil. Sørg for klar sikt og fjern is som begrenser utsynet. Vurder dekk, lys, last og kjente feil. Endret bremsevirkning eller unormal styring må undersøkes; en tillatelse fra eieren fritar ikke føreren for ansvar.

Dekk og veigrep

Personbildekk har krav til mønsterdybde: minst 1,6 mm i sommerperioden og 3 mm i vinterperioden. Du må i tillegg ha tilstrekkelig veigrep hele året. Føret kan derfor kreve vinterutrustning utenfor de vanlige datoene. Kontroller trykket etter bilens anbefalinger.

Lys

Dagslys foran betyr ikke nødvendigvis at baklysene er på. Kontroller dette i tunnel og ved dårlig sikt. Fjernlys skal ikke blende andre. Nærlys og tåkelys foran skal ikke brukes samtidig.

En konkret sikkerhetskontroll

Finn først bilens instruksjonsbok og aktuelle verdier. Kontroller dekkenes tilstand, mønster og anbefalt lufttrykk for lasten. Se etter skader og lekkasjer. Kontroller sikt, speil, vindusviskere og spylervæske. Sjekk at lysene virker; bruk en hjelper eller en egnet refleksjon til bremselysene. Kontroller at belter fungerer og last er sikret. Vurder bremser og styring med bilens anbefalte kontrollmetode på et trygt sted. Kunne forklare både hvordan du kontrollerer, hva en feil kan bety, og hva du gjør med den.

Dekktrykk før og etter lasting

Lufttrykket som er anbefalt for bilen, kan være forskjellig ved liten og stor belastning. Finn riktig verdi i bilens anvisninger og mål slik produsenten beskriver. Et visuelt pent dekk kan ha feil trykk. Mønsterdybde, skader, alder, trykk og føre må vurderes sammen; lovens minimum for mønster er ikke en garanti for godt veigrep.

Kjetting og vinterutrustning

Kjetting på personbil: behov og ansvar

Kjetting kan gi ekstra grep på snø og is. Det avgjørende er likevel om bilen har tilstrekkelig veigrep under forholdene du skal kjøre i. For personbil med tillatt totalvekt høyst 3 500 kg gjelder ikke tungbilens generelle krav om å ha med kjetting. Dette fritar deg ikke fra å velge vinterutrustning etter føret. Kravet til grep gjelder hele året. Statens vegvesen understreker at sommerdekk ikke skal brukes på is og snø. En kjetting som bare ligger i bagasjerommet, forbedrer ikke grepet.

Kjettingen må passe bilen og hjulene

Kontroller bilens instruksjonsbok før du kjøper eller monterer kjetting. Utstyret må passe bilmodellen og dekk- og felgdimensjonen, og ha nødvendig klaring til bremser, fjæring og karosseri. Riktig dekkstørrelse alene er derfor ikke nok. Følg bilens anvisning om hvilke hjul som skal ha kjetting, også ved firehjulstrekk. Dersom anvisningen ikke tillater kjetting med hjulene dine, må du finne en godkjent løsning før turen.

Monter på et trygt sted og kontroller festet

Planlegg et trygt sted å stanse før den vanskelige strekningen. Sikre bilen mot rulling og følg utstyrets monteringsanvisning. Kjettingen skal ligge riktig og være strammet slik produsenten beskriver. Kontroller og etterstram under bruk etter anvisningen; det er ikke nok at kjettingen så riktig ut før bilen begynte å rulle. En generell tegning erstatter ikke monteringsanvisningen til det konkrete utstyret.

Kjør rolig og ta av kjettingen når føret endres

Overhold både bilens og kjettingprodusentens begrensninger, og velg lavere fart når forholdene krever det. Det finnes ikke én anbefalt kjettingfart som gjelder alle biler og alt utstyr. Kjetting kan endre kjøreegenskapene; unngå brå manøvrer. Unødvendig kjøring på bart underlag sliter på dekk og kjetting. Stans trygt og vurder å ta av utstyret når snø- eller isdekket opphører. Ekstra grep er ikke en garanti for trygg fart eller kort stopplengde.

Snø, is og utsyn før turen

Rene ruter er mer enn et lite kikkehull

Du skal ha tilstrekkelig utsyn til alle sider. Snø, is og dugg skal ikke hindre sikten eller virke forstyrrende. Fjern det som hindrer utsynet gjennom rutene, og kontroller speilene før turen. Et lite ryddet felt foran føreren er ikke nok hvis resten av sikten fortsatt er blokkert. Avriming og avdugging kan hjelpe, men du må kontrollere resultatet før bilen beveger seg. En varm kupé beviser ikke at rutene er klare.

Snø på tak og panser kan bli en fare

Snø på taket, panseret eller bakluken kan løsne under kjøring. Snø fra egen bil kan dekke din sikt eller blåse mot trafikanter bak deg. At frontruten er ren, løser derfor ikke problemet med snø på resten av bilen. Fjern snø og is som kan løsne før turen, i stedet for å vente på at fart eller bremsing skal gjøre jobben.

Gå rundt bilen før du setter deg inn

Kontroller også lykter, speil og kjennemerker. Lys som er slått på, må være synlige; et tildekket registreringsskilt skal ryddes. Rengjør aktuelle kameraer, sensorer og luftinntak etter bilens anvisninger. Førerstøtte erstatter ikke eget utsyn. Rydd karosseriet først og sjekk rutene og lysene til slutt, slik at snø du nettopp børstet ned, ikke blir liggende foran dem. Kontrollen gjelder den ferdig ryddede bilen, ikke bare at du har brukt en kost.

Sikten må holdes god under hele turen

Snøvær, slaps og dugg kan redusere utsynet igjen. Bruk viskere, spyler, avdugging og avriming slik bilen beskriver, og ha spylervæske som passer temperaturen. Dersom du ikke får god nok sikt, må du finne et trygt sted å stanse og rette problemet før videre kjøring. Kontroller bilen på nytt etter et stopp hvor snø har samlet seg. En kontroll før avreise er ikke en garanti for resten av turen.

Varsler og sikkerhetssystemer

Instrumentpanel: indikator eller feil?

Lær symbolene i instruksjonsboken til bilen du kjører. Noen lamper viser en valgt funksjon; andre varsler en feil. Flere lamper tennes ved start som en selvtest. En lampe som ikke slukker som forventet, eller et varsel som oppstår under kjøring, må vurderes etter bilens instruksjoner. Et varsel om lavt oljetrykk er noe annet enn en servicepåminnelse. Farge alene er ikke en diagnose. Ved mulig alvorlig feil: kom deg til et trygt stoppested og avklar feilen før videre kjøring.

ABS og stabilitetskontroll

ABS motvirker hjullåsing ved bremsing. Stabilitetskontroll, kalt ESC eller ESP, kan bremse enkelte hjul for å motvirke at bilen skrenser. Systemene løser forskjellige problemer. De kan ikke skape mer friksjon enn dekk og føre tillater. Tilpass derfor fart og avstand også i en bil med førerstøtte. Lær hvordan bilens egne varsler skiller mellom inngrep, utkoblet funksjon og feil.

Bremser og styring: hva skal du oppdage?

En pedal som siger unormalt, endret pedalvandring, skjev bremsing eller ny ulyd kan tyde på feil. Ny slark, tung styring eller et kjøretøy som trekker til én side må også undersøkes. Du skal ikke bruke en tur i trafikken til å finne ut om en mistenkt alvorlig feil er ufarlig. En EU-godkjenning beskriver kontrollen på et tidspunkt; den fritar ikke føreren fra å kontrollere dagens tilstand.

Førerstøtte: kjenn funksjonen og begrensningene

Adaptiv fartsholder kan regulere fart og avstand til kjøretøy som systemet registrerer. Filvarsling og styrestøtte kan hjelpe med plasseringen. Automatisk nødbrems kan gripe inn i enkelte farlige situasjoner. Funksjonene har ulike vilkår og begrensninger; de er ikke en samlet garanti for at bilen oppdager alt. Les instruksjonsboken, kontroller innstillinger og varsler, og vær klar til å gripe inn. Skitt, snø, dårlig sikt eller uklare feltmarkeringer kan påvirke enkelte sensorer og funksjoner.

Aktiv og passiv sikkerhet

Aktiv sikkerhet bidrar til å unngå eller redusere risikoen for en ulykke. Bremser, dekk, ABS og stabilitetskontroll er eksempler. Passiv sikkerhet skal begrense skade når en ulykke skjer, blant annet bilbelter, kollisjonsputer og bilens beskyttende konstruksjon. Systemene virker sammen. En kollisjonspute erstatter ikke beltet, og ABS skaper ikke ekstra friksjon mellom dekk og vei.

Regenerativ bremsing er ikke hele bremsesystemet

I mange elbiler kan motoren virke som generator når bilen bremser, slik at noe energi tilbakeføres til batteriet. Hvor sterk denne bremsingen er, kan variere med bil, innstilling, batterinivå og temperatur. Ikke anta at bilen bremser like sterkt hver gang du slipper gasspedalen. Følg instruksjonsboken, behold avstand og vær klar til å bruke bremsepedalen. At regenereringen fungerer, dokumenterer ikke alene tilstanden til de vanlige bremsene.

Personer, bagasje og taklast

Sikring av personer og bagasje

Beltet skal ligge stramt og riktig over kroppen. Barn trenger utstyr som er godkjent og passer. Bakovervendt barnesete skal ikke brukes foran aktiv frontairbag. Tung bagasje og annen last skal plasseres og sikres forsvarlig.

Lastgrense og lastfordeling er to kontroller

Totalvekt forteller ikke alene om bilen er riktig lastet. Passasjerer, bagasje og ekstrautstyr bruker lasteevne. Taklast og aksellast har egne grenser. Tung last bør plasseres lavt og sikres, og sikt og belter skal kunne brukes. En skiboks gir mer plass, men gjør ikke bilens tillatte totalvekt større. Kontroller også grensene for takstativ og boks.

Taklast: regn med utstyret også

Maksimal taklast gjelder vekten som faktisk belaster taket, også takstativ og takboks. Kontroller dessuten grensene for stativet, boksen og festene. Den laveste aktuelle grensen bestemmer hvor mye du kan legge i boksen. Lasten inngår også i bilens totalvekt. Selv lovlig taklast flytter tyngdepunktet og kan påvirke stabiliteten; pakk tung last lavt i bilen når det er mulig, og sikre alt etter anvisningene.

Sittestilling, belte og hodestøtte før du kjører

Still inn setet før du justerer speilene. Du skal ha god sikt, støtte fra seteryggen og kunne betjene pedaler og ratt uten å strekke deg ut av sittestillingen. Bruk bilens instruksjonsbok for betjeningen og eventuelle modellspesifikke mål. Bilbeltet skal ligge tett og uten vridning: hoftebeltet lavt over hoftene og skulderbeltet over skulderen, ikke under armen. Hodestøtten skal støtte hodet. Trygg Trafikk anbefaler at toppen er på høyde med issen, og at seteryggen rettes opp slik at avstanden mellom hode og støtte blir liten. En lav støtte bak nakken gir ikke samme beskyttelse. Etter innstilling av setet kontrollerer du speilene igjen. Gjør også passasjerene kjent med justeringen; beltet, hodestøtten og setet må brukes riktig selv på en kort tur.

Vognkort og tilhenger

Tillatt totalvekt og faktisk vekt

Tillatt totalvekt er den maksimale vekten kjøretøyet er godkjent for, med personer og last. Aktuell vekt er hva det faktisk veier nå. Flere førerkortgrenser bygger på tillatt totalvekt i vognkortet. At du kjører med lite last, gir derfor ikke automatisk rett til en ellers for tung kombinasjon.

Tilhenger: 750 kg eller mer?

Med vanlig klasse B kan en tilhenger ha tillatt totalvekt inntil 750 kg selv om summen med bilen overstiger 3 500 kg. Bilen må være innenfor klasse B. Over 750 kg gjelder en annen kontroll: bilens og tilhengerens tillatte totalvekter skal til sammen være høyst 3 500 kg. Begge mulighetene forutsetter at kjøretøyenes tekniske grenser er overholdt. Det er tillatt totalvekt i vognkortet som avgjør denne førerkortgrensen, ikke hvor lite du laster.

Vognkortet setter flere grenser samtidig

Vognkort del 1 inneholder kjøretøyets tekniske opplysninger og skal følge bilen. Tillatt totalvekt er en øvre grense, ikke bilens vekt akkurat nå. Faktisk vekt avhenger av personer og last. Ved tilhenger må du kontrollere både førerrett, bilens tilhengervekt, tilhengerens grenser og tillatt vogntogvekt. En enkelt opplysning i vognkortet er derfor ikke et komplett svar på hva du kan trekke. Se det fiktive øvingseksempelet i vognkortmodulen.

Tilhengerens kobling må kontrolleres

Vogntoget består av flere forbindelser som må virke: mekanisk kobling, eventuell sikkerhetswire og elektrisk kontakt. At bremselyset virker, beviser ikke at koblingen er låst. At koblingen er låst, beviser ikke at lasten er sikret. Følg tilhengerens kontrollanvisninger og kontroller hele kombinasjonen før du kjører.

Driftssikkerhet og sikring mot rulling

Driftssikkerhet: olje og energireserve

Kontroller motorolje på måten instruksjonsboken beskriver; metode og vilkår varierer mellom biler. Vurder nivået mot bilens grenser og bruk riktig olje og mengde ved etterfylling. En slukket varsellampe er ikke en nivåmåling. Oljenivå og oljetrykk er ulike opplysninger. Planlegg drivstoff eller lading før strekninger hvor ufrivillig stans vil være farlig. Beregnet restrekkevidde er et anslag, og en reserve er viktig. Ikke vent med en nødvendig kontroll til bilen stanser i en tunnel.

Sikre bilen når du setter den fra deg

Et lovlig parkeringssted forteller hvor bilen kan stå, men sikrer den ikke mot å rulle. Bruk bilens parkeringsfunksjoner etter instruksjonsboken og kontroller at bilen blir stående før du forlater den. Parkeringsbrems, girvalg og automatisk parkering kan ha ulike betjeningsmåter og begrensninger. Dersom bilen ikke holdes forsvarlig i ro, avklar feilen og velg en trygg løsning. Ikke la en ukjent varselmelding eller en bil som begynner å rulle bli noen andres problem.

Vanlige misforståelser
«Sommerdekk er greit på snø bare mønsteret er dypt.»
Dekkene må også gi tilstrekkelig veigrep for føret.
«Alle kjørelys tenner baklys automatisk.»
Noen biler har baklysene av med dagskjørelys. Kontroller riktig lysbruk blant annet i tunnel.
«Tillatt totalvekt betyr hva bilen veier akkurat nå.»
Tillatt totalvekt er godkjent maksimum i vognkortet. Aktuell vekt er den faktiske vekten.

Test det du har lest

199 spørsmål i temaet, med forklaring etter hvert svar.

Neste gjennomgangMiljø og kjøremåte

Kilder

Oppdatert 7. oktober 2026.

Avslutte økten?

Svarene i denne økten blir ikke lagret hvis du avslutter nå.

Situasjonsbildet

Meld fra om en feil

Ikke skriv personopplysninger. Kommentaren går bare til redaksjonen. Personvern