Finn et kurs
Kurs
teoriprøvegratis.no
BIL KLASSE B
Til temaoversikten
Samlet gjennomgang · Klasse B

Skilt og oppmerking

Les hovedskilt, underskilt, oppmerking og signaler som en samlet beskjed om kjøringen.

7 artikler i 3 deler. Les dem i rekkefølge, eller velg delen du trenger.

Velg kapittel eller artikkel
Del 1 av 3

Skilt og skiltgrupper

3 artikler

Skiltgrupper, form og farge

Åpne som egen artikkel

Form og farge hjelper deg å finne skiltgruppen. Symbolet, eventuelle underskilt og plasseringen forteller hva den konkrete beskjeden betyr.

Varsel, regulering og informasjon

Fareskilt er normalt trekantede med rød kant. De varsler en fare du må forberede deg på, for eksempel en sving, barn eller glatt kjørebane. Skiltet sier ikke at faren alltid er synlig, og gir ikke i seg selv en bestemt tallfestet fartsgrense. Tilpass farten slik at du kan håndtere forholdet.

Forbudsskilt er vanligvis runde med rød kant; symbol eller tall viser begrensningen. Påbudsskilt er vanligvis blå og runde. Ikke bland en påbudt retning med forkjørsrett: pilen sier hvor du skal kjøre, ikke hvem du skal slippe fram. Opplysningsskilt kan også gi bindende regulering, som enveiskjøring og motorvei.

Hvit trekant med rød kant og en svart bøyd pil mot høyre.

Fareskilt varsler en fare.

Blå sirkel med en hvit pil som peker mot høyre.

Påbudsskilt angir en retning.

Blått rektangel med en hvit pil som peker oppover.

Opplysningsskilt kan også regulere kjøringen.

Tre skilt med forskjellige oppgaver.

Vikeplikt har egne former

Vikepliktskiltet er en nedovervendt trekant. STOP er åttekantet. Forkjørsvei er en gul rombe. De skiller seg fra vanlige fareskilt og gir regulering av forholdet til kryssende eller sideveis kjørende. Les likevel hele situasjonen: forkjørsvei fjerner ikke pliktene ved sving eller overfor gående i et uregulert gangfelt.

Fareskiltet for et forkjørskryss gjelder det varslede krysset. Det gjør ikke resten av veien til forkjørsvei. Når forkjørsreguleringen slutter, undersøker du skilt, signaler og de vanlige vikepliktsreglene på nytt.

Vikeplikt
Stopp
Forkjørsveg
Forkjørskryss

De øvrige gruppene hjelper deg å orientere deg

Serviceskilt viser tilbud som rasteplass eller hjelp. Veivisningsskilt viser blant annet reisemål og vegnummer. Markeringsskilt framhever hindringer, kurver og avgrensninger. Underskilt presiserer hovedskiltet. I skiltoversikten er disse samlet med fare-, vikeplikt-, forbuds-, påbuds- og opplysningsskilt i ni vanlige grupper.

Lær også forskjellen på informasjon om en sikkerhetsfare og et påbud. Tekst og symboler kan forklare en fare uten å gi en ny fartsgrense. Et gult midlertidig skilt ved veiarbeid skal fortsatt leses etter sin konkrete beskjed; gult betyr ikke at alle skilt bare er anbefalinger.

Du møter et blått, rektangulært skilt for enveiskjøring. Hvilken beskjed må du følge?

Du må kjøre i den angitte retningen. Skiltgruppen og fargen hjelper deg å kjenne igjen skiltet; symbolet bestemmer den konkrete reguleringen.

Sjekk hva begrensningen måler

Noen skilt gjelder kjøretøyets dimensjoner eller vekt. Skill mellom høyde, bredde, lengde, aktuell vekt og tillatt totalvekt. Bredden kan omfatte last; en tilhenger kan inngå når skiltet gjelder vogntogets lengde. Les regelen for det konkrete skiltet før du bruker et tall fra vognkortet.

Skilt plassert over et bestemt kjørefelt kan gjelde bare det feltet. Et skilt på høyre side gjelder som hovedregel kjøreretningen på den aktuelle veien. Kontroller derfor både symbolet og hvem skiltet retter seg mot.

  • Hva varsles, forbys, påbys eller opplyses?
  • Gjelder beskjeden min trafikantgruppe og mitt felt?
  • Hva presiserer underskiltet?
  • Hvilken annen regulering må jeg fortsatt følge?

Underskilt og hvor skiltet gjelder

Åpne som egen artikkel

Les først hovedskiltet og deretter alle underskiltene. Avstand, strekning, klokkeslett og kjøretøysymboler kan endre hva reguleringen omfatter.

Avstand er ikke strekning

Et avstandsunderskilt forteller hvor langt det er fra skiltet til stedet hovedskiltet gjelder. Et fareskilt med avstandsunderskilt «200 m» varsler faren omtrent 200 meter framme. Tallet er ikke lengden på faren og gir ingen anbefalt fart.

Et utstrekningsunderskilt angir en bestemt vegstrekning: tallene viser avstanden fra skiltet til strekningens begynnelse og slutt. «0,2–1,3 km» betyr fra 200 til 1 300 meter framme, en strekning på 1 100 meter. Det betyr ikke at faren begynner ved skiltet og varer i 1 300 meter. Tegningen viser begge typer med samme fareskilt.

A
Hvit trekant med rød kant og en svart bøyd pil mot høyre.
200 m
B
Hvit trekant med rød kant og en svart bøyd pil mot høyre.
0,2–1,3 km
A har avstandsunderskilt. B har utstrekningsunderskilt.

Svarte tall, parentes og røde tall

På tidsunderskilt gjelder svarte tall hverdag unntatt lørdag. Svarte tall i parentes gjelder lørdag. Røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag. En helligdag på en torsdag følger dermed den røde tidsangivelsen.

I eksemplet gjelder parkeringsforbudet 08–16 på vanlige mandager–fredager, 08–14 på vanlige lørdager og 10–14 på søndager og de nevnte fridagene. Utenfor disse tidsrommene er ikke akkurat dette tidsbegrensede forbudet aktivt. Andre forbud eller vilkår kan likevel gjøre parkering ulovlig.

Blå sirkel med rød kant og én rød skråstrek.
08–16(08–14)10–14
Parkeringsforbud med tre tidsangivelser.
Parkeringsforbudets tidsrom er over, men bilen vil stå to meter fra et veikryss. Hvilken regel må du kontrollere?

Den generelle regelen om stans i veikryss og nærmere enn fem meter fra krysset gjelder også utenfor skiltets tidsrom. Mål fra riktig punkt der fortauskant, kantlinje eller veikant begynner å runde.

Symboler og unntak

Et kjøretøy- eller trafikantsymbol på underskilt betyr at hovedskiltet gjelder den gruppen. Sammen med «Unntatt» eller «Gjelder ikke» betyr symbolet derimot at gruppen er unntatt. Ikke overse de små ordene.

Under et parkeringsskilt kan symbolet reservere plassene for en bestemt gruppe. Et symbol for forflytningshemmede viser ikke en generell ledig plass. Les også eventuell tidsbegrensning, betaling og andre parkeringsvilkår. Ingen av delene kan vurderes bare fra P-symbolet.

Hvor begynner og slutter beskjeden?

Stans- og parkeringsforbud gjelder på den siden av veien skiltet står, normalt i kjøreretningen fram til et nytt relevant skilt eller et veikryss. Piler på et underskilt kan angi en annen utstrekning, også at du befinner deg inne på strekningen. Et zoneskilt kan gjelde et helt område.

Sluttpunktet må avgjøres for det aktuelle hovedskiltet. Du skal ikke bruke regelen «til neste kryss» på alle skilt: en fartsgrense fortsetter gjennom krysset. Ved en privat parkeringsplass leser du også vilkårene ved innkjøringen og merking av de enkelte plassene.

  • Avstand fram til stedet eller lengde på strekningen?
  • Hvilken dagtype og hvilket tidsrom?
  • Gjelder eller unntas min trafikantgruppe?
  • Én veikant, en anvist strekning eller en hel sone?

Fartsgrenser og soner

Åpne som egen artikkel

Fartsgrenseskiltet setter en øvre grense. Du må velge en lavere fart når sikt, veigrep eller trafikk krever det. Et kryss opphever ikke i seg selv den skiltede fartsgrensen.

Et veikryss opphever ikke fartsgrensen

En vanlig skiltet fartsgrense fortsetter gjennom et kryss. Du skal ikke gå over til 50 eller 80 bare fordi du har passert en sidevei. Hold rede på siste gjeldende regulering.

Skiltet gjelder fram til reguleringen endres med ny fartsgrense, slutt på særskilt fartsgrense, fartsgrensesone, gatetun eller gågate. En som kommer fra en sidevei, må også finne hvilken regulering som gjelder for veien vedkommende kjører inn på.

En sone gjelder også når du svinger

Fartsgrensesone gjelder et område, og oppheves ikke av hvert kryss eller ved at du svinger inn på en annen gate innenfor området. Sonereguleringen varer til skilt «Slutt på fartsgrensesone», gatetun eller gågate. Les lokal skilting underveis; ikke anta at hvert kryss er et nytt startpunkt.

Et vanlig rundt fartsgrenseskilt og et rektangulært soneskilt kan vise samme tall, men beskriver ulik utstrekning. Skiltet for slutt på sone sier at sonen er avsluttet; det lover ikke at du nå kan øke farten til 80. Finn den reguleringen som gjelder videre.

Skilt 362.30

Fartsgrense 30

Skilt 366

Fartsgrensesone

Skilt 368

Slutt på fartsgrensesone

Skilt for fartsgrense, sone og slutt på sone.
Du kjører i en 30-sone og svinger to ganger, uten å passere skilt som avslutter sonen. Er den fortsatt gjeldende?

Ja. Kryss og svinger inne i området avslutter ikke sonen.

Slutt på særskilt fartsgrense og anbefalt fart

«Slutt på særskilt fartsgrense» betyr at den generelle fartsgrensen gjelder videre: normalt 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor. Skiltet er ikke en felles 80-grense for alle steder og alle kjøretøy. Andre begrensninger for kjøretøyet eller kombinasjonen kan fortsatt gjelde.

Et underskilt med anbefalt fart under et fareskilt er noe annet enn et rundt fartsgrenseskilt. Det angir høyeste fart den varslede faren tilsier under normale forhold. Dårligere forhold kan kreve enda lavere fart; ikke behandle anbefalingen som garanti for veigrep eller sikt.

Skilt 364.60

Slutt på særskilt fartsgrense

Gul rombe med hvit kant og en svart diagonal strek.

Slutt på forkjørsveg

To ulike sluttpunkt for en regulering.

Gatetun, gågate og forholdene på stedet

På gatetun og gågate må det ikke kjøres fortere enn gangfart. Kjørende har vikeplikt for gående. Gatetun tillater ikke parkering overalt: parker på særskilt anviste plasser. En gågate har dessuten et særskilt forbud mot motorvogn med de unntakene reguleringen angir; en personbil kan ikke kjøre inn bare fordi føreren velger gangfart.

Uansett fartsgrense må du kunne stanse på strekningen du har oversikt over og foran påregnelige hindringer. Tett tåke, glatt vei og barn ved veien kan gjøre skiltets maksimum uforsvarlig. Den høyeste lovlige farten og den forsvarlige farten er ikke alltid like.

  • Hva er siste gjeldende fartsregulering?
  • Er jeg fortsatt inne i en sone?
  • Gjelder en egen grense for kjøretøyet mitt?
  • Hvor langt ser jeg, og hva kan dukke opp?
Del 2 av 3

Trafikklys og planoverganger

2 artikler

Trafikklys og feltregulering

Åpne som egen artikkel

Lyssignaler kan regulere krysset, en bestemt bevegelse eller bruken av et kjørefelt. Se hvilket signal som faktisk gjelder deg, og kontroller at veien er fri.

Rødt, rødt–gult og fast gult

Rødt betyr at du ikke må passere signalet eller stopplinjen. Rødt og gult samtidig varsler grønt; du må fortsatt vente. Det er ikke en tillatelse til å rulle fram mens du venter på grønt.

Fast gult varsler rødt, og du skal stanse. Unntaket gjelder når du har kommet så langt fram at stans ikke kan skje uten fare. Vurder avstand, fart og forhold; du skal ikke øke farten for å bruke unntaket. En vanlig høyresving gir ikke tillatelse til å passere rødt etter en kort stans.

Tre hovedsignaler: rødt, rødt og gult sammen, og gult alene.

Grønt og grønn pil

Vanlig grønt tillater passering hvis veien er fri. Du kan fortsatt ha vikeplikt ved sving for møtende trafikk og trafikanter som fortsetter rett fram langs siden. Se også om det er plass etter krysset; grønt gir ingen tillatelse til å bli stående og blokkere kryssende trafikk.

Et pilsignal gjelder den retningen pilen viser. Signalet er ikke en tillatelse til å kjøre en annen retning fordi lyset er grønt. Eget sykkelsignal gjelder syklende i sykkelfelt eller sykkelkryssing, og fotgjengersignal gjelder gående. Du skal ikke velge det grønne signalet til en annen trafikantgruppe.

Blinkende gult og annen regulering

Blinkende gult krever særlig oppmerksomhet og varsomhet. Det er ikke vanlig grønt og betyr heller ikke at alle automatisk må stanse og deretter kjøre i ankomstrekkefølge. Undersøk vikepliktskilt og andre gjeldende regler.

Når trafikklyset regulerer krysset normalt, går det foran skilt som regulerer vikeplikt. Det opphever ikke alle andre skilt, for eksempel fartsgrensen. Politiets anvisning går foran lyssignalet. Hvis anlegget er slukket, må du avklare den øvrige reguleringen og kjøre særlig varsomt.

Lyset blinker gult og du møter STOP. Beskriv handlingen før du kjører videre.

Stans helt på riktig sted, skaff oversikt og vik for trafikken du skal slippe fram. Blinkende gult opphever ikke STOP.

Kjørefeltsignaler over veien

Rødt kryss betyr at feltet ikke skal brukes i retning mot signalet. Grønn pil betyr at feltet kan brukes. Gul skrå pil varsler at feltet vil bli stengt, og at du straks må skifte felt i retningen pilen viser. Et tomt felt med rødt kryss er fortsatt stengt.

Ved nødvendig feltskifte må du kontrollere speil, blindsoner og trafikken i feltet du skal inn i. Pilens beskjed fjerner ikke vikeplikten ved vanlig feltskifte. Vær tidlig ute, gi tegn og tilpass farten slik at du kan komme inn forsvarlig.

  • Gjelder signalet min trafikantgruppe og retning?
  • Kan jeg passere linjen lovlig nå?
  • Er bevegelsen og området etter krysset fri?
  • Er feltet åpent, og kan et feltskifte gjøres trygt?
Kjørefeltsignaler: rødt kryss, grønn pil og gul pil mot høyre.

Planoverganger

Åpne som egen artikkel

Et tog kan ikke svinge unna. Du skal gi fri vei, holde fart som gjør trygg stans mulig og kontrollere både signalene og plassen etter sporet.

Skilt og sikt før overgangen

Fareskilt og avstandsmerker hjelper deg å oppdage overgangen tidlig. Senk farten i tide, se etter tog og vær oppmerksom på lyd og signaler. Plikten til å kontrollere gjelder også når overgangen har bom eller lyssignal.

Tenk på lengden av hele kjøretøyet, også en tilhenger. Ikke kjør ut hvis du kan bli stående på sporet. En liten åpning mellom biler på andre siden er ikke nok hvis hele bilen eller vogntoget ikke kommer klar.

Se etter plass på andre siden
Jernbanespor på tvers av veien, hevet bom og hvitt lys i signalet. Stående kø tett etter overgangen i høyre kjørefelt.
Vurdering
Signal, tog og plass til å krysse

Original situasjonsillustrasjon. Ett stillbilde viser én fase av blinklyset.

Rødt blink og hvitt blink betyr forskjellige ting

Rødt blinksignal betyr stans før stopplinjen, eller i trygg avstand foran signalet hvis linje mangler. En hevet bom opphever ikke rødt lys. Vent også når et tog har passert og bommen er på vei opp, så lenge rødt fortsatt blinker.

Hvitt blinksignal ved planovergangen viser at signalanlegget er i drift. Du kan passere i samsvar med trafikkreglene, men skal fortsatt være oppmerksom på tog. Ved manglende eller uklare signaler kan du ikke bare legge til grunn at overgangen er fri.

Hvis faresignalet begynner under passeringen

Hvis du allerede har startet å krysse når rødt blink og lydvarsling begynner, skal du komme klar av sporet. Du skal ikke stanse midt på overgangen for å vente på et nytt signal. Trafikanter som nærmer seg overgangen, skal derimot stanse i trygg avstand.

Én gjennomført passering av et tog betyr ikke at faren er over. Følg signalet til varslingen er avsluttet, og kontroller at det er trygt å krysse. Unngå å kopiere bilen foran uten å gjøre din egen vurdering.

Rødt blink begynner mens du fortsatt er foran sporet. Bilen foran har krysset. Hva gjør du?

Stans før overgangen. Vurderingen gjelder din plassering; bilen foran kan ha kommet over før signalet startet.

Innestengt eller fastkjørt

Bane NOR anbefaler å kjøre ned bommen hvis bilen er fanget mellom bommene og kan kjøre ut. Hvis bilen har motorstopp eller sitter fast, får du alle straks ut og i sikkerhet vekk fra sporet. Varsle nødetatene når dere er i sikkerhet.

Prioriter mennesker. Ikke bli stående i fareområdet for å beskytte bilen eller forsøke å reparere den mens et tog kan nærme seg. Skill mellom en bil som faktisk kan kjøre ut, og en bil som ikke kan flyttes.

  • Er signalet tillatende, og har jeg sett etter tog?
  • Kan hele kjøretøyet komme klar uten stans på sporet?
  • Ved fare: kom ut av fareområdet straks.
Bilen er fanget mellom bommene
Situasjonen
Bil A kan kjøre, veien ut er fri

Egen skjematisk oversiktsfigur. Signalet er tegnet statisk med tekst som angir blinklys. Ikke målestokk.

Del 3 av 3

Vegoppmerking og felt

2 artikler

Vegoppmerking

Åpne som egen artikkel

Vegoppmerking deler veien og angir blant annet stansested, kryssinger og tillatte bevegelser. Farge alene er ikke nok; se også mønsteret og hvilken side av linjen du kjører på.

Gul, hvit og stiplet

Stiplet betyr at linjen er delt opp i streker med mellomrom. Heltrukken betyr at linjen er sammenhengende. En sperrelinje begrenser hvor du kan kjøre, mens en kantlinje viser kjørebanens ytterkant. Se derfor både mønsteret og hvor linjen ligger.

Gul oppmerking skiller eller tydeliggjør forskjellige kjøreretninger. Hvit oppmerking brukes blant annet mellom felt i samme retning og langs kjørebanens ytterkant. Les plasseringen sammen med fargen; en hvit linje ved kanten har en annen funksjon enn en hvit linje mellom felt.

En vanlig stiplet kjørefeltlinje kan krysses når manøveren er lovlig og trygg. Den gir ikke forkjørsrett eller garanti for sikt. Gul varsellinje varsler at sikten er for kort til vanlig forbikjøring. Hvit varsellinje varsler fare ved feltskifte. Stipling kan derfor være et varsel, ikke en invitasjon.

Fire linjer med forskjellige oppgaver
A · kjørefeltlinje
Kan krysses når manøveren ellers er lovlig og trygg
B · gul varsellinje
Sikten er for kort til vanlig forbikjøring
C · gul sperrelinje
Ikke kjør på, over eller til venstre for linjen
D · kantlinje
Viser kjørebanens ytterkant

Egen sammenligning av linjetyper sett ovenfra. Lengdeforholdene mellom strek og mellomrom er vist prinsipielt; skissen angir ingen virkelig veibredde.

Sperrelinje og kombinerte linjer

En sperrelinje skal du ikke kjøre på eller over, og du skal ikke kjøre til venstre for en gul sperrelinje. Et skilt som ikke forbyr den bestemte forbikjøringen, opphever ikke dette linjeforbudet. Du må oppfylle både skiltreguleringen, oppmerkingen og trafikkreglene.

Ved kombinerte linjer følger du linjen nærmest deg. Er den heltrukken, får du ikke tillatelse fra den stiplede linjen på motsatt side. Den som allerede har kjørt over i motgående felt, kan likevel kjøre tilbake til høyre side over den kombinerte linjen, når tilbakekjøringen kan skje trygt.

Det er linjen nærmest deg som endrer vurderingen. Unntaket for trygg tilbakekjøring etter at du allerede er i motgående felt er forklart over.

Samme kombinerte linje, ulik side nærmest deg
SituasjonVurdering
Du vurderer å kjøre over. Den stiplede linjen er nærmest deg.Du følger den stiplede siden. Kryssing krever fortsatt at manøveren er lovlig og trygg.
Du vurderer å kjøre over. Den heltrukne sperrelinjen er nærmest deg.Du kan ikke starte kryssingen over sperrelinjen ved å vise til den stiplede siden.
To linjer mellom kjøreretningene
Bil A
Heltrukken linje nærmest
Hovedregel
Følg linjen på din side

Egen skisse sett ovenfra. Gul midtoppmerking skiller kjøreretningene; hver fører leser linjen nærmest sitt felt.

Kantlinje, skillelinje og sperreområde

Kantlinjen viser kjørebanens ytterkant. En heltrukken kantlinje er ikke automatisk en sperrelinje mellom kjørefelt, men området utenfor er heller ikke et ekstra vanlig kjørefelt. Du må følge reglene for bruk av skulder og kontrollere eventuelle gående eller syklende.

Skillelinjer kan markere grensen mot fartsendringsfelt eller felt for særskilt bruk. Ledelinjer viser føringen gjennom kryss. Et skravert sperreområde som er begrenset av heltrukken linje, skal du ikke kjøre på. Ikke bruk det som snarvei eller ekstra plass for å komme forbi køen.

Stopplinje, vikelinje og kryssinger

Stopplinjen viser hvor kjøretøyet skal stanses når skilt eller signal krever det. Den er ikke i seg selv et STOP-skilt. Vikelinjen viser hvor vikeplikten inntrer; trekantene betyr ikke at du alltid må stanse hvis det er klart og ingen stopplikt gjelder.

Oppmerket gangfelt har gangfeltregler selv uten et eget gangfeltskilt. Sykkelkryssing angir derimot et kryssingssted for syklende og liten elektrisk motorvogn; oppmerkingen alene gir dem ikke samme prioritet som gående i gangfelt. Undersøk reguleringen og hva de enkelte trafikantene gjør.

Feltpiler og øvrige symboler

Piler før et kryss viser hvilke retninger feltet skal brukes til. Når feltet er begrenset av sperrelinje, angir pilen påbudt kjøreretning. Har du valgt feil felt og ikke lenger kan skifte lovlig og trygt, følger du den påbudte retningen og finner en ny rute.

Sykkelsymbol markerer sykkelfelt med egne bruksregler. BUSS eller andre symboler kan vise at et felt har begrenset bruk. Et tall i sambruksfelt angir minste antall personer i motorvognen. Ikke legg til grunn at enhver tom asfaltflate er tilgjengelig for bilen din.

  • Hvilke retninger eller felt skilles?
  • Er dette kjørefeltlinje, varsellinje, sperrelinje eller kantlinje?
  • Hvilken av de kombinerte linjene er nærmest meg?
  • Tillater skilt, oppmerking og trafikk den samme manøveren?
Du ser en hvit, heltrukken linje. Hvilken opplysning trenger du før du bestemmer hva linjen betyr?

Hvor linjen ligger og hvilken funksjon den har. En kantlinje viser veikanten; en sperrelinje mellom kjørefelt regulerer kryssing.

Husk dette

  • Les farge, mønster og plassering sammen.
  • Stiplet linje gir ikke forkjørsrett eller sikker sikt.
  • Ved kombinert linje følger du siden nærmest deg.

Fletting og feltskifte

Åpne som egen artikkel

Ved sammenfletting skal førerne tilpasse farten slik at de kan fortsette vekselvis uten unødig hinder. Vanlig feltskifte og innkjøring fra fartsøkningsfelt har andre regler. Se først etter skilt og oppmerking som viser hvilken situasjon du er i.

Når antallet vanlige felt reduseres

Når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres, gjelder gjensidig fartstilpasning slik at trafikantene kan fortsette vekselvis uten unødig hinder eller forstyrrelse. Dette er fletting. Ingen av de to feltene får automatisk prioritet fordi det ligger til høyre eller ser mest gjennomgående ut.

Finn en naturlig luke, hold en rolig og forutsigbar fart og gi plass til bilen som skal inn foran deg. Ved kø kan vekselvis kjøring bli én bil fra hvert felt. Det er et praktisk samarbeid, ikke en rett til å presse seg inn dersom den andre ikke rekker å tilpasse seg.

To skilt som gir forskjellige plikter

«Sammenfletting» viser at feltene føres sammen med gjensidig tilpasning. «Kjørefelt slutter» betyr at føreren i feltet som slutter, skal skifte felt og har vikeplikt etter reglene for feltskifte. Det er derfor ikke nok å se at asfalten blir smalere.

Se skilt, linjer og feltets funksjon sammen. Ved vanlig feltskifte har du vikeplikt for trafikken i feltet du vil inn i, og i felt som først må krysses. Et blinklys varsler hensikten, men endrer ikke denne plikten.

Utformingen kan ligne. Skiltet og oppmerkingen viser hvilken regel du skal bruke; blinklys alene endrer ingen av pliktene.

Samme innsnevring, forskjellig skiltregulering
SituasjonVurdering
To vanlige felt går sammen. Skiltet viser sammenfletting.Begge førere tilpasser farten slik at trafikken fortsetter vekselvis.
Feltet ditt slutter. Skiltet viser kjørefelt slutter.Du må skifte felt og vike for trafikken i feltet du skal inn i.
A
Skilt 530.01
B
Skilt 532
Skilt A og B viser to ulike reguleringer av felt som møtes.
A er i fartsøkningsfeltet, B i feltet A skal inn i. Hva er oppgaven til hver av dem?

A tilpasser farten til trafikken i feltet. B skal lette innkjøringen. Begge må planlegge og samarbeide uten å presse fram en farlig situasjon.

Felt for fartsøkning har egne krav

I fartsøkningsfeltet tilpasser du farten til trafikken i feltet du skal inn i. Trafikken i dette feltet skal lette innkjøringen. Finn en egnet luke tidlig og tilpass dere uten å skape fare. Dette er samarbeidspliktene i trafikkreglene § 8 nr. 2.

Dette er ikke en tillatelse til å tvinge seg inn eller ignorere en sperrelinje. En påkjøring kan også fortsette i eget felt. Da trenger du ikke skifte bare fordi du kommer fra en rampe; vil du senere over i nabofeltet, gjelder vanlig feltskifte med vikeplikt. Se den faktiske utformingen og reguleringen.

Skilt 531.102

Felt for fartsøkning

Skilt 536.101

Påkjøring fortsetter i eget felt

Påkjøring kan møte hovedveien på forskjellige måter.

Gjør endringen forståelig og trygg

Se i speil, kontroller blindsonen og gi tegn før vesentlig endring i sideretning. En bil i nabofeltet kan ha en motorsykkel eller syklist ved siden av seg som du ikke så først. Vurder mer enn avstanden til den nærmeste personbilen.

Samarbeid også når den andre har vikeplikt: en rolig tilpasning kan forebygge fare. Unngå bråbremsing, unødvendig akselerasjon og skift mellom flere felt. Er du usikker på reguleringen, reduser farten og skaff oversikt før konfliktpunktet.

  • Vanlige felt som reduseres, vanlig feltskifte eller fartsøkningsfelt?
  • Hva sier skiltet og linjene på stedet?
  • Hvor er luken, og hvem er i blindsonen?
  • Kan begge fortsette forutsigbart uten å bli presset?

Husk dette

  • Sammenfletting krever gjensidig fartstilpasning.
  • Vanlig feltskifte og kjørefelt slutter gir vikeplikt for den som skifter felt.
  • Fartsøkningsfelt har egne samarbeidskrav: tilpass farten og legg til rette for innkjøring.
Tenk gjennom situasjonen

Stans før linjen

Du møter STOP. Du stanser ved stopplinjen, men trenger bedre sikt for å se den kryssende veien. Kan du bare fortsette?

Se vurderingen

Stopplikten er oppfylt ved den fullstendige stansen foran og inntil linjen. Du må fortsatt vike. Kjør svært forsiktig fram for å skaffe sikt, og stans igjen når trafikken krever det.

Situasjonseksempel · tomt kryss med STOP

Du stanser helt, selv om du ikke ser annen trafikk. Deretter vurderer du vikeplikten. Å rulle sakte forbi oppfyller ikke stopplikten.

Kort repetisjon

Bruk dette som huskeliste etter artiklene. Åpne den samlede forklaringen over når du trenger eksempler og begrunnelser.

Skilt og underskilt

Hva skiltet gjør

Fareskilt varsler et forhold du må forberede deg på. Forbudsskilt begrenser hva du kan gjøre. Påbudsskilt fastsetter for eksempel kjøreretning. Et skilt gir bare den reguleringen som framgår av skiltet; en retningpil gir ikke forkjørsrett.

Underskilt endrer betydningen

Et underskilt kan presisere avstand, tidsrom, strekning eller hvilke kjøretøy hovedskiltet gjelder for. Les hele kombinasjonen før du bestemmer hva som gjelder. Ikke tolk en avstand under et fareskilt som en fartsgrense.

Fartsgrensen fortsetter gjennom et kryss

Et fartsgrenseskilt oppheves ikke automatisk av det neste veikrysset. Skilt 362 gjelder til reguleringen endres slik skiltforskriften beskriver, blant annet med ny fartsgrense, fartsgrensesone, slutt på særskilt fartsgrense, gatetun eller gågate.

Trafikklys og kryss

Lys og felt

Rødt betyr stans. Rødt og gult varsler grønt, men tillater fortsatt ikke kjøring. Ved gult skal du stanse hvis dette kan skje uten fare. Feltpiler og pilsignaler viser retningene som gjelder for feltet. Rødt kryss over et felt betyr at du ikke skal bruke det.

Når lys og skilt står sammen

Et trafikklyssignal som regulerer krysset går foran skilt som regulerer vikeplikt. Dette betyr ikke at grønt lys opphever alle andre skilt. Du må fortsatt følge blant annet fartsgrenser og unngå å kjøre inn i en situasjon som er farlig eller blokkerer krysset.

Når signalet skifter eller blinker

Rødt og gult samtidig betyr at grønt kommer snart. Du skal fortsatt bli bak signalet eller stopplinjen. Når du får grønt, må veien være fri før du kjører. En gående som allerede har begynt å krysse, kan fortsatt være i kjørebanen. Gult blinkende lys har en annen betydning enn vanlig gult lys før rødt: blinksignalet krever særlig aktpågivenhet og varsomhet. Finn da hvilken vikepliktsregulering som gjelder i krysset, for eksempel vikepliktskilt. Blinklyset alene gir deg verken forkjørsrett eller en regel om at første bil etter stans skal kjøre først.

Grønt lys og plass etter krysset

Grønt lys betyr at du kan kjøre når veien er fri. Sjekk også plassen på andre siden: står køen slik at du blir stående i krysset til hinder for den kryssende trafikken, må du vente. Se etter fotgjengere og andre konfliktpunkter i tillegg til signalet. Et grønt lys er én opplysning i vurderingen, ikke bevis på at hele veien gjennom krysset er klar.

Oppmerking, stans og parkering

Stans og parkering er forskjellige

Kortest mulig av- eller påstigning regnes ikke som parkering. Å vente på noen regnes vanligvis som parkering, selv om du sitter bak rattet. Stansforbud er strengere enn parkeringsforbud, og generelle forbud kan gjelde uten et eget skilt.

Kombinerte linjer: les siden nærmest deg

Når en heltrukken og en stiplet linje ligger ved siden av hverandre, skal du rette deg etter linjen som er nærmest deg. En stiplet linje på motsatt side gir ikke deg tillatelse til å krysse sperrelinjen på din side. Selv med stiplet linje nærmest deg må en forbikjøring oppfylle kravene til sikt, plass og vikeplikt. Den som allerede kjører i motgående kjørefelt, kan likevel kjøre tilbake til høyre side over den kombinerte linjen. Du må fortsatt vurdere om tilbakekjøringen kan skje trygt.

Les linjens oppgave før du vurderer å krysse den

Oppmerkingen forteller både hvordan veien er delt og hvilke begrensninger som gjelder. En kjørefeltlinje kan krysses når manøveren ellers er lovlig og trygg; stiplet linje er ikke et løfte om fri vei. Gul varsellinje sier at sikten er for kort til vanlig forbikjøring. Hvit varsellinje varsler fare ved feltskifte. En sperrelinje kan du ikke kjøre på eller over, og du kan ikke kjøre til venstre for en gul sperrelinje. En kantlinje har en annen oppgave: den viser kjørebanens ytterkant. Ikke behandle enhver heltrukken hvit linje som samme type linje. Gul oppmerking skiller eller tydeliggjør kjøreretninger, mens annen oppmerking som hovedregel er hvit. Se farge, mønster og plassering sammen med skilt og trafikken. Ved kombinerte linjer bruker du fortsatt regelen om linjen nærmest deg. Et skiltet forbikjøringsforbud gjelder motorvogner med flere enn to hjul. At en sykkel ikke omfattes av dette skiltforbudet, opphever ikke sperrelinjen eller kravene til trygg forbikjøring.

Planoverganger

Planovergang: les signalet og se etter tog

Rødt blinksignal betyr stans ved stopplinjen eller i trygg avstand foran signalet. En hevet bom opphever ikke signalet, og et passert tog er ikke alene grunn til å kjøre. Hvitt blinksignal viser at signalanlegget er i drift; kryssing må fortsatt skje etter trafikkreglene. Hold farten lav nok til å kunne stanse trygt, vær oppmerksom på tog og vurder om hele bilen kommer klar av sporet. Ved kø venter du før overgangen til det er plass på andre siden.

Hvis bilen blir stående på sporet

Hvis bilen ikke kan flyttes, får du alle ut og i sikkerhet vekk fra sporet straks. Hvis bilen derimot kan kjøre, men er fanget mellom bommene, er Bane NORs råd å kjøre ned bommen for å komme ut. Prioriter mennesker og følg veiledningen fra nødetatene.

Oppslagsverk: skilt du bør kjenne

Se etter form, farge og betydning. Les også underskiltene.

Vikeplikt
Skilt 202

Vikeplikt

Slipp fram trafikken på den kryssende veien. Senk farten tidlig og stans hvis det er nødvendig. Skiltet pålegger ikke i seg selv full stans hver gang.

Stopp
Skilt 204

Stopp

Stans helt ved stopplinjen. Uten stopplinje stanser du så nær den kryssende veien som mulig. Deretter følger du vikeplikten; tom vei opphever ikke stopplikten.

Forkjørsveg
Skilt 206

Forkjørsveg

Veien er regulert som forkjørsvei. Skiltet fritar deg ikke fra å forebygge fare, og du må fortsatt følge trafikklys og andre anvisninger.

Innkjøring forbudt
Skilt 302

Innkjøring forbudt

Du skal ikke kjøre inn fra denne retningen. Les eventuelle underskilt. Skiltet betyr ikke nødvendigvis at veien er stengt for kjøring fra den andre siden.

Fartsgrense 50 km/t
Skilt 362.50

Fartsgrense 50 km/t

50 km/t er høyeste tillatte fart. Dårlig sikt, glatt føre eller trafikken kan kreve lavere fart. Skiltet fastsetter ikke en minste fart.

Stans forbudt
Skilt 370

Stans forbudt

Frivillig stans er forbudt, også for å slippe av en passasjer. En nødvendig stans på grunn av trafikken, for eksempel kø, er noe annet.

Slutt på forkjørsveg
Skilt 208

Slutt på forkjørsveg

Forkjørsveien slutter her. Vurder vikeplikten i de neste kryssene ut fra skilting og trafikkreglene.

Parkering forbudt
Skilt 372

Parkering forbudt

Parkering er forbudt. Kortest mulig stans for av- og påstigning eller av- og pålessing regnes ikke som parkering, men andre stansforbud kan gjelde.

Påbudt kjøreretning – høyre
Skilt 402.1

Påbudt kjøreretning – høyre

Du skal følge den kjøreretningen pilen viser. Dette er et påbud, ikke et forslag til rute.

Farlig sving – høyre
Skilt 100.1

Farlig sving – høyre

Skiltet varsler en farlig sving mot høyre. Tilpass farten før svingen til sikten, føret og veien.

Envegskjøring
Skilt 526.1

Envegskjøring

Kjøring er tillatt i pilens retning. Hold riktig plassering og se etter andre trafikanter selv om biltrafikken er enveiskjørt.

Farlig sving – venstre
Skilt 100.2

Farlig sving – venstre

Skiltet varsler en farlig sving mot venstre. Vurder sikt og veigrep, og tilpass farten før svingen.

Smalere veg
Skilt 106.1

Smalere veg

Skiltet varsler at veien blir smalere. Det gir ikke i seg selv forkjørsrett; vurder plass, møtende trafikk og eventuell annen skilting.

Vegarbeid
Skilt 110

Vegarbeid

Skiltet varsler vegarbeid. Tilpass kjøringen til arbeidere, hindringer og den midlertidige reguleringen.

Glatt kjørebane
Skilt 116

Glatt kjørebane

Skiltet varsler fare for glatt kjørebane på grunn av særlige forhold. Senk farten etter forholdene og unngå brå manøvrer.

Trafikklyssignal
Skilt 132

Trafikklyssignal

Dette er et fareskilt som varsler trafikklys foran deg. Det er selve lyssignalet som bestemmer om du kan kjøre.

Avstand til gangfelt
Skilt 140

Avstand til gangfelt

Fareskiltet varsler et gangfelt lenger framme. Det må skilles fra det blå opplysningsskiltet som angir selve kryssingsstedet.

Barn
Skilt 142

Barn

Skiltet varsler et sted der barn ofte ferdes eller oppholder seg. Hold særlig liten fart og vær forberedt på å stanse.

Syklende
Skilt 144

Syklende

Skiltet varsler blant annet steder der syklende ofte krysser eller kjører ut på veien. Se etter syklister og tilpass farten.

Dyr – elg
Skilt 146.1

Dyr – elg

Skiltet varsler at elg ofte ferdes over eller langs veien. Se også langs veikanten og tilpass farten til oversikten.

Møtende trafikk
Skilt 148

Møtende trafikk

Skiltet varsler at kjørebanen har trafikk i begge retninger. Det er ikke et skilt for enveiskjøring.

Forkjørskryss
Skilt 210

Forkjørskryss

Skiltet varsler et kryss der trafikken fra sideveien eller den kryssende veien er pålagt vikeplikt med skilt. Se fortsatt etter gående og andre farer.

Vikeplikt overfor møtende kjørende
Skilt 212

Vikeplikt overfor møtende kjørende

Du skal ikke kjøre inn på den smale strekningen hvis dette hindrer møtende kjørende. Vent til passeringen kan skje uten å hindre dem.

Møtende kjørende har vikeplikt
Skilt 214

Møtende kjørende har vikeplikt

Møtende kjørende er pålagt vikeplikt. Vurder likevel om passeringen er trygg; skiltet fritar deg ikke fra å vise hensyn.

Svingeforbud – høyre
Skilt 330.1

Svingeforbud – høyre

Det er forbudt å svinge til høyre i det aktuelle veikrysset. Underskilt kan avgrense hvilke trafikanter forbudet gjelder for.

Vendingsforbud
Skilt 332

Vendingsforbud

Det er forbudt å foreta en U-vending. Skiltet gjelder til og med første veikryss.

Forbikjøringsforbud
Skilt 334

Forbikjøringsforbud

Skiltet forbyr forbikjøring av motorvogn med flere enn to hjul. Det opphever ikke andre regler om forbikjøring; lovlig forbikjøring til høyre er unntatt dette skiltforbudet.

Påbudt rundkjøring
Skilt 406

Påbudt rundkjøring

Kjør i retningen pilene viser i rundkjøringen. Vikeplikt ved innkjøring reguleres i tillegg av vikepliktskilt.

Gangfelt
Skilt 516

Gangfelt

Skiltet angir kryssingssted for gående. I et gangfelt uten politi- eller lysregulering skal kjørende vike for gående i eller på vei ut i gangfeltet.

Holdeplass for buss
Skilt 512

Holdeplass for buss

Skiltet angir holdeplass for buss. Du må også følge trafikkreglene som gjelder ved holdeplassen.

Parkering
Skilt 552

Parkering

Skiltet angir parkering. Les underskilt og vilkår; det betyr ikke at parkering alltid er gratis eller uten tidsbegrensning.

Vanlige misforståelser
«Et tomt kryss betyr at jeg kan rulle forbi STOP.»
STOP pålegger full stans. Vikeplikten vurderes i tillegg.
«Forkjørsvei gir meg prioritet over gående i gangfelt.»
Forkjørsvei regulerer forholdet til kjørende fra side- og kryssende veier. Gangfelt har egne regler.
«Jeg kan stoppe kort under stansforbud.»
Frivillig stans, også kort avstigning, omfattes. Nødvendig stans på grunn av trafikken er noe annet.

Test det du har lest

131 spørsmål i temaet, med forklaring etter hvert svar.

Neste gjennomgangFart og avstand

Kilder

Oppdatert 7. oktober 2026.

Avslutte økten?

Svarene i denne økten blir ikke lagret hvis du avslutter nå.

Situasjonsbildet

Meld fra om en feil

Ikke skriv personopplysninger. Kommentaren går bare til redaksjonen. Personvern