Finn et kurs
Kurs
teoriprøvegratis.no
BIL KLASSE B
OPPSLAGSVERK · KLASSE B

Fører og risiko

Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.

Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →

Spørsmål i temaet

124 spørsmål · side 3 av 7

Det er tett tåke. Du kjører personbil med nærlys og mener du ser bedre hvis også tåkelysene foran tennes. Gjør dette kombinasjonen tillatt?

  1. Nei, nærlys og tåkelys foran skal ikke brukes samtidig.
  2. Ja, når føreren opplever at sikten blir bedre.
  3. Ja, når farten er godt under fartsgrensen.
  4. Ja, så lenge fjernlysene er slått av.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Nei, nærlys og tåkelys foran skal ikke brukes samtidig.

Regelen om nærlys og tåkelys foran gjelder også i tett tåke. Opplevd bedre sikt, lav fart eller avslåtte fjernlys gjør ikke denne kombinasjonen tillatt. Velg lovlig belysning og reduser farten slik at du kan stanse på strekningen du har oversikt over.

Les relevant bilteori →

Bilen står stille før en kjøretur i mørket. Frontruten har dugg, og lyktene er skitne. Du ser kantlinjen gjennom et klart felt i ruten. Hva bør du gjøre før avreise?

  1. Rengjøre lyktene og bruke det klare feltet i ruten til å se veien.
  2. Fjerne duggen og bruke fjernlys for å kompensere for skitne lykter.
  3. Fjerne duggen og rengjøre lyktene slik at jeg får nødvendig utsyn og lys.
  4. Kjøre rolig til duggen forsvinner av seg selv.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. Fjerne duggen og rengjøre lyktene slik at jeg får nødvendig utsyn og lys.

Ordne både utsyn og lys før turen. Å se kantlinjen gjennom et lite felt betyr ikke at du kan oppdage personer og hindringer der det trengs. Rene lykter erstatter ikke fri sikt gjennom ruten, og sterkere lysinnstilling erstatter ikke rengjøring av lyktene.

Les relevant bilteori →

Du ser en refleks langs høyre veikant i mørket. Hvordan bør du tolke observasjonen?

  1. Du kan beholde farten frem til du ser enda en refleks.
  2. Noe reflekterer lys der; du må også se etter andre trafikanter og farer.
  3. Alle som oppholder seg ved veien, er nå synlige for deg.
  4. Refleksen viser at personen står stille og holder seg utenfor kjørebanen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Noe reflekterer lys der; du må også se etter andre trafikanter og farer.

En refleks gir ikke full oversikt. Andre personer kan være uten refleks eller delvis skjult. Tilpass farten til sikten og mulige hindringer.

Les relevant bilteori →

Hva kjennetegner vannplaning?

  1. En vannfilm mellom dekket og veien gjør at dekket mister kontakten med underlaget.
  2. Dekket glir på våt asfalt, men beholder kontakten med veien over hele kontaktflaten.
  3. Hjulene låser seg under bremsing, og det er hjullåsingen som løfter dekkene fra veien.
  4. ABS slipper opp bremsetrykket, og det er dette som fjerner kontakten med veien.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. En vannfilm mellom dekket og veien gjør at dekket mister kontakten med underlaget.

Ved vannplaning hindrer en vannfilm kontakten mellom dekk og veibane. Da reduseres veigrepet, og muligheten til å styre og bremse kan bli kraftig svekket. Dekkmønsteret skal lede vann unna; slitasje svekker denne evnen. Fart og vannmengde har også betydning. Vannplaning er ikke det samme som vanlig skrens med kontakt mot våt asfalt, hjullåsing eller ABS-regulering.

Les relevant bilteori →

Du nærmer deg vann i hjulsporene før en sving, som på bildet. Hvordan bør du forberede kjøringen?

Situasjonen i oppgaven
Våt vei med vann i hjulsporene, en sving og en bil foran.
Bildet
En illustrert trafikksituasjon
  1. Beholde farten hvis dekkene har lovlig mønsterdybde.
  2. Beholde farten og la stabilitetskontrollen avgjøre om grepet er godt nok.
  3. Vente med fartstilpasning til jeg kjenner at dekkene mister grepet.
  4. Redusere farten kontrollert før vannpartiet og svingen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Redusere farten kontrollert før vannpartiet og svingen.

Tilpass farten før du kommer til vannpartiet og svingen. Vann kan svekke dekkenes kontakt med veien, og det er for sent å bruke et begynnende greptap som planlagt signal for fartstilpasning. Lovlig mønsterdybde og førerstøtte gir ingen garanti mot vannplaning. Bildet viser vann og en sving, men ikke vanndybde, dekktilstand eller en bestemt trygg fart. Unngå brå manøvrer for å komme unna vannet.

Les relevant bilteori →

Det regner kraftig, og svingen skjuler veien foran deg. Du kjører under fartsgrensen. Hva avgjør om farten likevel må ned?

Sett fra førerplassen i en bil som kjører i høyre kjørefelt på en våt tofeltsvei i regn. En skogkledd fjellskjæring på høyre side skjuler veien videre rundt en høyresving.
  1. Om den skiltede fartsgrensen er den samme gjennom hele svingen.
  2. Om veien har kantlinjer som gjør det lett å holde bilen i feltet.
  3. Om du kan stanse innenfor den synlige strekningen og foran en påregnelig hindring på dette føret.
  4. Om du har minst den samme tidsavstanden som på tørr vei.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. Om du kan stanse innenfor den synlige strekningen og foran en påregnelig hindring på dette føret.

Fartsgrensen er en øvre grense, ikke en garanti for trygg fart. Regn kan redusere veigrepet, og svingen begrenser sikten. Tilpass farten slik at du kan stanse på den oversiktlige strekningen og foran en påregnelig hindring. Bildet gir ingen målt stopplengde eller bestemt trygg fart.

Les relevant bilteori →

Regn og sprut fra bilen foran gjør sikten dårligere. Avstanden var passende tidligere på tørr vei. Hva bør du gjøre nå?

  1. Beholde farten så lenge vindusviskerne holder frontruten klar.
  2. Tilpasse farten og øke avstanden for å få bedre sikt og mer tid til å reagere.
  3. Beholde avstanden fordi den var passende før regnet begynte.
  4. Følge nærmere for å bruke baklysene foran som veiledning.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Tilpasse farten og øke avstanden for å få bedre sikt og mer tid til å reagere.

Når sikten og føret endrer seg, må du vurdere farten og avstanden på nytt. Større avstand til bilen foran kan redusere spruten og gi mer tid til å reagere. At avstanden var passende på tørr vei, betyr ikke at den er tilstrekkelig nå. En klar frontrute gir heller ingen garanti for god sikt gjennom regnet og spruten foran bilen.

Les relevant bilteori →

Veien har vært bar. Nå møter du snøflekker og våte partier. Bilens utetemperaturmåler viser omtrent null grader. Hva er den beste vurderingen?

  1. Veigrepet kan variere; tilpass farten og øk marginene før de skiftende partiene.
  2. Bare snøflekkene kan være glatte; våt asfalt har samme grep som den tørre veien bak meg.
  3. Grepet er som på tørr vei så lenge utetemperaturmåleren ikke viser minusgrader.
  4. Grepet er uendret dersom det ikke har kommet ny nedbør siden jeg startet.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Veigrepet kan variere; tilpass farten og øk marginene før de skiftende partiene.

Skiftende vær og temperatur kan gi skiftende kjøreforhold. Tilpass farten og marginene før partiene der grepet kan være dårligere. Utetemperaturmåleren måler ikke veigrepet og bekrefter ikke at veien er isfri. Verken tidligere grep eller fravær av ny nedbør er tilstrekkelig grunnlag for å anta uendret grep. Oppgaven sier ikke at alle våte partier faktisk er islagte.

Les relevant bilteori →

Du skal kjøre over en fjellovergang om vinteren. Været er rolig der du starter. Hvordan bør du planlegge turen?

  1. Bruke været ved startstedet som grunnlag for forholdene på hele turen.
  2. Bruke sommerens kjøretid fordi vinterdriften skal holde veien åpen.
  3. Planlegge etter bilens rekkevidde uten å sjekke forholdene på fjellovergangen.
  4. Sjekke oppdaterte værvarsler og trafikkmeldinger langs ruten og beregne ekstra reisetid.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Sjekke oppdaterte værvarsler og trafikkmeldinger langs ruten og beregne ekstra reisetid.

Forholdene på fjellet kan være annerledes enn der du starter. Statens vegvesen anbefaler å sjekke værvarsel og trafikkmeldinger før avreise og beregne at vinterreisen kan ta lengre tid. Informasjonen kan gi grunn til å endre avreisetid eller rute, eller utsette turen. Vinterdrift og tilstrekkelig rekkevidde erstatter ikke vurderingen av forholdene langs turen.

Les relevant bilteori →

Vinterdekkene på en vanlig personbil med tillatt totalvekt på høyst 3 500 kg har 3 mm mønsterdybde. Hva kan du konkludere med i vinterperioden?

  1. Mønsterdybden viser at dekkene er egnet på snø, men grep på is er uten betydning.
  2. Minstekravet er ikke oppfylt, fordi alle personbiler må ha minst 5 mm.
  3. Minstekravet til mønsterdybde er oppfylt, men veigrepet må også vurderes.
  4. Mønsterdybden viser at dekkene gir tilstrekkelig grep på alt vinterføre.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. Minstekravet til mønsterdybde er oppfylt, men veigrepet må også vurderes.

3 mm oppfyller minstekravet for denne bilen i vinterperioden. Det garanterer ikke tilstrekkelig veigrep. Dekkets tilstand og egenskaper må passe føret.

Les relevant bilteori →

I september skal du kjøre en vanlig personbil på en snø- og isdekt vei. Bilen har sommerdekk med god mønsterdybde. Hva gjelder?

  1. Sommerdekk kan brukes hvis det ikke snør mens turen pågår.
  2. Bilen må ha utrustning som gir tilstrekkelig veigrep; sommerdekk er ikke egnet på snø og is.
  3. Sommerdekk kan brukes fram til vinterperioden starter hvis mønsterdybden er over 3 mm.
  4. Sommerdekk gir tilstrekkelig grep på snø og is hvis bilen har firehjulstrekk.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Bilen må ha utrustning som gir tilstrekkelig veigrep; sommerdekk er ikke egnet på snø og is.

Du er ansvarlig for tilstrekkelig veigrep hele året. Statens vegvesen sier at sommerdekk ikke skal brukes på vinterføre, fordi de ikke gir tilstrekkelig grep på snø og is. God mønsterdybde gjør ikke et sommerdekk til et vinterdekk. September og fravær av pågående snøfall endrer ikke føret du skal kjøre på; sørg for egnet utrustning før turen.

Les relevant bilteori →

Bilen din har firehjulstrekk og kommer lett i gang på snø. Hva kan du konkludere med om bremsing og svingkjøring?

  1. Jeg kan holde kortere følgeavstand fordi alle fire hjulene driver.
  2. Når hjulene ikke spinner under igangsetting, er bremselengden som på tørr vei.
  3. Jeg kan vente med å redusere farten til firehjulstrekken ikke lenger får bilen fram.
  4. God framdrift er ingen garanti for kort bremselengde eller godt grep gjennom en sving.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. God framdrift er ingen garanti for kort bremselengde eller godt grep gjennom en sving.

Firehjulstrekk kan hjelpe bilen fram, men god igangsetting viser ikke at valgt fart er trygg ved bremsing eller i en sving. Dekk, underlag og fart har fortsatt betydning. Tilpass farten og hold god avstand på vinterføre; ikke bruk framdriften som bevis på at du har tilstrekkelige sikkerhetsmarginer.

Les relevant bilteori →

Du har ABS og stabilitetskontroll. Veien blir glatt. Hvilken forventning til systemene er riktig?

  1. De gjør at bremselengden blir den samme som på tørr vei ved lik fart.
  2. De sikrer at bilen følger svingen, så fartstilpasning er først nødvendig når en varsellampe lyser.
  3. De kan hjelpe med kontroll, men du må fortsatt tilpasse farten og avstanden til grepet.
  4. De kompenserer for dårlig grep så lenge dekkene oppfyller mønsterkravet.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. De kan hjelpe med kontroll, men du må fortsatt tilpasse farten og avstanden til grepet.

Førerstøtte virker innenfor grepet som er tilgjengelig. Verken ABS eller stabilitetskontroll gir en garanti for kort bremselengde eller sikker svingkjøring.

Les relevant bilteori →

Du følger brøytebilen på bildet. Snøføyken skjuler veien lenger fram, men motgående felt er tomt nær deg. Hva bør du gjøre?

Situasjonen i oppgaven
En brøytebil på vintervei med snøføyke som skjuler deler av veien framover.
Bildet
En illustrert trafikksituasjon
  1. Følge tett fordi veien rett bak brøytebilen alltid har best grep.
  2. Holde avstand og vente bak brøytebilen fordi jeg ikke har oversikt over hele forbikjøringsstrekningen.
  3. Kjøre forbi fordi motgående felt er tomt fram til brøytebilens førerhus.
  4. Kjøre nærmere for å gjøre forbikjøringen kortere før jeg vurderer sikten igjen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Holde avstand og vente bak brøytebilen fordi jeg ikke har oversikt over hele forbikjøringsstrekningen.

Et tomt motgående felt nær bilen er ikke nok når snøføyken skjuler veien lenger fram. Du mangler oversikt over hele strekningen en forbikjøring ville kreve. Hold avstand og vær tålmodig mens brøytebilen arbeider. Bildet gir ingen målt avstand og viser ikke om det finnes trafikk bak snøføyken eller hvor godt veigrepet er. Vurderingen gjelder denne situasjonen; den bygger ikke på et generelt lovforbud mot å passere brøytebiler.

Les relevant bilteori →

Veien er nylig brøytet og saltet. Været skifter raskt. Hva betyr vedlikeholdet for vurderingen din av veigrepet?

  1. Jeg må fortsatt vurdere føret og tilpasse kjøringen; brøyting og salting garanterer ikke jevnt, godt grep.
  2. Jeg kan regne med grep som på tørr sommervei fram til neste snøfall.
  3. Jeg kan bruke fartsgrensen som trygg fart fordi veien nylig er vedlikeholdt.
  4. Jeg trenger bare å se etter is på sideveier, siden hovedveien er saltet.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Jeg må fortsatt vurdere føret og tilpasse kjøringen; brøyting og salting garanterer ikke jevnt, godt grep.

Brøyting og salting bedrer framkommeligheten, men bekrefter ikke veigrepet akkurat der du skal kjøre. Veier har ulike krav til vinterdrift, og ved krevende eller raskt skiftende vær kan det fortsatt være snø, is og varierende grep. Tilpass farten og avstanden etter forholdene du møter. Du trenger ikke kjenne veiens driftsklasse for å forstå at vedlikehold ikke er en garanti.

Les relevant bilteori →

A får motorproblemer i tunnelen, uten røyk eller brann. Bilen kan flyttes trygt fram til den ledige havarilommen på høyre side. En nødtelefon er tilgjengelig der. Hva bør A gjøre?

NødtelefonHavarilommeTunnelveggA
Du kjører A · Skjematisk situasjon
  1. Slå på nødblink, stanse i havarilommen og varsle via nødtelefonen.
  2. Stanse straks i kjørefeltet selv om havarilommen kan nås trygt.
  3. Fortsette gjennom tunnelen uten varsling fordi bilen fortsatt kan bevege seg.
  4. Rygge tilbake til tunnelåpningen for å komme til et sted med dagslys.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Slå på nødblink, stanse i havarilommen og varsle via nødtelefonen.

Varsle trafikken med nødblink og bruk havarilommen når den kan nås trygt. Ring fra nødtelefonen: Vegtrafikksentralen får da vite hvor i tunnelen du er. Du reduserer hindringen i kjørebanen. Ved røyk eller brann må egen sikkerhet og evakuering vurderes først; her er det uttrykkelig ingen røyk eller brann.

Les relevant bilteori →

Bilen har fått motorstans i en tunnel. Du har stanset i en havarilomme, og det er ingen røyk eller brann. En nødtelefon er trygt tilgjengelig rett ved. Hvorfor anbefales den selv om mobilen har dekning?

  1. Den går til samme mottaker som en vanlig telefon til veihjelp.
  2. Den viser Vegtrafikksentralen bilens tekniske feil, så jeg slipper å beskrive hendelsen.
  3. Den registrerer bare plasseringen; jeg må bruke mobilen for å snakke med noen.
  4. Den gir direkte kontakt med Vegtrafikksentralen, som ser hvor i tunnelen jeg er.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Den gir direkte kontakt med Vegtrafikksentralen, som ser hvor i tunnelen jeg er.

Nødtelefonen kobler deg direkte til Vegtrafikksentralen og gir sentralen nøyaktig plassering i tunnelen. Forklar hva som har skjedd og følg veiledningen. Mobildekning fjerner ikke denne fordelen. Oppgaven gjelder motorstans uten røyk eller brann og med trygt tilgjengelig nødtelefon. Ved røyk er det viktigste å komme seg i sikkerhet; ikke bli værende i fare for å ringe.

Les relevant bilteori →

Røyk kommer mot deg i tunnelen. Du kan ikke kjøre trygt ut, men en røykfri, skiltet rømningsvei er tilgjengelig. For å nå nødtelefonen måtte du gå mot røyken. Hva prioriterer du?

  1. Vente ved bilen på at andre trafikanter varsler.
  2. Forlate bilen og komme meg ut via den trygge rømningsveien.
  3. Gå mot røyken til nødtelefonen før jeg begynner evakueringen.
  4. Bli i bilen til jeg har fått telefonkontakt med hjelpemannskap.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Forlate bilen og komme meg ut via den trygge rømningsveien.

Din sikkerhet og evakuering kommer først ved røykfare. Ikke gå mot røyken for å varsle når en trygg rømningsvei er tilgjengelig. Bruk nødtelefon når det kan gjøres trygt; rådet om nødtelefon betyr ikke at du skal forsinke en nødvendig evakuering.

Les relevant bilteori →

Det røde stopplyset blinker foran tunnelen. Bommen står oppe, og du ser verken røyk eller hindringer. Hva gjelder?

  1. Du skal stanse før tunnelen; det røde blinklyset gjelder også når bommen er oppe.
  2. Du kan kjøre inn fordi bommen ennå ikke er senket.
  3. Du kan kjøre inn dersom du ikke ser røyk ved åpningen.
  4. Du kan kjøre inn etter at bilen foran har passert uten problemer.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Du skal stanse før tunnelen; det røde blinklyset gjelder også når bommen er oppe.

Bommen trenger ikke være nede for at tunnelen skal være stengt. Rødt blink er tilstrekkelig beskjed om å stanse. Årsaken kan være skjult for deg, og fri sikt ved åpningen viser ikke at hele tunnelen er trygg.

Les relevant bilteori →

Et regneeksempel bruker 20 meter bremselengde ved 50 km/t på tørr vei. Nå er veien våt, og det faktiske veigrepet er ukjent. Hva kan du si om bremselengden ved samme fart?

  1. Den er fortsatt 20 meter; regn påvirker bare reaksjonslengden.
  2. Den kan ikke fastslås ut fra den gamle verdien alene; forholdene er endret.
  3. Den er fortsatt 20 meter fordi farten er den samme.
  4. Den er nøyaktig 40 meter fordi våt vei alltid dobler bremselengden.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Den kan ikke fastslås ut fra den gamle verdien alene; forholdene er endret.

Bremselengden avhenger blant annet av veigrep og dekk. 20 meter er en oppgitt verdi for eksempelets tørre forhold, ikke en måling for den våte veien. Våt vei kan gi dårligere grep, men endringen er ikke alltid en fast dobling. Uten flere opplysninger kan du ikke regne ut en bestemt ny bremselengde. Tilpass farten til de nye forholdene.

Les relevant bilteori →
← Se alle temaene

Avslutte økten?

Svarene i denne økten blir ikke lagret hvis du avslutter nå.

Situasjonsbildet

Meld fra om en feil

Ikke skriv personopplysninger. Kommentaren går bare til redaksjonen. Personvern