Fører og risiko
Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.
Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →
Spørsmål i temaet
124 spørsmål · side 3 av 7
Det er tett tåke. Du kjører personbil med nærlys og mener du ser bedre hvis også tåkelysene foran tennes. Gjør dette kombinasjonen tillatt?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Nei, nærlys og tåkelys foran skal ikke brukes samtidig.
Regelen om nærlys og tåkelys foran gjelder også i tett tåke. Opplevd bedre sikt, lav fart eller avslåtte fjernlys gjør ikke denne kombinasjonen tillatt. Velg lovlig belysning og reduser farten slik at du kan stanse på strekningen du har oversikt over.
Les relevant bilteori →Bilen står stille før en kjøretur i mørket. Frontruten har dugg, og lyktene er skitne. Du ser kantlinjen gjennom et klart felt i ruten. Hva bør du gjøre før avreise?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Fjerne duggen og rengjøre lyktene slik at jeg får nødvendig utsyn og lys.
Ordne både utsyn og lys før turen. Å se kantlinjen gjennom et lite felt betyr ikke at du kan oppdage personer og hindringer der det trengs. Rene lykter erstatter ikke fri sikt gjennom ruten, og sterkere lysinnstilling erstatter ikke rengjøring av lyktene.
Les relevant bilteori →Du ser en refleks langs høyre veikant i mørket. Hvordan bør du tolke observasjonen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Noe reflekterer lys der; du må også se etter andre trafikanter og farer.
En refleks gir ikke full oversikt. Andre personer kan være uten refleks eller delvis skjult. Tilpass farten til sikten og mulige hindringer.
Les relevant bilteori →Hva kjennetegner vannplaning?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. En vannfilm mellom dekket og veien gjør at dekket mister kontakten med underlaget.
Ved vannplaning hindrer en vannfilm kontakten mellom dekk og veibane. Da reduseres veigrepet, og muligheten til å styre og bremse kan bli kraftig svekket. Dekkmønsteret skal lede vann unna; slitasje svekker denne evnen. Fart og vannmengde har også betydning. Vannplaning er ikke det samme som vanlig skrens med kontakt mot våt asfalt, hjullåsing eller ABS-regulering.
Les relevant bilteori →Kilde
Vegdirektoratet: Vannfilm og dekkets kontakt med veien (2013)Vegdirektoratet: Vannfilm og dekkets kontakt med veien (2013)
Du nærmer deg vann i hjulsporene før en sving, som på bildet. Hvordan bør du forberede kjøringen?

- Bildet
- En illustrert trafikksituasjon
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Redusere farten kontrollert før vannpartiet og svingen.
Tilpass farten før du kommer til vannpartiet og svingen. Vann kan svekke dekkenes kontakt med veien, og det er for sent å bruke et begynnende greptap som planlagt signal for fartstilpasning. Lovlig mønsterdybde og førerstøtte gir ingen garanti mot vannplaning. Bildet viser vann og en sving, men ikke vanndybde, dekktilstand eller en bestemt trygg fart. Unngå brå manøvrer for å komme unna vannet.
Les relevant bilteori →Kilde
Vegdirektoratet: Vannfilm og dekkets kontakt med veien (2013)Vegdirektoratet: Vannfilm og dekkets kontakt med veien (2013)
Det regner kraftig, og svingen skjuler veien foran deg. Du kjører under fartsgrensen. Hva avgjør om farten likevel må ned?

Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Om du kan stanse innenfor den synlige strekningen og foran en påregnelig hindring på dette føret.
Fartsgrensen er en øvre grense, ikke en garanti for trygg fart. Regn kan redusere veigrepet, og svingen begrenser sikten. Tilpass farten slik at du kan stanse på den oversiktlige strekningen og foran en påregnelig hindring. Bildet gir ingen målt stopplengde eller bestemt trygg fart.
Les relevant bilteori →Regn og sprut fra bilen foran gjør sikten dårligere. Avstanden var passende tidligere på tørr vei. Hva bør du gjøre nå?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Tilpasse farten og øke avstanden for å få bedre sikt og mer tid til å reagere.
Når sikten og føret endrer seg, må du vurdere farten og avstanden på nytt. Større avstand til bilen foran kan redusere spruten og gi mer tid til å reagere. At avstanden var passende på tørr vei, betyr ikke at den er tilstrekkelig nå. En klar frontrute gir heller ingen garanti for god sikt gjennom regnet og spruten foran bilen.
Les relevant bilteori →Veien har vært bar. Nå møter du snøflekker og våte partier. Bilens utetemperaturmåler viser omtrent null grader. Hva er den beste vurderingen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Veigrepet kan variere; tilpass farten og øk marginene før de skiftende partiene.
Skiftende vær og temperatur kan gi skiftende kjøreforhold. Tilpass farten og marginene før partiene der grepet kan være dårligere. Utetemperaturmåleren måler ikke veigrepet og bekrefter ikke at veien er isfri. Verken tidligere grep eller fravær av ny nedbør er tilstrekkelig grunnlag for å anta uendret grep. Oppgaven sier ikke at alle våte partier faktisk er islagte.
Les relevant bilteori →Du skal kjøre over en fjellovergang om vinteren. Været er rolig der du starter. Hvordan bør du planlegge turen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Sjekke oppdaterte værvarsler og trafikkmeldinger langs ruten og beregne ekstra reisetid.
Forholdene på fjellet kan være annerledes enn der du starter. Statens vegvesen anbefaler å sjekke værvarsel og trafikkmeldinger før avreise og beregne at vinterreisen kan ta lengre tid. Informasjonen kan gi grunn til å endre avreisetid eller rute, eller utsette turen. Vinterdrift og tilstrekkelig rekkevidde erstatter ikke vurderingen av forholdene langs turen.
Les relevant bilteori →Vinterdekkene på en vanlig personbil med tillatt totalvekt på høyst 3 500 kg har 3 mm mønsterdybde. Hva kan du konkludere med i vinterperioden?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Minstekravet til mønsterdybde er oppfylt, men veigrepet må også vurderes.
3 mm oppfyller minstekravet for denne bilen i vinterperioden. Det garanterer ikke tilstrekkelig veigrep. Dekkets tilstand og egenskaper må passe føret.
Les relevant bilteori →I september skal du kjøre en vanlig personbil på en snø- og isdekt vei. Bilen har sommerdekk med god mønsterdybde. Hva gjelder?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Bilen må ha utrustning som gir tilstrekkelig veigrep; sommerdekk er ikke egnet på snø og is.
Du er ansvarlig for tilstrekkelig veigrep hele året. Statens vegvesen sier at sommerdekk ikke skal brukes på vinterføre, fordi de ikke gir tilstrekkelig grep på snø og is. God mønsterdybde gjør ikke et sommerdekk til et vinterdekk. September og fravær av pågående snøfall endrer ikke føret du skal kjøre på; sørg for egnet utrustning før turen.
Les relevant bilteori →Bilen din har firehjulstrekk og kommer lett i gang på snø. Hva kan du konkludere med om bremsing og svingkjøring?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. God framdrift er ingen garanti for kort bremselengde eller godt grep gjennom en sving.
Firehjulstrekk kan hjelpe bilen fram, men god igangsetting viser ikke at valgt fart er trygg ved bremsing eller i en sving. Dekk, underlag og fart har fortsatt betydning. Tilpass farten og hold god avstand på vinterføre; ikke bruk framdriften som bevis på at du har tilstrekkelige sikkerhetsmarginer.
Les relevant bilteori →Du har ABS og stabilitetskontroll. Veien blir glatt. Hvilken forventning til systemene er riktig?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. De kan hjelpe med kontroll, men du må fortsatt tilpasse farten og avstanden til grepet.
Førerstøtte virker innenfor grepet som er tilgjengelig. Verken ABS eller stabilitetskontroll gir en garanti for kort bremselengde eller sikker svingkjøring.
Les relevant bilteori →Du følger brøytebilen på bildet. Snøføyken skjuler veien lenger fram, men motgående felt er tomt nær deg. Hva bør du gjøre?

- Bildet
- En illustrert trafikksituasjon
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Holde avstand og vente bak brøytebilen fordi jeg ikke har oversikt over hele forbikjøringsstrekningen.
Et tomt motgående felt nær bilen er ikke nok når snøføyken skjuler veien lenger fram. Du mangler oversikt over hele strekningen en forbikjøring ville kreve. Hold avstand og vær tålmodig mens brøytebilen arbeider. Bildet gir ingen målt avstand og viser ikke om det finnes trafikk bak snøføyken eller hvor godt veigrepet er. Vurderingen gjelder denne situasjonen; den bygger ikke på et generelt lovforbud mot å passere brøytebiler.
Les relevant bilteori →Veien er nylig brøytet og saltet. Været skifter raskt. Hva betyr vedlikeholdet for vurderingen din av veigrepet?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Jeg må fortsatt vurdere føret og tilpasse kjøringen; brøyting og salting garanterer ikke jevnt, godt grep.
Brøyting og salting bedrer framkommeligheten, men bekrefter ikke veigrepet akkurat der du skal kjøre. Veier har ulike krav til vinterdrift, og ved krevende eller raskt skiftende vær kan det fortsatt være snø, is og varierende grep. Tilpass farten og avstanden etter forholdene du møter. Du trenger ikke kjenne veiens driftsklasse for å forstå at vedlikehold ikke er en garanti.
Les relevant bilteori →A får motorproblemer i tunnelen, uten røyk eller brann. Bilen kan flyttes trygt fram til den ledige havarilommen på høyre side. En nødtelefon er tilgjengelig der. Hva bør A gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Slå på nødblink, stanse i havarilommen og varsle via nødtelefonen.
Varsle trafikken med nødblink og bruk havarilommen når den kan nås trygt. Ring fra nødtelefonen: Vegtrafikksentralen får da vite hvor i tunnelen du er. Du reduserer hindringen i kjørebanen. Ved røyk eller brann må egen sikkerhet og evakuering vurderes først; her er det uttrykkelig ingen røyk eller brann.
Les relevant bilteori →Kilde
Tunnelsikkerhet – nødblink, havarilomme og nødtelefonStatens vegvesen: Tunnelsikkerhet – nødblink, havarilomme og nødtelefon · Statens vegvesen: Brann i tunnel
Bilen har fått motorstans i en tunnel. Du har stanset i en havarilomme, og det er ingen røyk eller brann. En nødtelefon er trygt tilgjengelig rett ved. Hvorfor anbefales den selv om mobilen har dekning?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Den gir direkte kontakt med Vegtrafikksentralen, som ser hvor i tunnelen jeg er.
Nødtelefonen kobler deg direkte til Vegtrafikksentralen og gir sentralen nøyaktig plassering i tunnelen. Forklar hva som har skjedd og følg veiledningen. Mobildekning fjerner ikke denne fordelen. Oppgaven gjelder motorstans uten røyk eller brann og med trygt tilgjengelig nødtelefon. Ved røyk er det viktigste å komme seg i sikkerhet; ikke bli værende i fare for å ringe.
Les relevant bilteori →Røyk kommer mot deg i tunnelen. Du kan ikke kjøre trygt ut, men en røykfri, skiltet rømningsvei er tilgjengelig. For å nå nødtelefonen måtte du gå mot røyken. Hva prioriterer du?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Forlate bilen og komme meg ut via den trygge rømningsveien.
Din sikkerhet og evakuering kommer først ved røykfare. Ikke gå mot røyken for å varsle når en trygg rømningsvei er tilgjengelig. Bruk nødtelefon når det kan gjøres trygt; rådet om nødtelefon betyr ikke at du skal forsinke en nødvendig evakuering.
Les relevant bilteori →Kilde
Tunnelsikkerhet – nødblink, havarilomme og nødtelefonStatens vegvesen: Tunnelsikkerhet – nødblink, havarilomme og nødtelefon · Statens vegvesen: Brann i tunnel
Det røde stopplyset blinker foran tunnelen. Bommen står oppe, og du ser verken røyk eller hindringer. Hva gjelder?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Du skal stanse før tunnelen; det røde blinklyset gjelder også når bommen er oppe.
Bommen trenger ikke være nede for at tunnelen skal være stengt. Rødt blink er tilstrekkelig beskjed om å stanse. Årsaken kan være skjult for deg, og fri sikt ved åpningen viser ikke at hele tunnelen er trygg.
Les relevant bilteori →Et regneeksempel bruker 20 meter bremselengde ved 50 km/t på tørr vei. Nå er veien våt, og det faktiske veigrepet er ukjent. Hva kan du si om bremselengden ved samme fart?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Den kan ikke fastslås ut fra den gamle verdien alene; forholdene er endret.
Bremselengden avhenger blant annet av veigrep og dekk. 20 meter er en oppgitt verdi for eksempelets tørre forhold, ikke en måling for den våte veien. Våt vei kan gi dårligere grep, men endringen er ikke alltid en fast dobling. Uten flere opplysninger kan du ikke regne ut en bestemt ny bremselengde. Tilpass farten til de nye forholdene.
Les relevant bilteori →Kilde
Veigrep, reaksjonslengde og bremselengdeStatens vegvesen: Veigrep, reaksjonslengde og bremselengde