Finn et kurs
Kurs
teoriprøvegratis.no
BIL KLASSE B
OPPSLAGSVERK · KLASSE B

Fører og risiko

Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.

Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →

Spørsmål i temaet

124 spørsmål · side 6 av 7

Du har vikeplikt i et kryss. En motorsykkel nærmer seg og ser liten ut på avstand. Du er usikker på farten og om du rekker å kjøre ut. Hva gjør du?

  1. Gir blinklys og kjører ut fordi tegnet gir meg rett til å bruke luka.
  2. Venter til jeg kan vurdere fart, avstand og nødvendig tid godt nok til at utkjøringen kan skje trygt.
  3. Kjører ut fordi en liten motorsykkel i synsfeltet alltid betyr en stor nok luke.
  4. Kjører ut og regner med at motorsyklisten bremser hvis luka er for liten.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Venter til jeg kan vurdere fart, avstand og nødvendig tid godt nok til at utkjøringen kan skje trygt.

Du har ansvar for å overholde vikeplikten og må ha tilstrekkelig tid og plass til utkjøringen. En motorsykkels synlige størrelse gir ikke alene et sikkert mål på fart eller avstand. Vent ved usikkerhet. Du kan ikke basere utkjøringen på at motorsyklisten skal bremse eller at blinklyset gir deg prioritet.

Les relevant bilteori →

Du skal kjøre fra en parkeringsplass ut på veien og har vikeplikt. En bil passerer, og rett bak den oppdager du en motorsykkel du ikke så først. Hva gjør du før utkjøringen?

  1. Bruker den opprinnelige vurderingen av luka fra før bilen passerte.
  2. Vurderer trafikken og luka på nytt, også motorsykkelen, og venter til jeg kan kjøre ut trygt.
  3. Kjører ut fordi motorsykkelen får vikeplikt når den tidligere var skjult.
  4. Begynner å kjøre ut og undersøker motorsykkelens fart etter at jeg er inne i veien.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Vurderer trafikken og luka på nytt, også motorsykkelen, og venter til jeg kan kjøre ut trygt.

Ved utkjøring fra en parkeringsplass har du vikeplikt for trafikken på veien. En bil som har passert, er ikke bevis på fri vei bak den. Den nyoppdagede motorsykkelen må inngå i vurderingen før du kjører ut. Sikthindringen flytter ikke vikeplikten til motorsyklisten.

Les relevant bilteori →

Du kjører bil A og vil skifte til venstre kjørefelt. Motorsykkel B kjører i dette feltet ved siden av og litt bak bilen. Den kan være vanskelig å se i speilene. Hva må du gjøre før feltskiftet?

AB
  1. Kontrollere bare trafikken foran fordi A er større enn B.
  2. Kontrollere speil og blindsone, gi tegn i god tid og vike for B før jeg eventuelt skifter felt.
  3. Skifte felt langsomt uten sidekontroll fordi lav fart gjør manøveren trygg.
  4. Gi blinklys og begynne feltskiftet fordi B da må slippe meg inn.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Kontrollere speil og blindsone, gi tegn i god tid og vike for B før jeg eventuelt skifter felt.

Ved feltskifte har du vikeplikt for trafikk i feltet du vil inn i eller må krysse. Kontroller at området er klart, også der speilene ikke gir tilstrekkelig oversikt, og gi tegn i god tid. Blinklys gir ingen rett til å presse B til å bremse eller endre kurs. Vent dersom B gjør feltskiftet utrygt.

Les relevant bilteori →

Du kjører bil A bak moped M på en smal vei. Bil B kommer imot. Det er ikke plass til å passere mopeden med trygg sideavstand nå. Hva gjør du?

ABM
  1. Begynner å passere og lar den møtende bilen tilpasse seg.
  2. Holder avstand og venter til det er tilstrekkelig sikt og plass til hele forbikjøringen.
  3. Passerer i eget kjørefelt, siden jeg ikke trenger å krysse midtlinjen.
  4. Legger meg tett bak mopeden for å gjøre forbikjøringen kortere.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Holder avstand og venter til det er tilstrekkelig sikt og plass til hele forbikjøringen.

At mopeden er smal, eller at bilen kan holde seg i eget felt, er ikke nok til å gjøre passeringen trygg. Du må ha sikkerhetsmargin til mopeden og møtende trafikk under hele manøveren. Hold en trygg følgeavstand og vent når sideplassen er for liten. Ikke baser passeringen på at andre skal flytte seg.

Les relevant bilteori →

Du kjører bil A bak lastebil B. Lastebilen blinker til høyre og har trukket litt til venstre i eget felt før et trangt kryss. Hva gjør du?

BAB forbereder høyresvingA følger bak lastebilenB har trukket litt til venstre i eget felt
  1. Begynner å passere til venstre fordi lastebilen skal bort fra veien.
  2. Holder avstand og venter bak lastebilen mens den gjennomfører svingen.
  3. Kjører inn i åpningen på høyre side før lastebilen begynner å svinge.
  4. Følger tett ved høyre bakhjul for å holde meg utenfor førerhusets spor.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Holder avstand og venter bak lastebilen mens den gjennomfører svingen.

En lastebil kan trenge ekstra plass i en trang sving. En åpning ved høyre side kan bli mindre når lastebilen svinger, og bakhjul og overheng følger ikke nødvendigvis førerhusets bane. Hold avstand og avvent bak bilen i denne situasjonen. Verken blinklyset eller en kortvarig åpning bekrefter at det er trygt å passere.

Les relevant bilteori →

Du kjører nær en lastebil og kan se førerhuset. Hva forteller dette om lastebilførerens mulighet til å se deg?

  1. At føreren ser bilen min så lenge jeg kan se førerhuset.
  2. At føreren kan ha begrenset sikt og ikke nødvendigvis har oppdaget bilen min.
  3. At føreren ser bilen min hvis lastebilen har kamera i tillegg til speil.
  4. At føreren må ha oppdaget bilen min dersom jeg har ligget der en stund.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. At føreren kan ha begrenset sikt og ikke nødvendigvis har oppdaget bilen min.

At du ser lastebilens førerhus, er ikke en bekreftelse på at føreren ser deg. Kjøretøyets utforming, plasseringen din og hva føreren faktisk har observert, har betydning. Speil, kamera og sensorer kan hjelpe, men de er ingen garanti for at du er oppdaget. Hold sikker avstand og unngå å basere en manøver på antatt øyekontakt eller observasjon.

Les relevant bilteori →

Du følger en lang lastebil gjennom et trangt kryss. Hvorfor er det ikke nok å se hvor førerhuset kjører når du vurderer sideplassen?

  1. Fordi bakhjulene alltid følger en videre bue enn forhjulene.
  2. Fordi bakhjulene kan følge en trangere bue, mens deler av karosseriet kan svinge ut.
  3. Fordi plassbehovet bestemmes av lastebilens bredde på rett vei.
  4. Fordi bakhjulene og den bakerste delen først endrer retning etter at svingen er ferdig.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Fordi bakhjulene kan følge en trangere bue, mens deler av karosseriet kan svinge ut.

I en sving kan lastebilens bakhjul følge en bane innenfor forhjulenes spor. Samtidig kan deler av karosseriet, blant annet overhenget bak bakakselen, svinge utover. Du må derfor vurdere hele kjøretøyets plassbehov, ikke bare hvor førerhuset har passert. Hvor mye plass som trengs, varierer med kjøretøyet og svingen.

Les relevant bilteori →

Du kjører bak en stor lastebil som skjuler veien videre. Du vurderer å øke avstanden før en mulig forbikjøring. Hva er riktig?

  1. Når veien rett foran lastebilen blir synlig, er også resten av forbikjøringsstrekningen klar.
  2. Mer avstand kan gi bedre oversikt, men jeg må fortsatt vurdere sikt, trafikk og plass til hele forbikjøringen.
  3. Når jeg ser lastebilens venstre side, har jeg nok oversikt til å starte.
  4. Mer avstand gjør det unødvendig å vurdere møtende trafikk på nytt.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Mer avstand kan gi bedre oversikt, men jeg må fortsatt vurdere sikt, trafikk og plass til hele forbikjøringen.

Større følgeavstand kan gi en bedre synsvinkel forbi lastebilen og mer tid til å observere. Det gir likevel ingen garanti for at veien er fri langt nok fram. Før en eventuell forbikjøring må du fortsatt vurdere hele strekningen og muligheten for å komme trygt tilbake. Vent hvis du ikke har tilstrekkelig oversikt.

Les relevant bilteori →

Du kjører bil A mot den parkerte varebilen P, som skjuler en del av fortauet foran deg. Bil B kommer imot. Hva gjør du når du nærmer deg varebilen?

ABPFortau
  1. Reduserer farten tidlig, følger med på området ved varebilen og venter bak den hvis trygg passering krever plass i B sitt felt.
  2. Beholder farten og flytter meg inn i B sitt felt for å få bedre avstand til varebilen.
  3. Holder farten til jeg ser at en dør åpnes eller en person kommer fram.
  4. Ser bare på B fram til møtet er over, siden ingen er synlige ved varebilen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Reduserer farten tidlig, følger med på området ved varebilen og venter bak den hvis trygg passering krever plass i B sitt felt.

Varebilen begrenser sikten. Senk farten før du er tett på, slik at du får tid til å oppdage og håndtere noen som kommer fram. Du må samtidig ha trygg sideplass og ta hensyn til B. Dersom du må ut i motgående felt for å passere, må du vente på motgående trafikk. Ikke løs ett problem ved å skape en ny konflikt.

Les relevant bilteori →

Du kjører på forkjørsvei og nærmer deg et gangfelt uten trafikklys. En bygning begrenser sikten mot fortauet ved gangfeltet, som i bildet. Du ser ingen gående. Hvordan vurderer du farten?

Fra førerplassen i høyre felt: Et gangfelt krysser veien foran bilen. En murbygning tett ved fortauet på høyre side skjuler tilkomsten bak hjørnet. Ingen gående er synlige, og ingen trafikklys vises.
  1. Jeg må redusere farten etter sikten og være klar til å stanse for gående som er i eller på vei ut i gangfeltet.
  2. Jeg kan regne med at gående fra det skjulte området må vente fordi jeg kjører på forkjørsvei.
  3. Jeg trenger bare å redusere farten hvis jeg ser en annen bil stanse foran gangfeltet.
  4. Jeg kan holde fartsgrensen til en gående blir synlig ute i gangfeltet.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Jeg må redusere farten etter sikten og være klar til å stanse for gående som er i eller på vei ut i gangfeltet.

Forkjørsvei regulerer vikeplikten for kjørende fra sideveier. Den fritar deg ikke fra vikeplikt for gående i eller på vei ut i et gangfelt uten trafikkregulering. Bygningen gjør at du kan oppdage en gående sent. Tilpass derfor farten før gangfeltet og vær klar til å stanse. At ingen er synlige akkurat nå, beviser ikke at ingen kan komme fram.

Les relevant bilteori →

Du hadde vikeplikt da du kjørte ut på veien. En annen fører måtte bremse hardt for å unngå å treffe deg. Det ble ingen kollisjon. Hvordan bør du vurdere din egen kjøring?

  1. Jeg må gå gjennom observasjonene og valget av luke; den andres bremsing kan ha hindret en ulykke.
  2. Jeg kan bruke samme luke neste gang hvis jeg kjører ut med samme fart.
  3. Fraværet av kollisjon viser at avstanden var stor nok.
  4. Jeg trenger ikke endre vurderingen min, siden den andre føreren klarte å stanse.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Jeg må gå gjennom observasjonene og valget av luke; den andres bremsing kan ha hindret en ulykke.

At det ikke ble kollisjon, gjør ikke utkjøringen trygg. Du hadde vikeplikt og skulle ikke hindre eller forstyrre den andre. Den harde oppbremsingen viser at du må undersøke hva du overså eller feilvurderte, for eksempel fart, avstand eller tiden du trengte for å komme inn på veien. Lær av hendelsen og bruk bedre marginer neste gang.

Les relevant bilteori →

Du kjører bil A og skal ut fra en parkeringsplass. Bil B nærmer seg fra venstre på veien og blinker til høyre, men har ikke begynt å svinge. Du har vikeplikt. Hva gjør du?

ABParkeringsplass
  1. Venter til jeg kan vurdere B sin faktiske bevegelse og har en trygg luke for utkjøringen.
  2. Kjører ut, siden høyre blinklys bekrefter at B skal inn der jeg står.
  3. Kjører ut etter at jeg har gitt mitt eget blinklys i god tid.
  4. Kjører ut dersom B har blinket lenge nok til at føreren må ha sett meg.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Venter til jeg kan vurdere B sin faktiske bevegelse og har en trygg luke for utkjøringen.

Blinklyset varsler en hensikt, men bekrefter ikke at B faktisk svinger inn før bilen når deg. Føreren kan ha glemt blinklyset eller mene en senere avkjørsel. Du har fortsatt vikeplikt ved utkjøring fra parkeringsplassen. Vurder trafikken og faktisk bevegelse før du kjører ut; ikke baser valget bare på et tegn.

Les relevant bilteori →

Du skal kjøre over en fjellovergang senere i dag. Ved avreise er det oppholdsvær og bar vei. Hva er den beste planleggingen?

  1. Sjekker værvarsel og oppdaterte vei- og føremeldinger for hele ruten, og setter av tid til venting eller endret reiseplan.
  2. Bruker forholdene ved avreise som grunnlag for hele turen, siden været er rolig nå.
  3. Sjekker forventet reisetid, men venter med føremeldingene til jeg møter snø på veien.
  4. Regner en åpen fjellovergang ved avreise som en bekreftelse på at den også er åpen når jeg kommer fram.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Sjekker værvarsel og oppdaterte vei- og føremeldinger for hele ruten, og setter av tid til venting eller endret reiseplan.

Godt vær ved start sier ikke nok om forholdene på fjellet senere. Undersøk vær, føre og trafikkmeldinger langs hele ruten før du reiser. En fjellovergang kan få kolonnekjøring eller bli stengt på kort varsel. Ha rom for venting, en annen rute eller utsatt avreise, og nok strøm eller drivstoff, varme klær, mat og drikke. Følg med på nye meldinger underveis; la en passasjer sjekke, eller stans trygt før du bruker telefonen.

Les relevant bilteori →

Veien har vært bar og tørr. Foran deg går den inn i skygge og ser fuktig ut, som i bildet. Lufttemperaturen er nær null grader. Hva bør du legge til grunn?

Fra førerplassen i høyre felt: Bar vei i sol går over i et mørkere, fuktig parti i skyggen fra skog og fjell. Gul stiplet midtlinje og hvite kantlinjer er synlige. Ingen snø, synlig is eller andre trafikanter er vist; temperaturen er bare oppgitt i oppgaveteksten.
  1. At veigrepet kan være dårligere i det fuktige partiet, og at jeg må tilpasse fart og avstand før jeg kjører inn i det.
  2. At bilens temperaturvisning alene avgjør om det er fare for is på veien.
  3. At uendret fartsgrense betyr at jeg kan beholde samme fart gjennom skyggepartiet.
  4. At fravær av synlig snø viser at veigrepet er som på den tørre strekningen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. At veigrepet kan være dårligere i det fuktige partiet, og at jeg må tilpasse fart og avstand før jeg kjører inn i det.

Fuktig veibane nær frysepunktet kan gi andre grepforhold enn den tørre veien du nettopp kjørte på. Veioverflaten kan være kaldere enn luften, og en tynn ishinne er ikke alltid lett å se. Bildet beviser ikke at det er is, men gir grunn til å være varsom. Tilpass farten og øk sikkerhetsmarginene før partiet, i stedet for å vente til bilen mister grep.

Les relevant bilteori →

Du kjører bak en brøytebil. Snøføyken begrenser sikten, og du har ikke oversikt over hele strekningen du ville trengt for å kjøre forbi. Den synlige delen av motgående felt er tom. Hva gjør du?

Situasjonen i oppgaven
En brøytebil på vintervei med snøføyke som skjuler deler av veien framover.
  1. Holder god avstand og venter med forbikjøring til jeg har tilstrekkelig sikt og plass.
  2. Legger meg tett bak brøytebilen og bruker den som skjerming mot eventuell møtende trafikk.
  3. Starter forbikjøringen fordi feltet ved siden av bilen min er ledig.
  4. Kjører sakte inn i snøføyken i motgående felt for å undersøke om veien er fri.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Holder god avstand og venter med forbikjøring til jeg har tilstrekkelig sikt og plass.

Et tomt felt nær bilen forteller bare at den synlige delen er fri. Du må kunne vurdere hele forbikjøringen, også møtende trafikk og muligheten til å komme trygt tilbake i eget felt. Snøføyke og snø i veibanen kan gjøre dette vanskelig. Hold avstand og vent når du mangler oversikt; lav fart gjør ikke en skjult strekning oversiktlig.

Les relevant bilteori →

Du skal kjøre personbil på en strekning med snø og is i september. Bilen har sommerdekk med god mønsterdybde. Hva gjelder?

  1. Jeg må ha dekk og utrustning som gir tilstrekkelig veigrep for føret; sommerdekk skal ikke brukes på snø og is.
  2. Sommerdekkene kan brukes fordi perioden med vinterkrav til mønsterdybde ikke har startet.
  3. God mønsterdybde gjør sommerdekk egnet til snø og is hvis jeg holder lav fart.
  4. Firehjulstrekk gjør at jeg kan bruke sommerdekk så lenge bilen kommer seg fram.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Jeg må ha dekk og utrustning som gir tilstrekkelig veigrep for føret; sommerdekk skal ikke brukes på snø og is.

Du har ansvar for tilstrekkelig veigrep hele året, også når vinterføret kommer før de vanlige vinterdatoene. Sommerdekk er ikke egnet på snø og is, selv om mønsterdybden er god. Du må bruke dekk og eventuell annen utrustning som passer føret før du kjører på denne strekningen. Verken lav fart eller firehjulstrekk erstatter egnede dekk.

Les relevant bilteori →

Du nærmer deg en sving og ser vann som har samlet seg i hjulsporene, som i bildet. Dekkene har lovlig mønsterdybde. Hvordan vurderer du faren for vannplaning?

Situasjonen i oppgaven
Våt vei med vann i hjulsporene, en sving og en bil foran.
  1. Lovlig mønsterdybde er ingen garanti; jeg må tilpasse farten før vannet og svingen.
  2. Når mønsterdybden er lovlig, kan jeg bruke fartsgrensen som trygg fart gjennom vannet.
  3. Jeg kan regne med at ABS presser dekkene ned gjennom vannfilmen.
  4. Jeg kan holde farten hvis bilen har firehjulstrekk, siden alle dekkene da beholder kontakten.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Lovlig mønsterdybde er ingen garanti; jeg må tilpasse farten før vannet og svingen.

Vannplaning oppstår når vann mellom dekket og veien reduserer eller fjerner kontakten med veibanen. Risikoen påvirkes blant annet av fart, vannmengde og dekkenes tilstand og lufttrykk. Lovlig mønsterdybde garanterer derfor ikke tilstrekkelig grep. Tilpass farten før partiet. ABS og firehjulstrekk er ingen garanti mot tap av veikontakt på grunn av vann.

Les relevant bilteori →

Hva skiller hjullåsing under bremsing fra vannplaning?

  1. Ved hjullåsing slutter et bremset hjul å rotere mens bilen fortsatt beveger seg. Ved vannplaning reduserer eller fjerner vann kontakten mellom dekket og veien.
  2. Hjullåsing kan bare skje på våt vei, mens vannplaning bare kan skje på tørr vei.
  3. Begge betyr at ABS-systemet har sluttet å virke, og at dekket må skiftes.
  4. Hjullåsing betyr at hjulet spinner raskere enn bilen beveger seg, mens vannplaning er en feil i bremsene.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Ved hjullåsing slutter et bremset hjul å rotere mens bilen fortsatt beveger seg. Ved vannplaning reduserer eller fjerner vann kontakten mellom dekket og veien.

Hjullåsing beskriver at et hjul ikke roterer selv om bilen fortsatt beveger seg. ABS regulerer bremsetrykket for å motvirke slik låsing. Vannplaning skyldes vann mellom dekk og veibane og kan oppstå selv om ABS fungerer. Det er derfor to forskjellige mekanismer; et fungerende ABS-system garanterer ikke grep gjennom et vannfylt parti.

Les relevant bilteori →

Du kjører en bil med firehjulstrekk og kommer lett i gang på snø. Hva forteller dette om bremselengden på den samme veien?

  1. At ABS er overflødig så lenge bilen kommer lett i gang.
  2. At bilen vil bremse like kort som på tørr asfalt.
  3. At jeg kan holde kortere avstand fordi alle fire hjulene driver.
  4. At god framdrift ikke er noen garanti for kort bremselengde; jeg må fortsatt tilpasse fart og avstand til føret.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. At god framdrift ikke er noen garanti for kort bremselengde; jeg må fortsatt tilpasse fart og avstand til føret.

Firehjulstrekk fordeler drivkraft til flere hjul og kan gjøre det lettere å komme i gang. Det betyr ikke at dekkene har bedre friksjon mot snøen ved bremsing. Også biler med tohjulstrekk bremser på alle fire hjul. Bremselengden avhenger blant annet av fart, dekk og føre. God framdrift er derfor ingen grunn til å redusere sikkerhetsavstanden.

Les relevant bilteori →

Du nærmer deg svingen i bildet. Veien er glatt av snø og is. Hvorfor bør du redusere farten i god tid før svingen?

Fra førerplassen i høyre felt: Snø- og isdekket vei går inn i en høyresving mellom snøkanter og skog. Gul stiplet midtlinje skiller kjøreretningene. Ingen fart eller bremsepunkt er markert.
  1. Fordi ABS gjør at dekkene ikke trenger sidegrep når jeg svinger.
  2. Fordi jeg får bedre bremsegrep ved å vente med fartsreduksjonen til jeg har dreid rattet.
  3. Fordi antiskrens lar meg bruke samme fart som på tørr vei gjennom svingen.
  4. Fordi både bremsing og svinging krever veigrep, og den tilgjengelige marginen er liten på glatt føre.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Fordi både bremsing og svinging krever veigrep, og den tilgjengelige marginen er liten på glatt føre.

Dekkene trenger grep både for å bremse og for å endre bilens retning. På glatt føre er det mindre grep tilgjengelig, og kraftig bremsing samtidig med svinging kan gjøre det vanskeligere å beholde kontrollen. Planlegg og tilpass farten før svingen, og bruk rolige bevegelser. ABS og antiskrens kan hjelpe, men opphever ikke begrensningene i veigrepet. Dette er råd om planlagt kjøring, ikke et forbud mot nødvendig bremsing i en nødsituasjon.

Les relevant bilteori →
← Se alle temaene

Avslutte økten?

Svarene i denne økten blir ikke lagret hvis du avslutter nå.

Situasjonsbildet

Meld fra om en feil

Ikke skriv personopplysninger. Kommentaren går bare til redaksjonen. Personvern