Finn et kurs
Kurs
teoriprøvegratis.no
BIL KLASSE B
OPPSLAGSVERK · KLASSE B

Skilt og oppmerking

Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.

Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →

Spørsmål i temaet

131 spørsmål · side 6 av 7

Du kjører A og skal rett fram på grønt lys. Køen står stille rett etter krysset. Kjører du inn nå, blir du stående slik at du blokkerer den kryssende veien. Hva skal du gjøre?

ABCGrønt for AStillestående kø
  1. Kjøre inn fordi grønt lys gir rett til å bruke krysset selv om utkjøringen er blokkert.
  2. Vente før krysset til jeg kan komme helt gjennom uten å blokkere kryssende trafikk.
  3. Kjøre inn på grønt og vente i krysset til køen begynner å bevege seg.
  4. Kjøre inn når jeg får forhjulene forbi den kryssende veien.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Vente før krysset til jeg kan komme helt gjennom uten å blokkere kryssende trafikk.

Grønt lys tillater kjøring, men betyr ikke at du kan kjøre inn og blokkere krysset. Du skal nærme deg og kjøre inn slik at du ikke må stanse til unødig hinder eller forstyrrelse for trafikken på den kryssende veien. Her vet du at køen hindrer deg i å komme helt gjennom, så du må vente før krysset. Det er ikke nok at bare fronten kommer over.

Les relevant bilteori →

Du kjører A i høyre felt på en toveis vei. Mellom kjøreretningene ligger en gul stiplet linje og en gul heltrukken linje side om side. Den heltrukne linjen er nærmest A. Hva gjelder som hovedregel når du vil kjøre over midtoppmerkingen?

AB
  1. Jeg skal ikke kjøre på eller over den heltrukne linjen nærmest meg.
  2. Jeg kan krysse fordi linjen på den andre siden er stiplet.
  3. Jeg kan velge hvilken linje jeg følger når det ikke kommer biler imot.
  4. Jeg kan krysse når jeg gir tegn og holder fartsgrensen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Jeg skal ikke kjøre på eller over den heltrukne linjen nærmest meg.

Ved kombinerte linjer skal du rette deg etter linjen som ligger nærmest ditt kjørefelt. For A er den heltrukken, så den stiplede linjen på motsatt side gir ikke adgang til å krysse. God sikt, tom vei eller blinklys endrer ikke dette. Det finnes et eget unntak for en fører som allerede har kjørt over i motgående felt: Vedkommende kan kjøre tilbake til høyre side. Det er ikke situasjonen A er i her.

Les relevant bilteori →

A følger syklist S. Skilt 334, forbikjøringsforbud, gjelder på strekningen. Det er dobbel gul sperrelinje. A må krysse sperrelinjen for å gi S forsvarlig sideavstand. Kan A kjøre forbi nå?

ASA følger syklist SDobbel gul sperrelinje · skilt 334 gjelder
  1. Nei. Sperrelinjen gjelder selv om skiltforbudet ikke omfatter syklisten.
  2. Ja, hvis A bare berører sperrelinjen og holder lav fart.
  3. Ja, fordi skiltforbudet ikke omfatter forbikjøring av en syklist.
  4. Ja, hvis det ikke kommer møtende trafikk.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Nei. Sperrelinjen gjelder selv om skiltforbudet ikke omfatter syklisten.

Skilt 334 gjelder forbikjøring av motorvogn med flere enn to hjul. En vanlig syklist omfattes derfor ikke av akkurat dette skiltforbudet. Det betyr ikke at forbikjøringen er lovlig: A skal fortsatt ikke kjøre på eller over sperrelinjen, og må kunne gi S forsvarlig sideplass. Oppgaven sier at dette krever linjekryssing, så A må vente. Bildet oppgir ingen sideavstand i meter.

Les relevant bilteori →

Du kjører A og skal følge høyrepåbudet i krysset. Underskiltet «Gjelder ikke sykkel» unntar syklisten S, som fortsetter rett fram på kjørebanen til høyre for deg. Ingen trafikklys regulerer krysset. Hvordan skal du gjennomføre svingen?

ASGjelder ikkesykkel
  1. Svinge så snart du har gitt tegn; da må S vente.
  2. La S passere før du svinger til høyre, slik at syklisten ikke hindres eller forstyrres.
  3. Svinge foran S fordi høyrepåbudet også gir bilen prioritet.
  4. Kjøre rett fram sammen med S fordi unntaket gjelder alle som kjører i samme retning.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. La S passere før du svinger til høyre, slik at syklisten ikke hindres eller forstyrres.

Hovedskiltet påbyr bilen å forlate krysset mot høyre. Underskiltet unntar sykkel fra dette påbudet, så S kan fortsette rett fram. Når du svinger, har du vikeplikt for syklisten som skal rett fram på kjørebanen. Vent og la S passere før du krysser syklistens kjøreretning. Verken høyrepåbud eller blinklys gir deg prioritet.

Les relevant bilteori →

Du har passert skiltet «Forkjørskryss» og krysset det gjaldt. Lenger fram kommer du til et nytt, vanlig veikryss. Der er det ingen skilt, trafikklys, utkjørsel eller annen særregel som endrer vikeplikten. Hvilken regel gjelder i det nye krysset?

Hvit trekant med rød kant og et svart kryss med bred loddrett strek.
  1. Du har forkjørsrett helt fram til et skilt som opphever forkjørsveien.
  2. Høyreregelen; skiltet «Forkjørskryss» ga ikke forkjørsrett på resten av veien.
  3. Du har forkjørsrett så lenge du følger samme gate gjennom begge kryssene.
  4. Du må alltid stanse helt, selv om det ikke kommer annen trafikk.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Høyreregelen; skiltet «Forkjørskryss» ga ikke forkjørsrett på resten av veien.

«Forkjørskryss» (210) er et vikeplikt- og forkjørsskilt som varsler et farlig kryss der trafikk fra sideveiene eller den kryssende veien har skiltet vikeplikt. Det gjør ikke hele veien til en forkjørsvei. I det nye, uregulerte krysset i oppgaven gjelder derfor høyreregelen. Ikke forveksle dette med «Forkjørsveg» (206), som regulerer en strekning.

Les relevant bilteori →

Du passerer fareskiltet «Glatt kjørebane» på en vei med fartsgrense 80 km/t. Veigrepet er dårlig. Hva skal bestemme farten din?

Fartsgrense på veien: 80 km/t
  1. Fartsgrensen betyr at 80 km/t alltid er trygt på denne veien.
  2. Du må tilpasse farten til veigrepet, sikten og trafikken, innenfor fartsgrensen.
  3. Du trenger bare å kjøre saktere hvis skiltet har et underskilt med anbefalt fart.
  4. Fareskiltet innfører automatisk en fartsgrense på 50 km/t.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Du må tilpasse farten til veigrepet, sikten og trafikken, innenfor fartsgrensen.

Fartsgrensen angir høyeste tillatte fart, ikke en fart som alltid er trygg. Fareskiltet varsler at kjøreforholdene kan kreve ekstra varsomhet. Når veigrepet er dårlig, må du tilpasse farten slik at du beholder kontrollen. Det kan kreve betydelig lavere fart enn 80 km/t. Et fareskilt fastsetter ikke automatisk en ny tallfestet fartsgrense, og plikten til å tilpasse farten gjelder også uten underskilt.

Les relevant bilteori →

Du nærmer deg et kjørefelt med skiltet som er vist. Feltet er ledig. Hva er riktig om at dette er et blått opplysningsskilt?

  1. Den blå fargen gir deg prioritet når du kjører inn i feltet.
  2. Opplysningsskilt kan fastsette regler for feltbruken; du må kontrollere om du har lov til å bruke feltet.
  3. Det gir bare informasjon, så alle kan bruke feltet når det er ledig.
  4. Bare runde blå påbudsskilt kan bestemme hvem som får bruke et felt.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Opplysningsskilt kan fastsette regler for feltbruken; du må kontrollere om du har lov til å bruke feltet.

Opplysningsskilt kan angi at særlige regler, forbud eller påbud gjelder. Skiltet som er vist, markerer kollektivfelt. At feltet er ledig, gjør ikke feltbruken valgfri, og den blå fargen gir ingen prioritet ved innkjøring. Hvem som kan bruke feltet, må avgjøres ut fra skiltet, eventuelle underskilt og de gjeldende trafikkreglene. Oppgaven tester skiltgruppens funksjon, ikke alle unntakene for kollektivfelt.

Les relevant bilteori →

Begge fareskiltene varsler en farlig sving. Hva betyr underskiltene på bilde A og B?

AB
  1. A viser at faren begynner ved skiltet; B viser bare avstanden til ett enkelt farested.
  2. A viser at faren er 100 meter framme; B viser en farestrekning som begynner 0,2 km og slutter 1,3 km fra skiltet.
  3. A viser at faren varer i 100 meter; B viser at faren begynner ved skiltet og varer i 1,3 km.
  4. A viser at faren er 100 meter framme; B viser en farestrekning som begynner 0,2 km fra skiltet og er 1,3 km lang.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. A viser at faren er 100 meter framme; B viser en farestrekning som begynner 0,2 km og slutter 1,3 km fra skiltet.

A har ett avstandstall: svingen er 100 meter fra skiltet. B har to avstandstall som begge måles fra skiltet: farestrekningen begynner etter 0,2 km (200 meter) og slutter etter 1,3 km (1 300 meter). Den varslede strekningen er derfor 1,3 − 0,2 = 1,1 km lang. Det siste tallet angir avstanden til slutten, ikke lengden fra begynnelsen.

Les relevant bilteori →

Du vil parkere ved skiltet på en lørdag som ikke er helligdag eller offentlig høytidsdag. Klokken er 15. Ingen andre skilt eller generelle regler hindrer parkering. Gjelder dette parkeringsforbudet nå?

08–16(08–14)10–14
  1. Ja, de svarte tallene uten parentes gjelder også på lørdag fram til klokken 16.
  2. Nei, lørdagens tidsrom er 08–14, så forbudet gjelder ikke klokken 15.
  3. Ja, tre tidsrader betyr at forbudet gjelder hele dagen.
  4. Ja, det lengste av de tre tidsrommene gjelder alle dager.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Nei, lørdagens tidsrom er 08–14, så forbudet gjelder ikke klokken 15.

På en vanlig lørdag bruker du de svarte tallene i parentes. Her står det (08–14), så parkeringsforbudet er ikke aktivt klokken 15. Svarte tall uten parentes gjelder hverdag unntatt lørdag; røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag. At dette tidsbegrensede forbudet ikke gjelder nå, er ikke i seg selv en generell parkeringstillatelse. Oppgaven sier derfor uttrykkelig at ingen annen regulering eller generell regel hindrer parkering.

Les relevant bilteori →

Det er skjærtorsdag, en offentlig helligdag. Du kommer klokken 09 og ser skiltet. Hvilken tidsrad gjelder for parkeringsforbudet denne dagen?

08–16(08–14)10–14
  1. (08–14), fordi helligdager bruker lørdagsraden.
  2. 10–14, den røde raden, fordi dagen er en helligdag.
  3. Alle tre tidsradene samtidig, fordi dagen både er torsdag og helligdag.
  4. 08–16, fordi skjærtorsdag alltid faller på en torsdag.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. 10–14, den røde raden, fordi dagen er en helligdag.

På en helligdag bruker du de røde tallene, også når helligdagen faller på en vanlig ukedag. Skjærtorsdag følger derfor raden 10–14. Klokken 09 er før dette tidsrommet. Det betyr at akkurat dette tidsbegrensede parkeringsforbudet ikke er aktivt da; andre skilt og generelle parkeringsregler kan fortsatt gjelde. Parentes markerer vanlig lørdag, ikke alle fridager.

Les relevant bilteori →

Du kjører en vanlig personbil og møter innkjøringsforbudet med bussymbol og teksten «Unntatt». Du skal inn fra den siden skiltet står. Hva gjelder for deg?

Unntatt
  1. Du kan kjøre inn hvis det ikke kommer en buss.
  2. Du kan ikke kjøre inn; buss er unntatt, men forbudet gjelder fortsatt personbilen.
  3. Du kan kjøre inn, fordi forbudet bare gjelder buss.
  4. Du kan kjøre inn, fordi bussymbolet gjør veien til et vanlig kollektivfelt.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Du kan ikke kjøre inn; buss er unntatt, men forbudet gjelder fortsatt personbilen.

Les hovedskilt og underskilt sammen. Innkjøringsforbudet gjelder fortsatt, mens bussymbolet sammen med «Unntatt» gjør unntak for buss. En vanlig personbil omfattes ikke av dette unntaket. Om det kommer en buss eller ikke, endrer ikke forbudet. Et bussymbol uten unntakstekst kan avgrense hvem hovedskiltets regulering gjelder for; ordet «Unntatt» snur denne betydningen.

Les relevant bilteori →

Du har kjørt inn i fartsgrensesonen på bildet og svinger inn i en annen gate innenfor sonen. Ingen skilt avslutter sonen eller gir annen fartsregulering. Hva gjelder etter svingen?

  1. Generell fartsgrense gjelder når soneskiltet ikke gjentas etter svingen.
  2. Sonegrensen på 30 km/t gjelder fortsatt; du må også tilpasse farten etter forholdene.
  3. Sonegrensen gjelder bare gaten der innkjøringsskiltet sto.
  4. Sonegrensen oppheves i krysset fordi du skifter gate.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Sonegrensen på 30 km/t gjelder fortsatt; du må også tilpasse farten etter forholdene.

Et soneskilt regulerer et område, ikke bare én gate. Så lenge du fortsatt er i denne 30-sonen og ingen annen regulering er gitt, gjelder grensen også etter et kryss eller en sving. Skiltet trenger ikke gjentas i hver gate inne i sonen. Fartsgrensesonen kan oppheves med skilt 368 «Slutt på fartsgrensesone», eller erstattes av reguleringen for gatetun eller gågate. Selv innenfor 30-grensen må du kjøre saktere når forholdene krever det.

Les relevant bilteori →

Du kjører en vanlig personbil uten tilhenger utenfor tettbygd strøk og passerer skiltet på bildet. Ingen annen fartsregulering eller særregel gjelder for bilen. Hva er høyeste tillatte fart etter skiltet?

  1. 80 km/t, men du må kjøre saktere hvis forholdene krever det.
  2. 50 km/t, fordi alle fartsgrenser oppheves til 50.
  3. Ingen fartsgrense, fordi sluttskiltet opphever alle fartsregler.
  4. 60 km/t, fordi tallet på sluttskiltet blir den nye fartsgrensen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. 80 km/t, men du må kjøre saktere hvis forholdene krever det.

Skiltet «Slutt på særskilt fartsgrense» opphever her den særskilte 60-grensen. Utenfor tettbygd strøk, og med vilkårene som er oppgitt i spørsmålet, gjelder den generelle fartsgrensen på 80 km/t. Det gjennomstrekede tallet er grensen som slutter, ikke en ny fartsgrense. 80 km/t er et maksimum; du må fortsatt tilpasse farten til blant annet sikt, føre og trafikk. Ikke forveksle skilt 364 med «Slutt på fartsgrensesone» (368).

Les relevant bilteori →

Du kjører inn i området som er skiltet slik. Det er god sikt, og du ser ingen gående foran bilen. Hva gjelder for farten?

  1. Du må kjøre høyst i gangfart, også når du ikke ser gående.
  2. Du trenger bare å redusere til gangfart mens noen krysser foran deg.
  3. Du kan kjøre i 30 km/t så lenge du ikke ser gående.
  4. Du kan holde samme fart som før hvis veien er bred nok.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Du må kjøre høyst i gangfart, også når du ikke ser gående.

Skiltet viser gatetun. På gatetun må du ikke kjøre fortere enn i gangfart, og kjørende har vikeplikt for gående. Fartsregelen gjelder hele tiden du kjører på gatetunet, ikke bare når noen er rett foran bilen. God sikt og en bred eller tom vei opphever ikke regelen. Gatetun er derfor ikke det samme som en vanlig 30-sone.

Les relevant bilteori →

Under et fareskilt står et underskilt med anbefalt fart. Føret er dårligere enn normalt. Hvordan skal du bruke anbefalingen?

  1. Vurdere lavere fart enn anbefalingen fordi den gjelder normale forhold.
  2. Holde tallet nøyaktig fordi det er en ny fartsgrense for faren.
  3. Bruke tallet som garanti for at bilen ikke mister veigrepet.
  4. Ignorere underskiltet fordi det ikke er et rundt fartsgrenseskilt.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Vurdere lavere fart enn anbefalingen fordi den gjelder normale forhold.

Anbefalt fart under et fareskilt beskriver høyeste fart den varslede faren tilsier under normale forhold. Dårligere føre, sikt eller andre forhold kan kreve lavere fart.

Les relevant bilteori →

Du står bak stopplinjen. Hovedsignalet viser rødt og gult samtidig, og krysset ser tomt ut. Når kan du passere stopplinjen?

  1. Først når signalet viser grønt og veien er fri.
  2. Med en gang, fordi rødt og gult sammen betyr at du kan begynne å kjøre.
  3. Når du har kontrollert at ingen kommer fra siden, selv om signalet fortsatt viser rødt og gult.
  4. Etter høyreregelen, fordi to tente farger betyr at signalanlegget er ute av drift.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Først når signalet viser grønt og veien er fri.

Rødt lys gjelder fortsatt når gult tennes samtidig. Kombinasjonen varsler at grønt kommer, men gir ikke tillatelse til å passere stopplinjen. Vent på grønt og kontroller at veien er fri før du kjører. Et tomt kryss opphever ikke rødt lys. Ikke bland dette med gult lys alene når et kjøretøy er så nær at trygg stans ikke er mulig; her står du allerede stille bak linjen.

Les relevant bilteori →

Du kjører A. Over feltet ditt vises en blinkende gul pil skrått mot høyre. B kjører i feltet til høyre. Hva skal du gjøre?

ABSamme kjøreretning
  1. Reagere straks og gjennomføre feltskifte mot høyre på en trygg måte, med tegn og vikeplikt for B.
  2. Skifte til høyre med prioritet, fordi den gule pilen pålegger B å slippe deg inn.
  3. Stanse i feltet og vente på grønn pil, selv om du kan skifte felt trygt.
  4. Fortsette uendret i feltet til et rødt kryss vises.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Reagere straks og gjennomføre feltskifte mot høyre på en trygg måte, med tegn og vikeplikt for B.

Den gule skråpilen varsler at feltet blir stengt og krever at du straks skifter felt i pilens retning. Reager med en gang: orienter deg, gi tegn og tilpass farten for en trygg luke. Du har fortsatt vikeplikt for trafikken i feltet du skal inn i. Signalet gir ikke rett til å presse deg inn foran B eller gjøre et brått, farlig feltskifte. Du skal heller ikke ignorere varslingen til feltet viser rødt kryss.

Les relevant bilteori →

Du står bak stopplinjen i feltet for venstresving. Pilsignalet mot venstre viser rødt. Signalet for rett-fram-feltet ved siden av viser grønt. Hva skal du gjøre?

VenstresvingRett fram
  1. Vente bak stopplinjen til signalet som gjelder venstresvingen, tillater kjøring.
  2. Kjøre til venstre hvis du ikke ser møtende trafikk.
  3. Kjøre til venstre fordi ett av signalene i krysset viser grønt.
  4. Bruke høyreregelen fordi signalene viser ulike farger.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Vente bak stopplinjen til signalet som gjelder venstresvingen, tillater kjøring.

Du skal følge signalet for din bevegelse. Den røde venstrepilen forbyr at du passerer stopplinjen for å svinge til venstre. Grønt for rett-fram-trafikken gjelder ikke din venstresving. Ulike signaler for ulike trafikkstrømmer er normal regulering, ikke grunn til å gå over til høyreregelen. Fravær av møtende trafikk opphever heller ikke den røde pilen.

Les relevant bilteori →

Hovedsignalet viser grønt. Du fortsetter rett fram på en vei der fartsgrensen er 40 km/t. Hva gjelder gjennom krysset?

40
  1. 40-grensen gjelder fortsatt, og farten må også tilpasses forholdene.
  2. Grønt lys opphever 40-grensen så lenge krysset er tomt.
  3. 40-grensen gjelder bare når noen skal krysse veien.
  4. Grønt lys gjør at den generelle fartsgrensen gjelder fram til neste skilt.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. 40-grensen gjelder fortsatt, og farten må også tilpasses forholdene.

Grønt lys gir tillatelse til å passere signalet når veien er fri. Det opphever ikke fartsgrensen på 40 km/t. Lyssignalet går foran skilt som regulerer vikeplikt, men overstyrer ikke dermed all annen skilting. Du skal også kunne kjøre saktere enn 40 når sikt, føre eller trafikk krever det. En fartsgrense er en øvre grense, ikke en fart du alltid skal holde.

Les relevant bilteori →

Du er allerede ute på planovergangen med bil A når rødt blink og lydvarsling starter. Bommene er fortsatt oppe, og du har fri vei helt over. Hva skal du gjøre?

ARødt blinkSett ovenfraA kom nedenfraBommene er fortsatt oppe
  1. Fortsette over og få hele bilen klar av sporet.
  2. Stanse straks på sporet fordi rødt lys alltid krever stans der bilen befinner seg.
  3. Rygge tilbake over sporet til stedet du kom fra.
  4. Gå ut av bilen og vente ved siden av den på overgangen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Fortsette over og få hele bilen klar av sporet.

Når du allerede har startet kryssingen og veien ut er fri, skal du fullføre passeringen og komme klar av sporet. Ikke stans i fareområdet for å vente på et nytt signal. Dette gir ikke tillatelse til å kjøre inn på rødt: trafikanter som fortsatt nærmer seg, skal stanse før overgangen.

Les relevant bilteori →
← Se alle temaene

Avslutte økten?

Svarene i denne økten blir ikke lagret hvis du avslutter nå.

Situasjonsbildet

Meld fra om en feil

Ikke skriv personopplysninger. Kommentaren går bare til redaksjonen. Personvern