Finn et kurs
Kurs
teoriprøvegratis.no
BIL KLASSE B
OPPSLAGSVERK · KLASSE B

Miljø og kjøremåte

Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.

Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →

Spørsmål i temaet

72 spørsmål · side 1 av 4

Hvilken kjøremåte bidrar normalt til lavt energiforbruk uten å redusere sikkerhetsmarginene?

  1. Rulle i fri ned alle bakker for å unngå motorbrems.
  2. Ligge nær bilen foran for å holde en jevn fart i køen.
  3. Se langt fram og hold en jevn fart med færre unødige fartsendringer.
  4. Bruke lavest mulig turtall selv om motoren arbeider tungt og ujevnt.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. Se langt fram og hold en jevn fart med færre unødige fartsendringer.

Forutseende kjøring gjør at du kan tilpasse farten tidlig og unngå unødige akselerasjoner og oppbremsinger. Behold trygg avstand. Lavest mulig turtall er ikke et mål hvis motoren arbeider tungt og ujevnt. Å rulle i fri i alle bakker er heller ikke et generelt råd; kjør etter forholdene og bilens instruksjoner.

Les relevant bilteori →

Du kjører bil A. Trafikken lenger framme i ditt felt stanser. Du ser dette i god tid. Hva er en god kjøremåte?

A
  1. Reduser avstanden for å holde trafikken samlet mens køen stanser.
  2. Slipp gassen tidlig og tilpass farten kontrollert.
  3. Behold farten til bilen foran bremser, slik at du ikke lager en unødvendig luke.
  4. Bytt til feltet med størst luke uten først å vurdere trafikken bak.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Slipp gassen tidlig og tilpass farten kontrollert.

Når du oppdager køen tidlig, kan du redusere farten gradvis og beholde en trygg avstand. Brems så mye som situasjonen krever; energisparing må aldri forsinke nødvendig bremsing. Du trenger ikke vente på at nærmeste bil bremser. Et tomt felt i bildeutsnittet betyr heller ikke at du kan skifte felt uten å kontrollere trafikken rundt deg.

Les relevant bilteori →

Takboksen er tom, og du skal ikke bruke den på en stund. Hvilket tiltak kan redusere bilens energiforbruk?

  1. Ta takboksen av bilen.
  2. Senk dekktrykket for å kompensere for takboksen.
  3. Behold takboksen, siden en tom boks ikke påvirker luftmotstanden.
  4. Flytt takboksen fram på taket, slik at luftmotstanden forsvinner.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Ta takboksen av bilen.

En takboks påvirker luftmotstanden også når den er tom. Ta den av når du ikke trenger den; et ubrukt takstativ kan også tas av. Å flytte boksen fjerner ikke luftmotstanden, og plasseringen må følge monteringsanvisningen. Dekktrykket skal følge bilprodusentens anbefaling, ikke senkes for å kompensere for takboksen.

Les relevant bilteori →

Du vil kjøre økonomisk og trygt. Hvilket dekktrykk skal du ta utgangspunkt i?

  1. Maksimalt trykk på dekksiden, uavhengig av bil og last.
  2. Samme trykk ved full og lett last, uten å kontrollere bilens anbefaling.
  3. Et trykk valgt etter mønsterdybden, uavhengig av bilens anbefaling.
  4. Trykket bilprodusenten anbefaler for dekkene og den aktuelle lasten.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Trykket bilprodusenten anbefaler for dekkene og den aktuelle lasten.

Bruk bilprodusentens anbefaling for dekkene og lasten. Den står vanligvis på en etikett ved døren eller tanklokket, eller i instruksjonsboken. Kontroller trykket når dekkene er kalde. For lavt trykk øker rullemotstanden og energiforbruket. Maksimalverdien på dekksiden er ikke bilens anbefalte kjøretrykk, og mønsterdybden bestemmer ikke hvilket trykk du skal bruke.

Les relevant bilteori →

Hvorfor bruker gjentatt hard akselerasjon og bremsing ofte mer energi enn jevn, forutseende kjøring?

  1. Regenerering gjør at en elbil får tilbake all energien fra hver oppbremsing.
  2. Jevn fart krever mer energi fordi motoren da er belastet hele tiden.
  3. Du tilfører energi når farten øker og taper energi igjen når farten reduseres.
  4. Hard akselerasjon reduserer forbruket fordi tiden med gasspådrag blir kortere.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. Du tilfører energi når farten øker og taper energi igjen når farten reduseres.

Hver fartsøkning krever energi. Når du bremser, må bevegelsesenergien reduseres igjen. En elbil kan gjenvinne en del av energien ved regenerering, men ikke alt. Derfor gjør ikke regenerering unødige fartsendringer tapsfrie. Kortere tid med gasspådrag betyr heller ikke automatisk lavere forbruk. Jevn kjøring må alltid tilpasses trafikken og sikkerheten.

Les relevant bilteori →

Du velger gir selv i en bil med forbrenningsmotor. Hva er et godt prinsipp for økonomisk kjøring?

  1. Hold motoren på høyt turtall ved jevn fart for å redusere belastningen.
  2. Velg et gir som passer farten og belastningen, uten unødvendig høyt turtall.
  3. Velg høyeste gir så tidlig som mulig, selv om motoren arbeider tungt og ujevnt.
  4. Behold samme lave gir gjennom hele tettstedet for å unngå girskift.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Velg et gir som passer farten og belastningen, uten unødvendig høyt turtall.

Unngå unødvendig høyt turtall, men velg ikke et så høyt gir at motoren arbeider tungt og ujevnt. Da må du velge et lavere gir. Samme lave gir passer ikke til alle hastigheter, og høyt turtall ved jevn fart er ikke et generelt spareråd. Girvalget må passe bilen, farten, belastningen og trafikksituasjonen; følg bilens instruksjonsbok.

Les relevant bilteori →

Det er glatt, og du ønsker å spare energi. Hva skal styre valget av fart og følgeavstand?

  1. Sikkerhetsmarginer som er tilpasset sikten, føret og trafikken.
  2. Samme følgeavstand som på tørr vei for å unngå å miste flyten.
  3. Minst mulig bremsing, også når en sving krever lavere fart.
  4. Lavest mulig forbruk på bilens display, selv om avstanden blir kort.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Sikkerhetsmarginer som er tilpasset sikten, føret og trafikken.

Sikkerheten går foran ønsket om lavt energiforbruk. Tilpass fart og avstand til sikten, føret og trafikken, og sørg for rom til å reagere og stanse. På glatt føre kan du trenge større avstand enn på tørr vei. Forbruksvisningen forteller ikke om sikkerhetsmarginene er tilstrekkelige; brems og reduser farten når situasjonen krever det.

Les relevant bilteori →

Før avreise har du planlagt ruten for en lang kjøretur. Underveis blir været dårligere, og du får melding om stengt vei lenger framme. Hva er god bruk av ruteplanleggingen nå?

  1. Kjøre raskere før den stengte strekningen for å ta igjen ventetiden.
  2. Følge navigasjonens gamle ankomsttid uten å kontrollere de nye forholdene.
  3. Stanse på et egnet sted og revurdere ruten, tidsplanen og behovet for pauser.
  4. Beholde den opprinnelige ruten fordi den var kortest ved avreise.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. Stanse på et egnet sted og revurdere ruten, tidsplanen og behovet for pauser.

En ruteplan må kunne endres når forutsetningene endrer seg. Finn et egnet sted å stanse, sjekk oppdatert vei- og trafikkinformasjon og vurder en trygg alternativ rute eller å vente. Juster tidsplanen og pausene ved behov. En stengning skal respekteres, og en forsinkelse gir ikke grunnlag for å kjøre fortere enn forholdene tillater.

Les relevant bilteori →

Du skal pakke tunge kofferter i bagasjerommet på personbilen. Hva er en trygg løsning?

  1. Legg dem inntil bakluken og regn den som tilstrekkelig sikring.
  2. Legg dem lavt, nær bakseteryggen, og sikre dem mot å bevege seg.
  3. Legg dem lavt, men la dem være løse fordi lav plassering erstatter sikring.
  4. Legg dem øverst, så de er lette å få tak i ved en stans.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Legg dem lavt, nær bakseteryggen, og sikre dem mot å bevege seg.

Plasser de tyngste koffertene lavt og så nær bakseteryggen som mulig. Sikre dem med egnede festepunkter og stropper slik at de ikke kan forskyve seg. Lav plassering bidrar til stabilitet, men erstatter ikke sikring: usikret bagasje kan bli kastet framover ved bråbremsing eller kollisjon.

Les relevant bilteori →

Du skal laste bagasje i en takboks på personbilen. Hvilke vektgrenser må du kontrollere?

  1. Bilens tillatte taklast og vektgrensene for både takstativ og takboks.
  2. Bare takboksens vektgrense, siden den er laget for bagasje.
  3. Bare bilens tillatte totalvekt, siden taklasten inngår i den.
  4. Bare takstativets vektgrense, siden stativet bærer boksen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Bilens tillatte taklast og vektgrensene for både takstativ og takboks.

Alle grensene må overholdes. Bilens tillatte taklast omfatter takstativ, tom takboks og bagasjen i boksen. Kontroller også stativets og boksens egne grenser i produsentens anvisninger; den mest begrensende grensen avgjør hvor mye bagasje du kan laste. Bilens tillatte totalvekt må også overholdes. God plass i boksen betyr ikke at du kan fylle den med tung last.

Les relevant bilteori →

Du kjører ned en lang bakke. Bakken blir brattere og sikten kortere. Du ønsker å spare energi. Hva er et forsvarlig mål for kjøringen?

  1. La farten øke så lenge jeg ikke bruker gasspedalen.
  2. Beholde farten fra toppen av bakken selv om sikten blir kortere.
  3. Bruke bilen foran som mål på trygg fart uten egen vurdering.
  4. Holde kontrollert fart tilpasset sikten, føret og trafikken.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Holde kontrollert fart tilpasset sikten, føret og trafikken.

I en nedoverbakke kan bilen øke farten uten at du gir gass. Kontroller farten og tilpass den når sikten eller forholdene endrer seg. At bilen ruller uten gasspådrag, gjør ikke farten forsvarlig. Verken farten fra toppen av bakken eller farten til bilen foran erstatter din egen vurdering. Energisparing gir ingen grunn til å godta dårligere kontroll.

Les relevant bilteori →

Trafikken foran deg veksler mellom lavere og høyere fart. Hvordan kan tilstrekkelig følgeavstand bidra til en roligere kjøremåte?

  1. Den gjør at jeg bare trenger å bremse når bilen foran stanser helt.
  2. Den gjør at jeg kan bruke samme avstand når veien blir glatt.
  3. Den gir mer tid og rom til å oppdage endringer og tilpasse farten.
  4. Den gjør det trygt å vente med å se framover til bilen foran bremser.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. Den gir mer tid og rom til å oppdage endringer og tilpasse farten.

Tilstrekkelig avstand gir deg tid og rom til å oppdage fartsendringer og tilpasse kjøringen tidligere. Det kan redusere behovet for brå bremsing og ny akselerasjon. Avstanden fjerner ikke behovet for oppmerksomhet eller beredskap til å bremse. Du må fortsatt tilpasse både fart og avstand hvis sikten, føret eller trafikken endrer seg.

Les relevant bilteori →

Du venter ved boliger med en varm bensinmotor på tomgang. Motoren trenger ikke gå, og tomgangen gir unødig støy og utslipp. Hva gjelder?

  1. Tomgangen er tillatt så lenge den varer under ti minutter.
  2. Tomgangsregelen gjelder bare dieselmotorer.
  3. Slik tomgang er ikke tillatt, selv om jeg blir sittende i bilen.
  4. Tomgangen er tillatt så lenge jeg sitter bak rattet.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. Slik tomgang er ikke tillatt, selv om jeg blir sittende i bilen.

I eller ved bebyggelse er motorbruk som gir unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass, ikke tillatt. Her er motorbruken uttrykkelig unødvendig. At du sitter i bilen, at motoren går på bensin, eller at ventingen er kort, gir ikke et generelt unntak. Regelen er ikke et totalforbud mot all nødvendig motorbruk.

Les relevant bilteori →

Du vil kjøre økonomisk i tett trafikk og ser at køen bremser lenger framme. Hvordan bør du forberede deg?

  1. Se framover og tilpasse farten tidlig, med tilstrekkelig avstand.
  2. Beholde farten til bilen rett foran bremser, og først da reagere.
  3. Tette igjen avstanden til bilen foran for å holde køen samlet.
  4. Akselerere inn i neste luke for å unngå å bli liggende bak.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Se framover og tilpasse farten tidlig, med tilstrekkelig avstand.

Når du oppdager nedbremsingen lenger framme, kan du tilpasse farten tidlig og kontrollert. Det gir bedre rom for å redusere unødvendig akselerasjon og bremsing. Behold tilstrekkelig avstand og vær klar til å stanse. Målet om jevn kjøring betyr ikke at du skal unngå nødvendig bremsing, eller slutte å følge med på bilen rett foran og annen trafikk.

Les relevant bilteori →

I en regneoppgave er bilens drivstofforbruk konstant på 0,6 liter per mil. Hvor mye drivstoff bruker bilen på 5 mil?

  1. 0,3 liter.
  2. 5 liter.
  3. 30 liter.
  4. 3 liter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. 3 liter.

Forbruk per mil multipliseres med antall mil: 0,6 liter/mil × 5 mil = 3 liter. Du skal ikke dele på avstanden eller flytte desimaltegnet. Konstant forbruk er en forutsetning i oppgaven; i virkelig kjøring varierer forbruket blant annet med fart, føre og kjøremåte.

Les relevant bilteori →

I en regneoppgave bruker en elbil konstant 18 kWh per 100 km. Hvor mye energi bruker den på 50 km?

  1. 36 kWh.
  2. 0,9 kWh.
  3. 9 kWh.
  4. 18 kWh.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. 9 kWh.

50 km er halvparten av 100 km. Energien blir derfor 18 kWh × (50 km / 100 km) = 9 kWh. kWh er en enhet for energi, ikke avstand eller effekt. Beregningen sier hvor mye energi turen krever med oppgavens forbruk; den sier ikke hvor langt en bestemt bil kan kjøre eller hvor lang tid lading tar.

Les relevant bilteori →

I en regneoppgave bruker bilen 6 liter drivstoff på 100 km. Hva tilsvarer dette i liter per norsk mil (10 km)?

  1. 60 liter per mil.
  2. 0,6 liter per mil.
  3. 6 liter per mil.
  4. 0,06 liter per mil.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. 0,6 liter per mil.

Én norsk mil er 10 km, så 100 km er 10 mil. Fordel de 6 literne på 10 mil: 6 liter / 10 mil = 0,6 liter per mil. Dette er en omregning av samme forbruk, ikke en endring i hvor mye drivstoff bilen bruker.

Les relevant bilteori →

To alternative turer er 40 km og 50 km. I regneoppgaven er forbruket konstant på 0,6 liter per mil på begge turene. Hvor mye mindre drivstoff krever turen på 40 km?

  1. 0,6 liter.
  2. 0,06 liter.
  3. 1,2 liter.
  4. 6 liter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. 0,6 liter.

Avstandsforskjellen er 50 − 40 = 10 km, altså 1 mil. Forskjellen i drivstoff blir 0,6 liter/mil × 1 mil = 0,6 liter. Du kan også regne 3,0 − 2,4 = 0,6 liter. I virkelig kjøring kan rutene ha ulikt forbruk per kilometer; oppgaven forutsetter samme forbruk på begge.

Les relevant bilteori →

I en regneoppgave reduseres drivstofforbruket fra 8 til 6 liter per 100 km. Hvor mange prosent lavere er forbruket enn det opprinnelige forbruket?

  1. 2 prosent.
  2. 20 prosent.
  3. Omtrent 33 prosent.
  4. 25 prosent.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. 25 prosent.

Nedgangen er 8 − 6 = 2 liter per 100 km. Ved prosentvis reduksjon sammenligner du med utgangspunktet, som er 8: (2 / 8) × 100 = 25 %. Å dele på 6 gir omtrent 33 %, men det bruker det nye forbruket som sammenligningsgrunnlag. Tallene er et regneeksempel, ikke en lovnad om hvor mye en bestemt kjøremåte sparer.

Les relevant bilteori →

Trafikken foran deg bremser og stanser gjentatte ganger. Du har god avstand og oppdager dette tidlig. Hvorfor er det nyttig å slippe gasspedalen tidlig når forholdene tillater det?

  1. Du kan vente med å følge trafikken foran til bilen nærmest deg stanser.
  2. Du kan unngå å bruke bremsepedalen selv om trafikken foran stanser raskt.
  3. Du kan tilpasse farten gradvis og redusere behovet for brå bremsing.
  4. Du kan holde kortere avstand fordi bilen senker farten uten bruk av bremsepedalen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. Du kan tilpasse farten gradvis og redusere behovet for brå bremsing.

Når du oppdager fartsreduksjonen tidlig, kan du begynne å tilpasse farten før du må bremse kraftig. Det gjør kjøringen jevnere. Du må fortsatt holde trygg avstand, følge trafikken og bremse når det er nødvendig. Slipp av gasspedalen er ingen garanti for at bilen stanser i tide; virkningen varierer mellom biler og innstillinger. Trafikkreglene § 5 nr. 3 og vegtrafikkloven § 6.

Les relevant bilteori →
← Se alle temaene

Avslutte økten?

Svarene i denne økten blir ikke lagret hvis du avslutter nå.

Situasjonsbildet

Meld fra om en feil

Ikke skriv personopplysninger. Kommentaren går bare til redaksjonen. Personvern