Miljø og kjøremåte
Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.
Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →
Spørsmål i temaet
72 spørsmål · side 4 av 4
En elbil kjører 50 km med konstant forbruk på 16 kWh per 100 km. Deretter kjører den 50 km med konstant forbruk på 24 kWh per 100 km. Hvor mye energi bruker bilen totalt?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. 20 kWh.
Hver delstrekning er halvparten av 100 km. Første del bruker 16 × 0,5 = 8 kWh, og andre del bruker 24 × 0,5 = 12 kWh. Totalt blir det 8 + 12 = 20 kWh. Å legge sammen 16 og 24 direkte gir forbruket for 100 km med hvert av de to forbrukstallene, altså dobbelt så lange delstrekninger som i oppgaven. Beregningen bruker de oppgitte forbrukstallene på hver del.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
I en regneoppgave øker en elbils forbruk fra 16 til 20 kWh per 100 km. Hvor stor er den prosentvise økningen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. 25 %.
Økningen er 20 − 16 = 4 kWh per 100 km. For å finne prosentvis økning sammenligner du med det opprinnelige forbruket: 4 ÷ 16 × 100 = 25 %. Svaret 4 % forveksler økningen i forbrukstall med prosent. Svaret 20 % bruker sluttverdien 20 som prosentgrunnlag. Det nye forbruket er 125 % av det gamle; selve økningen er 25 %. Dette regneeksemplet forklarer ikke hva som har forårsaket økningen.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
Hva skiller en ladbar hybrid fra en hybrid uten ekstern lademulighet?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Den ladbare hybriden kan også lade fremdriftsbatteriet fra strømnettet.
En ladbar hybrid kan lade fremdriftsbatteriet fra en ekstern strømkilde. En hybrid uten slik lademulighet har også batteri og elektrisk drift eller assistanse, men batteriet lades gjennom bilens egne systemer, blant annet ved regenerering. Begge kombinerer elektrisk drift med forbrenningsmotor. Ladbar hybrid betyr derfor ikke ren elbil, og sier heller ikke at all kjøring skjer på strøm fra nettet.
Les relevant bilteori →Du skal lade elbilen, men ladekabelen når ikke fram. Hvilken løsning bør du velge?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Bruke et egnet ladepunkt eller en annen plassering, slik at riktig ladekabel kan kobles til direkte.
DSB fraråder å løse dette med skjøteledning eller en improvisert overgang: det kan gi fare for elektrisk sjokk og brann. Finn en egnet plassering eller et egnet ladepunkt der kabelen kan brukes direkte etter produsentens anvisninger. Høy effektmerking på en skjøteledning eller en kontakt som passer fysisk, dokumenterer ikke en trygg ladeløsning.
Les relevant bilteori →Under lading fra en eksisterende stikkontakt oppdager du brun misfarging ved pluggen, som i bildet, og det lukter brent. Ladingen fortsetter. Hva gjør du?

Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Avbryter ladingen på en trygg måte og lar være å bruke utstyret igjen før feilen er avklart.
Misfarging og brent lukt er tegn som kan tyde på varmgang. At ladingen fortsatt pågår, betyr ikke at kontakten eller utstyret er trygt. Avslutt ladingen på en trygg måte etter utstyrets anvisninger, og få anlegg og ladeutstyr undersøkt av fagfolk før videre bruk. Å vente til et bestemt ladenivå eller prøve en annen bil avklarer ikke feilen.
Les relevant bilteori →Kilde
DSB: Trygg lading og tegn på varmgangDSB: Trygg lading og tegn på varmgang; DSB: Veileder for lading av elbil
Du skal etablere et nytt, fast ladepunkt hjemme for vanlig elbillading. Hvilken løsning anbefaler DSB?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. En fastmontert ladeboks på et egnet anlegg, vurdert og installert av en registrert elvirksomhet.
DSB anbefaler en fast ladestasjon for hjemmelading. Ved etablering skal en registrert elvirksomhet vurdere anleggets kapasitet og velge og installere egnet utstyr. En kontakt som allerede finnes, er ikke i seg selv dokumentasjon på at den tåler regelmessig billading. Oppgaven gjelder et nytt ladepunkt, og er ingen installasjonsveiledning for egenarbeid.
Les relevant bilteori →En ladestasjon er merket med maksimal effekt 150 kW. Bilen er tilkoblet i 30 minutter, men faktisk ladeeffekt er ikke oppgitt. Kan du beregne nøyaktig hvor mye energi batteriet fikk?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Nei. Makseffekten sier ikke hvilken gjennomsnittseffekt som faktisk gikk inn i batteriet.
Energi kan beregnes som gjennomsnittlig effekt multiplisert med tiden. 30 minutter er 0,5 time, men 150 kW er ladestasjonens maksimum, ikke en oppgitt gjennomsnittseffekt inn i batteriet. Bilens mottak og ladekurve kan begrense effekten. 75 kWh ville krevd et uttrykkelig premiss om 150 kW i gjennomsnitt inn i batteriet gjennom hele halvtimen. Det premisset er ikke gitt, og lade- og omformingstap kan også ha betydning.
Les relevant bilteori →Kilde
Peugeot: Maksimal ladeeffekt og bilens ladekurveEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Peugeot: Maksimal ladeeffekt og bilens ladekurve
En batterielbil har ingen motoreksos under kjøring. Hva er likevel riktig om miljøpåvirkningen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Bilen bruker energi og kan fortsatt bidra med slitasjepartikler.
Ingen motoreksos betyr ikke at kjøringen er uten miljøpåvirkning. Bilen trenger energi for å bevege seg, og kontakten med veien og bruk av bremser kan gi slitasjepartikler. Miljødirektoratet skiller derfor mellom eksos og partikler fra vei, dekk og bremser. Oppgaven sier ikke hvor store de samlede utslippene er sammenlignet med andre biler.
Les relevant bilteori →En batterielbil kjører på en tørr vei. Hva kan fortsatt bidra til lokal luftforurensning fra veitrafikken?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Slitasjepartikler fra dekk, vei og bremser.
Veitrafikk gir også partikler fra slitasje på dekk, veidekke og bremser. Det gjelder også batterielbiler, selv om de ikke har motoreksos under kjøring. Trafikken kan dessuten virvle opp støv som allerede ligger på veien. Oppgaven gjelder kilder til partikler, ikke hvilken biltype som samlet slipper ut mest.
Les relevant bilteori →En forbrenningsmotor går i en dårlig ventilert garasje. Du merker nesten ingen lukt og ser ingen røyk. Hva kan du slå fast?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. At fravær av lukt og synlig røyk ikke utelukker kullosfare.
Kullos (karbonmonoksid) er en giftig gass som verken har farge eller lukt. Eksos fra en forbrenningsmotor i et dårlig ventilert rom kan derfor være farlig uten at du ser røyk eller kjenner sterk lukt. Disse observasjonene er ikke en måling av kullosnivået og kan ikke brukes til å erklære garasjen trygg.
Les relevant bilteori →Kilde
Helsenorge / Giftinformasjonen: Karbonmonoksid (kullos)Helsenorge / Giftinformasjonen: Karbonmonoksid (kullos)
Du oppdager en person som er sløv og vanskelig å få kontakt med i en dårlig ventilert garasje. En bilmotor går inne. Hva gjør du?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Ringer 113 fra et trygt sted og unngår å gå inn i den farlige luften.
Sløvhet og redusert bevissthet kan være alvorlige tegn på kullosforgiftning. Ring 113 og forklar situasjonen. Ikke gå inn i farlig luft og bli rammet selv. Personen skal bare flyttes bort fra kilden dersom det kan gjøres uten fare for hjelperen; følg veiledningen fra 113. Fravær av sterk lukt gjør ikke garasjen trygg.
Les relevant bilteori →Kilde
Helsenorge / Giftinformasjonen: Karbonmonoksid (kullos)Helsenorge / Giftinformasjonen: Karbonmonoksid (kullos)
Under kjøring kjenner du eksoslukt i kupeen som ikke var der tidligere. Hva er riktig handling?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Stanse på et trygt sted, slå av motoren og få årsaken undersøkt før videre kjøring.
Eksoslukt i kupeen kan varsle en lekkasje som slipper skadelige gasser inn. Stans trygt, slå av motoren og få årsaken undersøkt før du kjører videre. Å åpne et vindu reparerer ikke feilen. Kullos har ikke lukt, så luktstyrken forteller ikke om kullosnivået er trygt.
Les relevant bilteori →Kilde
Ford Kuga Vignale: Advarsel om eksoslekkasjeFord Kuga Vignale: Advarsel om eksoslekkasje; Helsenorge / Giftinformasjonen: Karbonmonoksid (kullos)