Finn et kurs
Kurs
teoriprøvegratis.no
BIL KLASSE B
OPPSLAGSVERK · KLASSE B

Miljø og kjøremåte

Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.

Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →

Spørsmål i temaet

72 spørsmål · side 3 av 4

Du sammenligner to like lange turer med samme bil. Den ene har mange stopp og nye akselerasjoner, den andre jevnere kjøring. Du kjenner ikke energiforbruket. Hva kan du fastslå?

  1. Avstand alene avgjør ikke energibruken; kjøremåte og forhold må også vurderes.
  2. Den turen som tar lengst tid, bruker alltid minst energi.
  3. Turene må bruke like mye energi fordi avstanden er lik.
  4. Turen med mange stopp bruker nøyaktig dobbelt så mye energi.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Avstand alene avgjør ikke energibruken; kjøremåte og forhold må også vurderes.

Samme kjørelengde er ikke nok til å bestemme energibruken. Blant annet hastighet, akselerasjoner, terreng og bruk av varme eller kjøling kan påvirke forbruket. Uten relevante forbrukstall kan du ikke tallfeste forskjellen mellom de to turene eller fastslå en fast dobling. Tid brukt på turen er heller ikke alene et mål på energibruken.

Les relevant bilteori →

Rute A er 30 km med gjennomsnittsforbruk 0,8 liter per mil. Rute B er 40 km med gjennomsnittsforbruk 0,5 liter per mil. Tallene gjelder hele hver rute. Hvilken rute bruker minst drivstoff, og hvor stor er forskjellen?

Rute ARute B30 km40 kmGjennomsnittsforbrukGjennomsnittsforbruk0,8 liter per mil0,5 liter per mil
  1. Rute B bruker 0,4 liter mindre.
  2. Rute A bruker 0,4 liter mindre.
  3. Rute A bruker 0,3 liter mindre.
  4. Begge rutene bruker 2,4 liter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Rute B bruker 0,4 liter mindre.

Én mil er 10 km. Rute A er 3 mil og bruker 3 × 0,8 = 2,4 liter. Rute B er 4 mil og bruker 4 × 0,5 = 2,0 liter. Forskjellen er 2,4 − 2,0 = 0,4 liter i favør av rute B. Den korteste ruten bruker altså ikke nødvendigvis minst totalt. Her er gjennomsnittsforbruket oppgitt for hele turen; i en virkelig rutevurdering må forbrukstallene også være realistiske.

Les relevant bilteori →

Du vurderer samkjøring som krever en omvei for å hente passasjerer. Hva må tas med når du sammenligner samlet energibruk med at alle reiser hver for seg?

  1. Hele samkjøringsturen med henteomveien, og de separate reisene den erstatter.
  2. Bare antall personer i bilen etter den siste hentingen.
  3. Bare strekningen fra den siste hentingen til målet.
  4. Bare bilens forbruk per mil, uten lengden på turene.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Hele samkjøringsturen med henteomveien, og de separate reisene den erstatter.

Sammenlign hele transporten i begge alternativer. Samkjøringsbilen bruker energi også på henteomveien. Samtidig kan samkjøringen erstatte andre reiser som ellers ville blitt gjennomført. Du trenger reiselengder og relevante forbrukstall for å beregne forskjellen; flere personer i bilen beviser ikke alene hvor stor besparelsen blir. Oppgaven sier derfor ikke at samkjøring alltid eller aldri bruker minst energi.

Les relevant bilteori →

To ruter er like trygge og lovlige. Som vist tar A 25 minutter og bruker totalt 2,4 liter, mens B tar 35 minutter og bruker totalt 2,0 liter. Hva beskriver valget riktig?

Rute ARute B25 min35 minTotalt drivstoffTotalt drivstoff2,4 liter2,0 liter
  1. A sparer tid, mens B sparer drivstoff; opplysningene avgjør ikke alle reisekostnadene.
  2. B bruker minst drivstoff og må derfor ha lavest samlet reisekostnad.
  3. Rutene har samme drivstofforbruk fordi de fører til samme mål.
  4. A er raskest og må derfor også bruke minst drivstoff.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. A sparer tid, mens B sparer drivstoff; opplysningene avgjør ikke alle reisekostnadene.

A tar 10 minutter kortere tid. B bruker 0,4 liter mindre drivstoff. Tid og drivstofforbruk er ulike mål: den raskeste ruten bruker her mest drivstoff. Hvis literprisen er lik, gir B lavere drivstoffkostnad, men for eksempel bompenger kan påvirke den samlede kostnaden. Oppgaven oppgir ikke slike kostnader. Tallene er et eget eksempel og gjelder hele hver tur.

Les relevant bilteori →

Du står lovlig parkert ved boliger. Motoren går uten behov og lager unødig støy. Hva gjelder for motorbruken?

  1. Den unødige og støyende motorbruken er ikke tillatt selv om parkeringen er lovlig.
  2. Tomgangsregelen gjelder først når bilen settes i bevegelse.
  3. Den er tillatt fordi bilen står på en lovlig parkeringsplass.
  4. Den er tillatt så lenge du sitter i førersetet.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Den unødige og støyende motorbruken er ikke tillatt selv om parkeringen er lovlig.

En lovlig parkeringsplass gir ikke fritak fra hensynet til omgivelsene. Trafikkreglene § 16 nr. 1 rammer i eller ved bebyggelse tomgang og annen motorvognbruk som gir unødig støy eller unødige utslipp av røyk eller gass. I denne oppgaven er motorbruken uten behov og støyen unødig. At føreren sitter i bilen, endrer ikke dette.

Les relevant bilteori →

En fører sier: «Trafikkreglene § 16 gir meg alltid lov til å la bilen gå på tomgang i fem minutter ved boliger.» Hva er riktig?

  1. Bestemmelsen gir ingen slik femminuttersrett; unødig støy og utslipp må unngås.
  2. Det stemmer hvis føreren blir sittende i bilen.
  3. Det stemmer så lenge ingen nabo har klaget.
  4. Bestemmelsen forbyr all motorbruk når bilen står stille.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Bestemmelsen gir ingen slik femminuttersrett; unødig støy og utslipp må unngås.

§ 16 gir ingen generell femminuttersrett til tomgang. I eller ved bebyggelse retter bestemmelsen seg mot motorbruk som volder unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass. Du må vurdere motorbruken og virkningen for omgivelsene fra starten, ikke vente på en klage eller en bestemt tidsgrense. Oppgaven gjelder denne bestemmelsen og fastsetter ingen lokale særregler.

Les relevant bilteori →

Ved boliger kjører du unødvendige runder og ruser motoren slik at beboere forstyrres unødig. Du holder deg under fartsgrensen. Hva gjelder?

  1. Lovlig fart fritar ikke fra reglene om unødvendig og forstyrrende kjøring.
  2. Slik kjøring er tillatt så lenge fartsgrensen overholdes.
  3. Slik kjøring er tillatt dersom eksosanlegget er lovlig.
  4. Slik kjøring er tillatt så lenge jeg ikke parkerer ved boligene.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Lovlig fart fritar ikke fra reglene om unødvendig og forstyrrende kjøring.

Fartsgrensen er bare ett av kravene til kjøringen. I eller ved bebyggelse er unødvendig og forstyrrende kjøring forbudt. Kjørerute, fart og kjøremåte skal også tilpasses slik at ingen forstyrres unødig. Derfor kan kjøringen i oppgaven være ulovlig selv med lovlig fart og eksosanlegg. Regelen gjelder selve kjøringen og er ikke avhengig av at du parkerer.

Les relevant bilteori →

Bilen står parkert ved boliger, og rutene er duggete før avreise. Hvilken vurdering ivaretar både sikten og hensynet til omgivelsene?

  1. Sørg for tilstrekkelig utsyn før du kjører, og unngå unødvendig motorbruk og forstyrrelse.
  2. Kjør med duggete ruter for å unngå tomgang ved boligene.
  3. Rus motoren unødvendig for at avduggingen skal gå raskere.
  4. Avdugging gir rett til å la motoren gå så lenge du ønsker.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Sørg for tilstrekkelig utsyn før du kjører, og unngå unødvendig motorbruk og forstyrrelse.

Du skal ikke starte kjøringen med dugg som hindrer utsynet. Bruk bilens avduggingsfunksjon etter instruksjonsboken og sørg for tilstrekkelig sikt før avreise. Samtidig gjelder hensynet til dem som bor i området: unødig støy og utslipp skal unngås. Behovet for fri sikt gir ikke en generell tillatelse til ubegrenset tomgang eller unødvendig rusing. Oppgaven angir ingen fast tillatt tomgangstid.

Les relevant bilteori →

Du kjører mot en stillestående kø som er godt synlig et stykke fram, som i bildet. Hva er mest forutseende når du skal nærme deg køen?

Fra førerplassen på en rett vei: Flere biler står i kø lenger fram i høyre kjørefelt. Strekningen fram til køen er synlig. Gul stiplet midtlinje og hvite kantlinjer.
  1. Tilpasse farten tidlig og beholde tilstrekkelig avstand til bilen foran.
  2. Kjøre tett på bilen foran for å redusere tomrommet i køen.
  3. Øke farten mot køen og vente med å bremse til du er nær siste bil.
  4. Vente med fartstilpasningen til bremselysene på siste bil tennes.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Tilpasse farten tidlig og beholde tilstrekkelig avstand til bilen foran.

Se framover og tilpass farten til den køen du allerede har oppdaget. Tidlig planlegging kan unngå en unødvendig akselerasjon etterfulgt av hard bremsing. Du må fortsatt bremse så mye som situasjonen krever og holde avstand som gir rom for at bilen foran stanser. Bremselys er tilleggsinformasjon; du skal ikke vente på dem når køen er synlig. Bildet gir ingen tallfestet stopplengde eller bestemt riktig fart.

Les relevant bilteori →

Du prøver å kjøre jevnt og økonomisk, men nærmer deg en situasjon der trafikken krever lavere fart eller stans. Hva gjelder?

  1. Tilpass farten og stans når det trengs; jevn kjøremåte går ikke foran sikkerhet og trafikkregler.
  2. Hold samme fart for å unngå at energien brukt til akselerasjon går tapt.
  3. Hold samme fart dersom du fortsatt er under fartsgrensen.
  4. Unngå stans hvis bilen kan hente energi tilbake med regenerering.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Tilpass farten og stans når det trengs; jevn kjøremåte går ikke foran sikkerhet og trafikkregler.

Jevn kjøremåte betyr å planlegge fartstilpasningene, ikke å holde en uforanderlig fart. Trafikk, sikt og blant annet vikeplikt kan kreve at du senker farten eller stanser. Fartsgrensen er heller ingen garanti for at farten passer situasjonen. Økonomisk kjøring skal skje innenfor sikkerhetskravene, uansett om bilen kan regenerere bremseenergi.

Les relevant bilteori →

En fører av en elbil akselererer uten behov før en synlig stans og sier: «Det koster ingen energi, for regenerering henter alt tilbake.» Hva er riktig?

  1. Regenerering kan gjenvinne noe energi, men gjør ikke den unødvendige akselerasjonen tapsfri.
  2. All energi som ble brukt til akselerasjonen, kommer alltid tilbake til batteriet.
  3. Jo fullere batteriet er, desto mer bremseenergi kan det alltid ta imot.
  4. Med regenerering avgjøres totalforbruket bare av hvor langt bilen kjører.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Regenerering kan gjenvinne noe energi, men gjør ikke den unødvendige akselerasjonen tapsfri.

Regenerering gjenvinner energi ved nedbremsing, men fjerner ikke energitapene i bilen. Å akselerere unødvendig for deretter å bremse er derfor ikke tapsfritt. Energiopptaket kan også være begrenset; Nissan beskriver for eksempel redusert regenerering når LEAF-batteriet er fullt. Det er fortsatt nyttig å planlegge kjøringen og unngå unødig akselerasjon. Bremsebehov og sikkerhet går alltid foran energigjenvinning.

Les relevant bilteori →

Du nærmer deg et gangfelt der trafikken ikke reguleres av politi eller trafikklys. En gående er på vei ut i gangfeltet. Du vil samtidig spare energi. Hva må du gjøre?

  1. Tilpasse farten og stanse om nødvendig, slik at den gående får krysse trygt.
  2. Fortsette i samme fart hvis bilen er elektrisk og ikke gir eksosutslipp.
  3. Holde konstant fart så lenge den er under fartsgrensen.
  4. Rulle gjennom før den gående har kommet midt ut i veien.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Tilpasse farten og stanse om nødvendig, slik at den gående får krysse trygt.

Du har vikeplikt for den som er i gangfeltet eller er på vei ut i det når gangfeltet ikke er regulert av politi eller trafikklys. Tilpass farten i tide og stans når det er nødvendig for å slippe den gående fram. Du skal ikke vente til personen er midt i veien. Energibruk, drivlinje og ønsket om jevn fart endrer ikke vikeplikten.

Les relevant bilteori →

Du lar en tom, lukket takboks bli sittende på bilen på en lang tur. Hvorfor kan den fortsatt øke energiforbruket?

  1. Den endrer luftstrømmen rundt bilen og kan øke luftmotstanden også når den er tom.
  2. Den påvirker bare forbruket når lokket står åpent.
  3. Den teller ikke lenger som vekt på taket, men øker bilens tillatte totalvekt.
  4. Den påvirker bare forbruket hvis det ligger bagasje i boksen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Den endrer luftstrømmen rundt bilen og kan øke luftmotstanden også når den er tom.

En tom takboks endrer fortsatt bilens ytre form. Luftmotstanden kan dermed øke selv uten bagasje, og boksen har også egenvekt. Volvo omtaler økt luftmotstand og forbruk ved bruk av takboks. Hvor stor virkningen blir, avhenger blant annet av hastighet, bil og boks; oppgaven gir ingen fast prosent. Tom boks betyr heller ikke at egenvekten slutter å telle som taklast.

Les relevant bilteori →

Du skal kjøre eksempelbilen med full last. Hvilket dekktrykk foran og bak skal du velge fra tabellen, målt på kalde dekk?

Dekktrykk · eksempelbilKalde dekk · 205/55 R16LastForanBakLett last2,32,3Full last2,62,6Trykk i bar · egne eksempeltall
  1. 2,6 bar foran og bak.
  2. 2,3 bar foran og bak.
  3. 2,3 bar foran og 2,6 bar bak.
  4. Maksimumstrykket som er merket på dekket.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. 2,6 bar foran og bak.

Raden for full last oppgir 2,6 bar både foran og bak. Tabellen gjelder kalde dekk og den oppgitte dekkdimensjonen. Lettlastverdien og dekkets merkede maksimumstrykk erstatter ikke bilprodusentens anbefaling for lasten. Tallene gjelder bare denne eksempelbilen; bruk riktig tabell for bilen du kjører.

Les relevant bilteori →

Du pakker bilen før en tur og tar ut bagasje du ikke trenger. Hvordan håndterer du de tunge koffertene som skal være med?

  1. Plasserer dem lavt inntil bakseteryggen og sikrer dem mot å flytte seg.
  2. Plasserer dem i takboksen for å frigjøre gulvplass i bilen.
  3. Lar dem ligge løst fordi totalvekten er under bilens grense.
  4. Lar dem ligge løst fordi bagasjerommet er lukket under kjøring.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Plasserer dem lavt inntil bakseteryggen og sikrer dem mot å flytte seg.

Tung bagasje bør ligge lavt og nær bakseteryggen, og må sikres. Tillatt totalvekt og et lukket bagasjerom hindrer ikke at lasten flytter seg ved bremsing. Takboksen passer best til lettere bagasje.

Les relevant bilteori →

Bilens totalvekt er innenfor grensen. Taklastgrensen og vektene på taket er oppgitt i tabellen. De øvrige lastgrensene er oppfylt. Hva må du gjøre med taklasten før avreise?

Taklastgrense · eksempelbil75 kgTakstativ5 kgTom takboks15 kgBagasje i boksen60 kg
  1. Redusere vekten på taket med minst 5 kg, slik at stativ, boks og innhold samlet er innenfor taklastgrensen.
  2. Beholde lasten dersom du kjører sakte hele turen.
  3. Fjerne 5 kg bagasje fra bagasjerommet, siden det også reduserer bilens totalvekt.
  4. Beholde lasten, fordi ledig kapasitet innenfor totalvekten kan brukes på taket.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Redusere vekten på taket med minst 5 kg, slik at stativ, boks og innhold samlet er innenfor taklastgrensen.

Taklasten er 5 kg stativ + 15 kg tom boks + 60 kg bagasje = 80 kg. Eksempelbilens grense er 75 kg, så vekten på taket må reduseres med minst 5 kg. Ledig kapasitet innenfor bilens totalvekt gir ikke ekstra taklast, og å fjerne bagasje fra bagasjerommet endrer ikke vekten på taket. Tallene gjelder bare eksempelet. På din bil må både bilens og utstyrets grenser følges, og lasten må sikres.

Les relevant bilteori →

I en regneoppgave bruker bilen 6 liter drivstoff per 100 km. Forbruket per kilometer er konstant. Hvor mye drivstoff bruker bilen på 150 km?

  1. 9 liter.
  2. 90 liter.
  3. 0,9 liter.
  4. 6 liter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. 9 liter.

150 km er 1,5 ganger 100 km. Forbruket blir derfor 6 liter × 1,5 = 9 liter. Du kan også regne 6 ÷ 100 = 0,06 liter per km og deretter 0,06 × 150 = 9 liter. Svaret 6 liter gjelder bare 100 km. Tallene beskriver oppgavens konstante forbruk, ikke et fast forbruk for alle turer.

Les relevant bilteori →

Batteriets brukbare kapasitet er 60 kWh. Ved start er ladenivået 80 %. Du vil ha minst 20 % igjen ved ankomst. Hvor mye av energien i batteriet kan brukes på turen i denne regneoppgaven?

Situasjonen i oppgaven
  1. 36 kWh.
  2. 12 kWh.
  3. 48 kWh.
  4. 60 kWh.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. 36 kWh.

Ved start har batteriet 60 kWh × 0,80 = 48 kWh. Den ønskede reserven er 60 kWh × 0,20 = 12 kWh. Til turen kan du bruke 48 − 12 = 36 kWh. Begge prosenttallene regnes av den brukbare kapasiteten på 60 kWh, ikke av energien ved start. Svaret 48 kWh bruker også opp reserven; 12 kWh er reserven alene. De valgte ladenivåene er forutsetninger i regneoppgaven, ikke en universell anbefaling.

Les relevant bilteori →

Du har 36 kWh tilgjengelig til kjøring etter at ønsket reserve er trukket fra. I regneoppgaven er forbruket konstant 20 kWh per 100 km. Hvor langt kan du kjøre med denne energien?

  1. 120 km.
  2. 200 km.
  3. 720 km.
  4. 180 km.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. 180 km.

20 kWh rekker til 100 km i modellen. 36 kWh gir 36 ÷ 20 = 1,8 slike strekninger, altså 1,8 × 100 km = 180 km. Reserven er allerede trukket fra og skal ikke trekkes fra én gang til. Svaret er en beregning med konstant forbruk, ikke en garanti for faktisk rekkevidde under andre forhold.

Les relevant bilteori →

Under lading er gjennomsnittlig effekt inn i batteriet 10 kW i 2 timer. Hvor mye energi tilføres batteriet?

  1. 10 kWh.
  2. 20 kW.
  3. 5 kWh.
  4. 20 kWh.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. 20 kWh.

Energi er gjennomsnittlig effekt ganger tid: 10 kW × 2 timer = 20 kWh. kW beskriver effekt, mens kWh beskriver energimengden. 10 kWh ville tilsvart én time ved denne gjennomsnittseffekten. Her er effekten inn i batteriet oppgitt, så du skal ikke trekke fra et ekstra ladetap. Dette må ikke forveksles med en laders oppgitte maksimale effekt, som ikke alene sier hvor mye energi du får på to timer.

Les relevant bilteori →
← Se alle temaene

Avslutte økten?

Svarene i denne økten blir ikke lagret hvis du avslutter nå.

Situasjonsbildet

Meld fra om en feil

Ikke skriv personopplysninger. Kommentaren går bare til redaksjonen. Personvern