Miljø og kjøremåte
Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.
Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →
Spørsmål i temaet
72 spørsmål · side 3 av 4
Du sammenligner to like lange turer med samme bil. Den ene har mange stopp og nye akselerasjoner, den andre jevnere kjøring. Du kjenner ikke energiforbruket. Hva kan du fastslå?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Avstand alene avgjør ikke energibruken; kjøremåte og forhold må også vurderes.
Samme kjørelengde er ikke nok til å bestemme energibruken. Blant annet hastighet, akselerasjoner, terreng og bruk av varme eller kjøling kan påvirke forbruket. Uten relevante forbrukstall kan du ikke tallfeste forskjellen mellom de to turene eller fastslå en fast dobling. Tid brukt på turen er heller ikke alene et mål på energibruken.
Les relevant bilteori →Kilde
Volkswagen: Kjørestil og forhold påvirker energiforbruketVolkswagen: Kjørestil og forhold påvirker energiforbruket
Rute A er 30 km med gjennomsnittsforbruk 0,8 liter per mil. Rute B er 40 km med gjennomsnittsforbruk 0,5 liter per mil. Tallene gjelder hele hver rute. Hvilken rute bruker minst drivstoff, og hvor stor er forskjellen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Rute B bruker 0,4 liter mindre.
Én mil er 10 km. Rute A er 3 mil og bruker 3 × 0,8 = 2,4 liter. Rute B er 4 mil og bruker 4 × 0,5 = 2,0 liter. Forskjellen er 2,4 − 2,0 = 0,4 liter i favør av rute B. Den korteste ruten bruker altså ikke nødvendigvis minst totalt. Her er gjennomsnittsforbruket oppgitt for hele turen; i en virkelig rutevurdering må forbrukstallene også være realistiske.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
Du vurderer samkjøring som krever en omvei for å hente passasjerer. Hva må tas med når du sammenligner samlet energibruk med at alle reiser hver for seg?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Hele samkjøringsturen med henteomveien, og de separate reisene den erstatter.
Sammenlign hele transporten i begge alternativer. Samkjøringsbilen bruker energi også på henteomveien. Samtidig kan samkjøringen erstatte andre reiser som ellers ville blitt gjennomført. Du trenger reiselengder og relevante forbrukstall for å beregne forskjellen; flere personer i bilen beviser ikke alene hvor stor besparelsen blir. Oppgaven sier derfor ikke at samkjøring alltid eller aldri bruker minst energi.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
To ruter er like trygge og lovlige. Som vist tar A 25 minutter og bruker totalt 2,4 liter, mens B tar 35 minutter og bruker totalt 2,0 liter. Hva beskriver valget riktig?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. A sparer tid, mens B sparer drivstoff; opplysningene avgjør ikke alle reisekostnadene.
A tar 10 minutter kortere tid. B bruker 0,4 liter mindre drivstoff. Tid og drivstofforbruk er ulike mål: den raskeste ruten bruker her mest drivstoff. Hvis literprisen er lik, gir B lavere drivstoffkostnad, men for eksempel bompenger kan påvirke den samlede kostnaden. Oppgaven oppgir ikke slike kostnader. Tallene er et eget eksempel og gjelder hele hver tur.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
Du står lovlig parkert ved boliger. Motoren går uten behov og lager unødig støy. Hva gjelder for motorbruken?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Den unødige og støyende motorbruken er ikke tillatt selv om parkeringen er lovlig.
En lovlig parkeringsplass gir ikke fritak fra hensynet til omgivelsene. Trafikkreglene § 16 nr. 1 rammer i eller ved bebyggelse tomgang og annen motorvognbruk som gir unødig støy eller unødige utslipp av røyk eller gass. I denne oppgaven er motorbruken uten behov og støyen unødig. At føreren sitter i bilen, endrer ikke dette.
Les relevant bilteori →En fører sier: «Trafikkreglene § 16 gir meg alltid lov til å la bilen gå på tomgang i fem minutter ved boliger.» Hva er riktig?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Bestemmelsen gir ingen slik femminuttersrett; unødig støy og utslipp må unngås.
§ 16 gir ingen generell femminuttersrett til tomgang. I eller ved bebyggelse retter bestemmelsen seg mot motorbruk som volder unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass. Du må vurdere motorbruken og virkningen for omgivelsene fra starten, ikke vente på en klage eller en bestemt tidsgrense. Oppgaven gjelder denne bestemmelsen og fastsetter ingen lokale særregler.
Les relevant bilteori →Ved boliger kjører du unødvendige runder og ruser motoren slik at beboere forstyrres unødig. Du holder deg under fartsgrensen. Hva gjelder?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Lovlig fart fritar ikke fra reglene om unødvendig og forstyrrende kjøring.
Fartsgrensen er bare ett av kravene til kjøringen. I eller ved bebyggelse er unødvendig og forstyrrende kjøring forbudt. Kjørerute, fart og kjøremåte skal også tilpasses slik at ingen forstyrres unødig. Derfor kan kjøringen i oppgaven være ulovlig selv med lovlig fart og eksosanlegg. Regelen gjelder selve kjøringen og er ikke avhengig av at du parkerer.
Les relevant bilteori →Bilen står parkert ved boliger, og rutene er duggete før avreise. Hvilken vurdering ivaretar både sikten og hensynet til omgivelsene?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Sørg for tilstrekkelig utsyn før du kjører, og unngå unødvendig motorbruk og forstyrrelse.
Du skal ikke starte kjøringen med dugg som hindrer utsynet. Bruk bilens avduggingsfunksjon etter instruksjonsboken og sørg for tilstrekkelig sikt før avreise. Samtidig gjelder hensynet til dem som bor i området: unødig støy og utslipp skal unngås. Behovet for fri sikt gir ikke en generell tillatelse til ubegrenset tomgang eller unødvendig rusing. Oppgaven angir ingen fast tillatt tomgangstid.
Les relevant bilteori →Kilde
Statens vegvesen via ung.no: Krav til utsynStatens vegvesen via ung.no: Krav til utsyn; Trafikkreglene § 16: Tomgang og hensyn ved bebyggelse
Du kjører mot en stillestående kø som er godt synlig et stykke fram, som i bildet. Hva er mest forutseende når du skal nærme deg køen?

Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Tilpasse farten tidlig og beholde tilstrekkelig avstand til bilen foran.
Se framover og tilpass farten til den køen du allerede har oppdaget. Tidlig planlegging kan unngå en unødvendig akselerasjon etterfulgt av hard bremsing. Du må fortsatt bremse så mye som situasjonen krever og holde avstand som gir rom for at bilen foran stanser. Bremselys er tilleggsinformasjon; du skal ikke vente på dem når køen er synlig. Bildet gir ingen tallfestet stopplengde eller bestemt riktig fart.
Les relevant bilteori →Kilde
Forutseende og kontrollert økonomisk kjøringStatens vegvesen: Forutseende og kontrollert økonomisk kjøring; Trafikkreglene §§ 5 nr. 3 og 13 nr. 1: Avstand og kjørefart
Du prøver å kjøre jevnt og økonomisk, men nærmer deg en situasjon der trafikken krever lavere fart eller stans. Hva gjelder?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Tilpass farten og stans når det trengs; jevn kjøremåte går ikke foran sikkerhet og trafikkregler.
Jevn kjøremåte betyr å planlegge fartstilpasningene, ikke å holde en uforanderlig fart. Trafikk, sikt og blant annet vikeplikt kan kreve at du senker farten eller stanser. Fartsgrensen er heller ingen garanti for at farten passer situasjonen. Økonomisk kjøring skal skje innenfor sikkerhetskravene, uansett om bilen kan regenerere bremseenergi.
Les relevant bilteori →Kilde
Vegtrafikkloven § 6Vegtrafikkloven § 6: Tilpasset fart og herredømme; Statens vegvesen: Forutseende og kontrollert økonomisk kjøring
En fører av en elbil akselererer uten behov før en synlig stans og sier: «Det koster ingen energi, for regenerering henter alt tilbake.» Hva er riktig?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Regenerering kan gjenvinne noe energi, men gjør ikke den unødvendige akselerasjonen tapsfri.
Regenerering gjenvinner energi ved nedbremsing, men fjerner ikke energitapene i bilen. Å akselerere unødvendig for deretter å bremse er derfor ikke tapsfritt. Energiopptaket kan også være begrenset; Nissan beskriver for eksempel redusert regenerering når LEAF-batteriet er fullt. Det er fortsatt nyttig å planlegge kjøringen og unngå unødig akselerasjon. Bremsebehov og sikkerhet går alltid foran energigjenvinning.
Les relevant bilteori →Kilde
U.S. Department of Energy: Energitap og regenerering i elbilU.S. Department of Energy: Energitap og regenerering i elbil; Nissan LEAF 2023: Regenerative bremser; Statens vegvesen: Forutseende og kontrollert økonomisk kjøring
Du nærmer deg et gangfelt der trafikken ikke reguleres av politi eller trafikklys. En gående er på vei ut i gangfeltet. Du vil samtidig spare energi. Hva må du gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Tilpasse farten og stanse om nødvendig, slik at den gående får krysse trygt.
Du har vikeplikt for den som er i gangfeltet eller er på vei ut i det når gangfeltet ikke er regulert av politi eller trafikklys. Tilpass farten i tide og stans når det er nødvendig for å slippe den gående fram. Du skal ikke vente til personen er midt i veien. Energibruk, drivlinje og ønsket om jevn fart endrer ikke vikeplikten.
Les relevant bilteori →Du lar en tom, lukket takboks bli sittende på bilen på en lang tur. Hvorfor kan den fortsatt øke energiforbruket?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Den endrer luftstrømmen rundt bilen og kan øke luftmotstanden også når den er tom.
En tom takboks endrer fortsatt bilens ytre form. Luftmotstanden kan dermed øke selv uten bagasje, og boksen har også egenvekt. Volvo omtaler økt luftmotstand og forbruk ved bruk av takboks. Hvor stor virkningen blir, avhenger blant annet av hastighet, bil og boks; oppgaven gir ingen fast prosent. Tom boks betyr heller ikke at egenvekten slutter å telle som taklast.
Les relevant bilteori →Kilde
Volvo V90: Takboks og luftmotstandVolvo V90: Takboks og luftmotstand; NAF: Taklast inkluderer stativ og boks
Du skal kjøre eksempelbilen med full last. Hvilket dekktrykk foran og bak skal du velge fra tabellen, målt på kalde dekk?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. 2,6 bar foran og bak.
Raden for full last oppgir 2,6 bar både foran og bak. Tabellen gjelder kalde dekk og den oppgitte dekkdimensjonen. Lettlastverdien og dekkets merkede maksimumstrykk erstatter ikke bilprodusentens anbefaling for lasten. Tallene gjelder bare denne eksempelbilen; bruk riktig tabell for bilen du kjører.
Les relevant bilteori →Kilde
Volvo: Dekktrykk etter last og måling på kalde dekkProdusentens dekktrykktabell etter last og målevilkår; egne eksempeltall
Du pakker bilen før en tur og tar ut bagasje du ikke trenger. Hvordan håndterer du de tunge koffertene som skal være med?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Plasserer dem lavt inntil bakseteryggen og sikrer dem mot å flytte seg.
Tung bagasje bør ligge lavt og nær bakseteryggen, og må sikres. Tillatt totalvekt og et lukket bagasjerom hindrer ikke at lasten flytter seg ved bremsing. Takboksen passer best til lettere bagasje.
Les relevant bilteori →Bilens totalvekt er innenfor grensen. Taklastgrensen og vektene på taket er oppgitt i tabellen. De øvrige lastgrensene er oppfylt. Hva må du gjøre med taklasten før avreise?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Redusere vekten på taket med minst 5 kg, slik at stativ, boks og innhold samlet er innenfor taklastgrensen.
Taklasten er 5 kg stativ + 15 kg tom boks + 60 kg bagasje = 80 kg. Eksempelbilens grense er 75 kg, så vekten på taket må reduseres med minst 5 kg. Ledig kapasitet innenfor bilens totalvekt gir ikke ekstra taklast, og å fjerne bagasje fra bagasjerommet endrer ikke vekten på taket. Tallene gjelder bare eksempelet. På din bil må både bilens og utstyrets grenser følges, og lasten må sikres.
Les relevant bilteori →Kilde
NAF: Taklast inkluderer stativ og boksNAF: Taklast inkluderer stativ og boks; Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
I en regneoppgave bruker bilen 6 liter drivstoff per 100 km. Forbruket per kilometer er konstant. Hvor mye drivstoff bruker bilen på 150 km?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. 9 liter.
150 km er 1,5 ganger 100 km. Forbruket blir derfor 6 liter × 1,5 = 9 liter. Du kan også regne 6 ÷ 100 = 0,06 liter per km og deretter 0,06 × 150 = 9 liter. Svaret 6 liter gjelder bare 100 km. Tallene beskriver oppgavens konstante forbruk, ikke et fast forbruk for alle turer.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
Batteriets brukbare kapasitet er 60 kWh. Ved start er ladenivået 80 %. Du vil ha minst 20 % igjen ved ankomst. Hvor mye av energien i batteriet kan brukes på turen i denne regneoppgaven?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. 36 kWh.
Ved start har batteriet 60 kWh × 0,80 = 48 kWh. Den ønskede reserven er 60 kWh × 0,20 = 12 kWh. Til turen kan du bruke 48 − 12 = 36 kWh. Begge prosenttallene regnes av den brukbare kapasiteten på 60 kWh, ikke av energien ved start. Svaret 48 kWh bruker også opp reserven; 12 kWh er reserven alene. De valgte ladenivåene er forutsetninger i regneoppgaven, ikke en universell anbefaling.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
Du har 36 kWh tilgjengelig til kjøring etter at ønsket reserve er trukket fra. I regneoppgaven er forbruket konstant 20 kWh per 100 km. Hvor langt kan du kjøre med denne energien?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. 180 km.
20 kWh rekker til 100 km i modellen. 36 kWh gir 36 ÷ 20 = 1,8 slike strekninger, altså 1,8 × 100 km = 180 km. Reserven er allerede trukket fra og skal ikke trekkes fra én gang til. Svaret er en beregning med konstant forbruk, ikke en garanti for faktisk rekkevidde under andre forhold.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
Under lading er gjennomsnittlig effekt inn i batteriet 10 kW i 2 timer. Hvor mye energi tilføres batteriet?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. 20 kWh.
Energi er gjennomsnittlig effekt ganger tid: 10 kW × 2 timer = 20 kWh. kW beskriver effekt, mens kWh beskriver energimengden. 10 kWh ville tilsvart én time ved denne gjennomsnittseffekten. Her er effekten inn i batteriet oppgitt, så du skal ikke trekke fra et ekstra ladetap. Dette må ikke forveksles med en laders oppgitte maksimale effekt, som ikke alene sier hvor mye energi du får på to timer.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last