Plassering og kjøring
Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.
Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →
Spørsmål i temaet
142 spørsmål · side 3 av 8
Du vurderer å parkere to meter etter et gangfelt, i kjøreretningen. Det er fri sikt, ingen kryss i nærheten og ingen annen regulering eller hindring. Hindrer gangfeltets femmetersregel dette?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Nei, akkurat denne regelen gjelder foran gangfeltet, ikke etter.
Femmetersforbudet ved gangfelt gjelder foran i kjøreretningen. Oppgaven utelukker andre hindringer; i virkeligheten må disse alltid vurderes.
Les relevant bilteori →Du vil stanse bil A som vist. Fra bilens nærmeste ende er det 4 meter til punktet der kanten begynner å runde, og 6 meter til forlengelsen av sideveiens rette kant. Ingen skilt gir unntak. Er stansen tillatt?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Nei, det er bare 4 meter til punktet der kanten begynner å runde.
Femmetersgrensen måles fra der kanten begynner å runde. Her er den avstanden 4 meter, så du kan ikke stanse frivillig. De 6 meterne til sideveiens rette kant måles fra et annet punkt og gjør ikke stansen lovlig.
Les relevant bilteori →Skiltet viser parkering forbudt med tidsunderskilt. Du kommer mandag klokken 12, og mandagen er en helligdag. Hvilken tidslinje gjelder denne dagen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. De røde tidene, 08–14.
Røde klokkeslett gjelder søndager, helligdager og offentlige høytidsdager. Siden mandagen i oppgaven er en helligdag, gjelder den røde tidslinjen 08–14. Klokken 12 er innenfor dette tidsrommet, så hovedskiltets parkeringsforbud gjelder. Ukedagsnavnet mandag gjør ikke at du skal velge den svarte linjen uten parentes.
Les relevant bilteori →Skiltet viser parkering forbudt med tidsunderskilt. Det er en vanlig lørdag som ikke er helligdag. Hva betyr den svarte tidslinjen i parentes, (08–16)?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Parkeringsforbudet gjelder lørdag fra 08 til 16.
Svarte klokkeslett i parentes gjelder lørdag. På den vanlige lørdagen i oppgaven gjelder derfor hovedskiltets parkeringsforbud fra 08 til 16. Den øverste svarte linjen uten parentes gjelder hverdager unntatt lørdag, mens røde tider gjelder søndager, helligdager og offentlige høytidsdager. Utenfor tidsrommet må du fortsatt følge andre skilt og de alminnelige stans- og parkeringsreglene.
Les relevant bilteori →Du har passert soneskiltet og kjørt gjennom veikrysset til posisjonen A. Du har ikke passert et skilt for slutt på sonen. Ingen særskilt parkeringsregulering er skiltet der A er. Hva gjelder for sonereguleringen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Sonereguleringen gjelder fortsatt; veikrysset avslutter ikke sonen.
Et soneskilt regulerer et område, og sonen oppheves ikke av veikrysset. Den gjelder fram til skiltet for slutt på sonen. Særskilt skilting inne i sonen må også følges; i denne oppgaven er det ingen slik regulering ved A. Ikke bruk reglene for vanlige stans- og parkeringsskilt langs en strekning på et soneskilt.
Les relevant bilteori →Kilde
Hvor gjelder parkeringsskiltet? Parkering innenfor en soneStatens vegvesen – Hvor gjelder parkeringsskiltet? Parkering innenfor en sone
Skiltet viser stans forbudt og gjelder der du vil slippe av en passasjer. Det er ikke skiltet noe unntak. Kan du stanse kortest mulig for avstigning?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Nei, jeg må finne et annet sted der stans er tillatt.
Kortest mulig avstigning er unntatt fra parkeringsbegrepet, men er fortsatt stans. Skiltet forbyr stans, så dette unntaket for parkering hjelper ikke. Verken varselblink eller at føreren blir i bilen gir tillatelse til slik frivillig stans. Finn et sted der du lovlig og trygt kan slippe av passasjeren. Oppgaven gjelder frivillig passasjerstans, ikke stopp som trafikken krever.
Les relevant bilteori →A vil vente på en passasjer ti meter fra et offentlig bussholdeplasskilt. Passasjeren er ikke kommet, og det er ingen buss der nå. Gir unntaket for av- og påstigning lov til denne ventingen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Nei, ventingen omfattes ikke av unntaket for av- og påstigning.
Ved en offentlig holdeplass er det stansforbud nærmere enn 20 meter fra skiltet, og på en veiutvidelse for holdeplassen. Unntaket gjelder faktisk av- eller påstigning som ikke hindrer buss, drosje eller sporvogn. A vil vente på en person som ikke er kommet. Det er ikke påstigning, selv om det ikke er buss der nå.
Les relevant bilteori →Du vil stanse som bil A i bildet for å slippe av en passasjer. Det er fortsatt plass til gående på fortauet, og ingen skilt gir unntak fra stansreglene. Er dette tillatt?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Nei, det er forbudt å stanse helt eller delvis på fortauet.
Stansforbudet gjelder også når bare en del av bilen står på fortauet. Fri plass til gående opphever ikke dette. Kortest mulig avstigning er unntatt fra parkeringsbegrepet, men ikke fra et stansforbud.
Les relevant bilteori →Bensinbil A er parkert som vist på en skiltet parkeringsplass med oppmerkede felt. Du har betalt, og feltet ved siden av er ellers ledig. Hva må du gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Flytte bilen slik at hele kjøretøyet står innenfor ett felt.
Bilen bruker deler av to oppmerkede felt. Denne bensinbilen må plasseres med hele kjøretøyet innenfor ett felt. Verken ledig nabofelt eller betaling gir adgang til å bruke plassene på tvers av oppmerkingen.
Les relevant bilteori →Du kjører A i høyre felt. Skiltet viser at dette kjørefeltet slutter, mens to felt fortsetter. B ligger i feltet du vil inn i. Hva gjelder når du skifter felt?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Jeg har vikeplikt for B og må vente på en trygg mulighet til å skifte felt.
Her viser skiltet «Kjørefelt slutter» at du må skifte felt. Da har du vikeplikt for trafikken i feltet du vil inn i, også om du har kommet til feltets ende. Gi tegn og finn en trygg mulighet uten å presse B. Dette må skilles fra sammenfletting av vanlige kjørefelt.
Les relevant bilteori →Kilde
Kjørefelt slutter, fletting og felt for fartsøkningStatens vegvesen – Kjørefelt slutter, fletting og felt for fartsøkning; Trafikkreglene § 8 – kjørefeltskifte, sammenfletting og felt for fartsøkning
Du kjører A i høyre kjørefelt på en vei med to felt i samme retning. Buss P har stanset i venstre felt før gangfeltet og skjuler deler av sikten til det. Kan du kjøre forbi bussen i høyre felt?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Nei, du må vente når bussen hindrer noen del av sikten til gangfeltet.
Forbudet i trafikkreglene § 12 nr. 6 gjelder også når kjøretøyene ligger i ulike felt i samme retning. Du skal ikke kjøre forbi bussen så lenge den skjuler noen del av sikten til gangfeltet. Verken lav fart eller en kort stans gjør passeringen tillatt mens sikthindringen fortsatt er der.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene §§ 12 nr. 6 og 13 – sikt ved gangfelt og fartstilpasningTrafikkreglene §§ 12 nr. 6 og 13 – sikt ved gangfelt og fartstilpasning
Du kjører A i feltet for fartsøkning på vei inn på motorveien. B kjører i høyre gjennomgående felt. Hva er riktig om pliktene deres?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Jeg skal tilpasse farten til trafikken i hovedfeltet og kjøre inn når det er klart; B skal lette innkjøringen.
Fra feltet for fartsøkning skal A tilpasse farten til trafikken i hovedfeltet og kjøre inn når det er klart. B skal samtidig bidra til å lette innkjøringen, for eksempel med en trygg fartstilpasning. Dette er en egen regel og ikke et krav om å kjøre annenhver. Ingen av førerne kan kreve en farlig manøver av den andre.
Les relevant bilteori →Kilde
Kjørefelt slutter, fletting og felt for fartsøkningStatens vegvesen – Kjørefelt slutter, fletting og felt for fartsøkning; Trafikkreglene § 8 – kjørefeltskifte, sammenfletting og felt for fartsøkning
Du kjører bil B i høyre felt på motorveien. Bil A nærmer seg i akselerasjonsfeltet. Bil C opptar venstre felt ved siden av deg. Hvordan kan du lette innkjøringen for A?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Tilpasse farten forutsigbart slik at A får en egnet luke, uten å skape fare.
Kjørende i feltet ved siden av akselerasjonsfeltet skal lette innkjøringen. Du kan gjøre det ved å tilpasse farten rolig og skape en egnet luke; du skal ikke presse deg inn foran C eller bremse brått. A skal samtidig tilpasse farten til trafikken på motorveien. Et feltskifte til venstre krever at du overholder vikeplikten for trafikken der. Bildet viser et akselerasjonsfelt, ikke to vanlige kjørefelt som flettes sammen.
Les relevant bilteori →Du kjører A i høyre felt. B kjører i feltet ved siden av. Skiltet viser at de to vanlige kjørefeltene i deres retning går sammen til ett. Hvordan skal dere tilpasse kjøringen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Begge tilpasser farten slik at kjøretøyene kan fortsette vekselvis uten unødig hinder.
Når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres ved sammenfletting, skal førerne tilpasse farten gjensidig slik at trafikken kan fortsette vekselvis. Ingen av feltene har automatisk prioritet. Dette er en annen situasjon enn skiltet kjørefeltskifte eller innkjøring fra felt for fartsøkning.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 8 – kjørefeltskifte, sammenfletting og felt for fartsøkningTrafikkreglene § 8 – kjørefeltskifte, sammenfletting og felt for fartsøkning; Statens vegvesen – Kjørefelt slutter, fletting og felt for fartsøkning
Du kjører A i høyre felt på motorveien og skal ta av. Et eget felt for fartsreduksjon har begynt til høyre. Feltet er ledig, og du kan skifte felt trygt. Hva bør du gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Gi tegn, kjøre inn i feltet for fartsreduksjon snarest mulig og tilpasse farten til rampen.
Når det finnes et eget felt for fartsreduksjon, skal du snarest mulig kjøre inn i det. Kontroller trafikken, gi tegn og skift felt uten å hindre trafikken du har vikeplikt for. Tilpass farten til rampens kurve, sikt og føre. Dette betyr ikke at du alltid må vente med å bremse til du er inne i feltet: Hvis sikkerheten krever det, må du redusere farten tidligere.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 8 – kjørefeltskifte og felt for fartsreduksjonTrafikkreglene § 8 – kjørefeltskifte og felt for fartsreduksjon; Statens vegvesen – høyreregelen, forkjørsvei og kjørefeltskifte
Du kjører bil A på motorveien og har kommet for langt til å ta avkjøringen. Et sperreområde med heltrukne kantlinjer skiller deg fra den tomme avkjøringsrampen. Hva gjør du?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Fortsetter til neste lovlige mulighet og velger en ny rute.
Fortsett på motorveien og velg en ny lovlig rute. Du må ikke kjøre på sperreområdet når det er begrenset av heltrukne linjer, selv om rampen er tom. Rygging og vending er forbudt på motorvei og på tilhørende på- og avkjøringsramper. En feilkjøring gir ikke unntak fra disse reglene.
Les relevant bilteori →A har gitt tegn til venstre. B ligger litt bak i feltet A vil inn i, som i bildet. Hva må avgjøre om A kan skifte felt?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Om A etter kontroll av speil og blindsone kan skifte uten fare og uten å hindre B, som A har vikeplikt for.
A har vikeplikt for B i feltet A vil inn i. B skal ikke måtte bremse kraftig fordi A presser seg inn. A må kontrollere speil og blindsone og vurdere plass og trafikk før feltskiftet. Blinklyset varsler bare hensikten; det gir verken fortrinn fordi det kom først, eller fordi A ligger foran. Bildet alene viser ikke fart eller en sikker tidsluke.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene §§ 8 og 14Trafikkreglene §§ 8 og 14: feltskifte og tegn · Norges Trafikkskoleforbund: Blindsone i bil
A vurderer å kjøre forbi B i motgående felt. C kommer imot, og A er usikker på om det er nok tid og plass til å komme trygt tilbake. Hva bør A gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Avvente til tilstrekkelig fri strekning og trygg retur er avklart.
Før A begynner, må veien være fri på en tilstrekkelig lang strekning, og det må åpenbart være mulig å komme tilbake uten å forstyrre trafikkstrømmen. Usikkerhet om møtende C og returen er grunn til å avvente. At B kjører sakte eller ligger nærmere enn C, er ikke nok til å fastslå at marginen er trygg. A kan ikke basere seg på at C må bremse.
Les relevant bilteori →A har gitt tegn om en planlagt forbikjøring av B. C har allerede gått ut bakfra og begynt å kjøre forbi A. Hva må A gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Avvente og la C fullføre før en ny forbikjøring vurderes.
Før A starter en forbikjøring, må A forsikre seg om at ingen bakfra har begynt å kjøre forbi. Her har C allerede begynt, så A må avvente og la C fullføre. Blinklys varsler en hensikt og gir ikke forrang. A skal heller ikke øke farten når C vil kjøre forbi.
Les relevant bilteori →A vurderer å kjøre forbi B. D ligger tett foran B. A ser før start at det bare blir plass til å kjøre inn mellom B og D dersom B bremser. Kan A basere forbikjøringen på denne luka?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Nei, A må før start ha en åpenbart trygg retur uten å forstyrre trafikkstrømmen.
A må allerede før start forsikre seg om at det åpenbart er mulig å komme inn igjen uten å forstyrre trafikkstrømmen. En planlagt retur som krever at B bremser for å lage plass, oppfyller ikke dette. At karosseriet får plass eller at A gir tegn, er ikke nok. Skissen viser bilene før en eventuell forbikjøring og gir ingen anbefalt rute.
Les relevant bilteori →