Plassering og kjøring
Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.
Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →
Spørsmål i temaet
142 spørsmål · side 4 av 8
A vil kjøre forbi B og må da krysse den doble gule sperrelinjen. A mener passeringen blir kort fordi B kjører sakte. Hva gjelder?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. A skal vente; kort passeringsstid gir ikke lov til å krysse sperrelinjen.
Verken kort tidsbruk, stor fartsforskjell eller en beregning av når møtende trafikk kan komme, gir et generelt unntak fra sperrelinjen. A skal ikke begynne en forbikjøring som krever å kjøre på eller over den. Når oppmerkingen senere tillater forbikjøring, må A fortsatt kontrollere sikt, sideplass og trygg retur.
Les relevant bilteori →En bil er i ferd med å kjøre forbi deg til venstre. Veien blir rettere, og du hadde tenkt å øke farten opp til fartsgrensen. Hva skal du gjøre mens bilen passerer?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Holde så langt til høyre som mulig og ikke øke farten.
Når noen vil kjøre forbi til venstre, skal du holde så langt til høyre som mulig og ikke øke farten. Det gjelder selv om du kjører under fartsgrensen og veien blir rettere. Hold en trygg plassering på kjørebanen; plikten er ikke en oppfordring til å kjøre ut på en uegnet veiskulder. Ved å unnlate å øke farten unngår du å gjøre forbikjøringen lengre og vanskeligere.
Les relevant bilteori →Begge felt i samme retning er fylt av tett kø. Farten i hvert felt bestemmes av kjøretøyet foran, og høyre kø beveger seg litt raskere enn venstre. Hva gjelder?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Høyre kø kan bevege seg forbi venstre kø under disse vilkårene.
Når tett trafikk fyller alle felt i samme kjøreretning og farten bestemmes av kjøretøyet foran, kan køen i ett felt bevege seg forbi køen i et annet felt på høyre side. Dette er et avgrenset unntak, ikke en generell tillatelse til å kjøre forbi til høyre i fri trafikk. Et eventuelt feltskifte må vurderes etter reglene for feltskifte.
Les relevant bilteori →Du skal rett fram til utkjøring 2. Oppmerkingen i høyre innkjøringsfelt viser bare høyre, mens venstre felt viser rett fram. Hvilket felt velger du i god tid før rundkjøringen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Venstre felt, slik oppmerkingen viser.
Velg venstre innkjøringsfelt i dette tilfellet. Du skal følge skilt og oppmerking, også når de viser en annen løsning enn det vanlige rådet om å bruke høyre felt rett fram. Pilen i høyre felt viser bare høyresving. Velg felt tidlig; ikke baser kjøringen på at du kan improvisere en annen retning inne i rundkjøringen.
Les relevant bilteori →Bil A kjører i det indre feltet og vil over i det ytre for å kjøre ut av rundkjøringen. Bil B kjører ved siden av A i det ytre feltet. Hva gjelder for feltskiftet?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. A har vikeplikt for B og må vente med feltskiftet.
A skifter felt og har derfor vikeplikt for B, som allerede er i feltet A vil inn i. A må vente til feltskiftet kan skje uten å hindre eller forstyrre B. Blinklys varsler hva A ønsker å gjøre, men gir ikke fortrinn. A må ikke presse seg ut foran B for å rekke utkjøringen; velg en ny lovlig mulighet dersom det ikke er plass.
Les relevant bilteori →Bil A kommer inn fra sør og skal rett fram gjennom utkjøring 2. Når skal A begynne å blinke til høyre for å varsle utkjøringen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Når A er på høyde med utkjøring 1.
Når du skal bruke utkjøring 2 eller en senere utkjøring, begynner du å blinke til høyre på høyde med den siste utkjøringen før din egen. Her er det utkjøring 1. Blinker du til høyre allerede før innkjøringen, kan andre tro at du skal bruke første utkjøring. Tegnet skal hjelpe andre å forstå hvor du skal, også når du ikke ser noen som venter.
Les relevant bilteori →Du skal til venstre gjennom en liten, oversiktlig rundkjøring. Hva sier Vegvesenets veiledning om venstre blinklys før innkjøringen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Det kan tydeliggjøre hensikten, men erstatter ikke høyre blinklys før utkjøringen.
Vegvesenet beskriver venstre blinklys som en hjelp til å vise hvor du skal, særlig i små og oversiktlige rundkjøringer. Dette rådet må ikke gjøres om til et ubetinget krav om venstre blink ved enhver rundkjøring. Du skal fortsatt blinke til høyre før utkjøringen og gi tegn ved feltskifte. Blinklys gir ingen forrang.
Les relevant bilteori →A er i høyre felt med pil bare rett fram. Hvit sperrelinje skiller A fra B i venstre felt. A hadde planlagt å svinge til venstre i krysset. Ingen annen anvisning gjelder. Hva skal A gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Følge pilen rett fram og finne en ny, lovlig rute.
Når kjørefeltet er begrenset av sperrelinje, angir feltpilen påbudt kjøreretning. A skal derfor følge pilen rett fram. At B slipper A inn, eller at det ikke står et eget skilt med svingeforbud, opphever verken sperrelinjen eller feltpilen. Løs feil rutevalg ved å finne en ny, lovlig rute etter krysset.
Les relevant bilteori →Det er en vanlig lørdag klokken 17, ikke en helligdag eller offentlig høytidsdag. Du vil vente i bilen etter skiltet i kjøreretningen. Gjelder parkeringsforbudet på skiltet akkurat nå?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Nei. Lørdagens tidsrom sluttet klokken 16, men andre parkeringsregler kan fortsatt gjelde.
På en vanlig lørdag gjelder de svarte tallene i parentes: 08–16. Klokken 17 er utenfor dette tidsrommet, så dette skiltede parkeringsforbudet gjelder ikke da. Å vente i bilen regnes likevel som parkering; det er ikke kortest mulig stans for av- eller påstigning. Kontroller andre skilt og alminnelige regler før du parkerer.
Les relevant bilteori →Mandag er en offentlig helligdag. Klokken er 13, og du vil parkere etter skiltet i kjøreretningen. Hva gjelder for parkeringsforbudet på skiltet?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Forbudet gjelder nå og fram til klokken 14, etter de røde klokkeslettene.
En offentlig helligdag følger de røde klokkeslettene selv om den faller på en mandag. Her er tidsrommet 08–14, så parkeringsforbudet gjelder klokken 13. Tallene i parentes brukes på vanlige lørdager. Etter klokken 14 må du fortsatt kontrollere andre skilt og alminnelige parkeringsregler.
Les relevant bilteori →En vanlig tirsdag klokken 19 vil du parkere bil A slik figuren viser. Det er 4 meter fra bilens front til nærmeste kant av gangfeltets oppmerking. Skiltet er det eneste parkeringsskiltet på strekningen. Kan du parkere der?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Nei. Det er forbudt å stanse nærmere enn 5 meter foran gangfelt, selv om skiltets tidsrom er over.
Tirsdag klokken 19 er utenfor skiltets tidsrom 08–18. Likevel er det forbudt å stanse på gangfelt eller nærmere enn 5 meter foran det i kjøreretningen. Avstanden måles fra oppmerkingen; her er bilens front bare 4 meter fra den. Skiltets tidsbegrensning opphever ikke denne regelen. Det hjelper ikke å bli sittende i bilen.
Les relevant bilteori →En vanlig fredag klokken 09 vil du stanse etter skiltet i kjøreretningen for å slippe av en passasjer. Passasjeren går ut med en gang. Er slik stans tillatt?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Nei. Stansforbudet gjelder nå og omfatter også kortest mulig avstigning.
Hovedskiltet er Stans forbudt, med to røde skråstreker. Vanlig fredag klokken 09 ligger innenfor de svarte tidene 08–18. Kortest mulig avstigning regnes ikke som parkering, men er likevel stans og omfattes av stansforbudet. Verken motoren i gang eller føreren i bilen gir unntak.
Les relevant bilteori →En vanlig mandag parkerer du etter skiltet klokken 07.50 og ønsker å bli til 08.10. Ingen andre regler hindrer parkering før skiltets forbud begynner. Hva må du gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Flytte bilen før klokken 08, når parkeringsforbudet begynner.
På en vanlig mandag gjelder de svarte tallene uten parentes: 08–18. Forbudet gjelder bilen også mens den står parkert, ikke bare når parkeringen starter. Bilen må derfor være flyttet før klokken 08. At du kom før forbudet begynte, eller setter deg inn i bilen, gir ikke rett til å fortsette parkeringen.
Les relevant bilteori →Kjøreretningen på høyre side av veien går oppover i figuren. Underskiltet under Parkering forbudt har én pil nedover. A står helt nedenfor skiltstolpen, og B står helt ovenfor. Hvilken bil står på den siden av stolpen som pilen viser at forbudet gjelder?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Bil A, fordi pilen viser tilbake mot kjøreretningen.
Underskilt 828 kan endre hvilken retning parkeringsforbudet gjelder. Her peker den ene pilen nedover, tilbake mot kjøreretningen og mot A. B står på den andre siden av stolpen, utenfor retningen denne pilen viser. Det betyr ikke automatisk at B står lovlig; andre skilt og parkeringsregler kan fortsatt gjelde.
Les relevant bilteori →Du kjører A i høyre felt mot et gangfelt uten trafikklys. V har stanset i venstre felt og hindrer sikten til deler av gangfeltet. Begge felt går i samme retning. Du ser ingen gående. Kan du kjøre forbi V?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Nei, ikke så lenge V hindrer noen del av sikten til gangfeltet.
Når du nærmer deg et gangfelt, må du ikke kjøre forbi et kjøretøy som hindrer noen del av sikten til gangfeltet. Det gjelder også når kjøretøyet står stille i feltet ved siden av. Lav fart eller at du ikke ser noen gående i den synlige delen, gjør ikke passeringen tillatt. Du må vente og skaffe deg nødvendig oversikt; en skjult gående kan være på vei ut.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 12 nr. 6 – skjult sikt til gangfeltTrafikkreglene § 12 nr. 6 – skjult sikt til gangfelt; Trafikkreglene § 7: Vikeplikt
Du sitter i A, som står parkert langs høyre veikant. Førerdøren er lukket og vender mot kjørebanen. S kommer syklende bakfra langs siden av de parkerte bilene. Hva skal du gjøre før du går ut?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Holde døren lukket til syklisten har passert, og kontrollere at det fortsatt er trygt før jeg åpner.
Du må kontrollere trafikken ved siden av og bak bilen før du åpner døren. En dør som åpnes foran en syklist kan skape fare selv om bilen er lovlig parkert og motoren er av. Her skal du vente med døren lukket mens S passerer, og sjekke at det er trygt også etterpå. Ikke åpne litt for å tvinge syklisten til å vike.
Les relevant bilteori →Kilde
Grunnregelen og hensyn til trafikanterStatens vegvesen – grunnregelen og hensyn til trafikanter
Du følger en syklist på en smal vei. For å gi syklisten god sideavstand må du bruke deler av motgående felt. En bil nærmer seg der, og du kan ikke fullføre forbikjøringen og komme trygt tilbake før dere møtes. Hva gjør du?

Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Venter bak syklisten til jeg har nok sideavstand og fri strekning til å fullføre trygt.
Før forbikjøring må du ha fri strekning og plass til å fullføre uten fare eller forstyrrelse, også når du skal tilbake foran syklisten. I denne situasjonen er det ikke nok plass før møtende bil kommer, så du må vente bak med trygg avstand. Lav fart erstatter ikke tilstrekkelig sideavstand, og du kan ikke basere manøveren på at den møtende bilen rydder plass. Bildet viser situasjonen, ikke en målt sideavstand.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 12 – vilkår for forbikjøringTrafikkreglene § 12 – vilkår for forbikjøring; Statens vegvesen – grunnregelen og hensyn til trafikanter
A er en bensinbil med fører og én passasjer. A vil skifte til høyre inn i et sambruksfelt skiltet 2+, uten underskilt eller andre begrensninger. B kommer bakfra i sambruksfeltet og må bremse hvis A skifter nå. Hva gjelder?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. A oppfyller personkravet, men må vente med feltskiftet og vike for B.
2+ betyr minst to personer i bilen, inkludert føreren. A oppfyller derfor personkravet i denne oppgaven. Ved feltskifte har A likevel vikeplikt for trafikken i feltet A vil inn i. A kan ikke skifte slik at B må bremse på grunn av manøveren. Vent til det er en tilstrekkelig luke, kontroller speil og blindsone og gi tegn. Blinklys varsler hensikten; det gir ikke forkjørsrett.
Les relevant bilteori →Kilde
Kollektiv- og sambruksfeltStatens vegvesen – Kollektiv- og sambruksfelt; Statens vegvesen – Vikeplikt i ulike trafikksituasjoner; Trafikkreglene § 8: Kjørefeltskifte
Veien i bildet har trafikk i begge retninger. Kjørebanen er bred nok for én bilrekke i hver retning, men det er ingen midtlinje. Hva er riktig?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Den har ett kjørefelt i hver retning selv om feltene ikke er merket opp.
Et kjørefelt trenger ikke være merket med linjer. Et langsgående område av kjørebanen som er bredt nok for én bilrekke, er også et kjørefelt. Med den oppgitte bredden og trafikk i begge retninger har denne veien ett felt i hver retning. Hold til høyre så langt forholdene tillater, og tilpass fart og plassering ved møting.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 1Trafikkreglene § 1: Kjørebane, kjørefelt og skulder; Trafikkreglene § 5: Plassering og avstand
Hva er forskjellen mellom kjørebane og kjørefelt?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Kjørebanen er delen av veien for vanlig kjøring og kan romme flere langsgående kjørefelt.
Kjørebanen er den delen av veien som er bestemt for vanlig kjøring. Et kjørefelt er en langsgående del av kjørebanen, enten avgrenset med oppmerking eller bred nok for trafikk med én bilrekke. Én kjørebane kan derfor ha flere kjørefelt. Fortau er ikke en del av kjørefeltet, og området utenfor kantlinjen kalles skulder.
Les relevant bilteori →