Finn et kurs
Kurs
teoriprøvegratis.no
BIL KLASSE B
OPPSLAGSVERK · KLASSE B

Plassering og kjøring

Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.

Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →

Spørsmål i temaet

142 spørsmål · side 6 av 8

Du kjører A og vil skifte til venstre felt. B kommer bakfra i dette feltet og kjører betydelig fortere enn deg. Hva må du særlig vurdere før feltskiftet?

Venstre feltHøyre feltDu kjører AAB
  1. Om luken fortsatt er tilstrekkelig under feltskiftet, slik at B ikke må bremse eller endre kurs.
  2. Om B kan se blinklyset mitt, slik at jeg kan regne med å bli sluppet inn.
  3. Om bilen min får fysisk plass i luken akkurat nå.
  4. Om avstanden til bilen foran meg i eget felt er stor nok.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Om luken fortsatt er tilstrekkelig under feltskiftet, slik at B ikke må bremse eller endre kurs.

Når B kjører fortere enn deg, blir avstanden mellom dere raskt mindre. Du har vikeplikt for B i feltet du vil inn i. Vurder derfor både avstand og fartsforskjell gjennom hele feltskiftet, ikke bare om bilen din får plass i et øyeblikksbilde. Kontroller speil og blindsone, gi tegn og vent hvis manøveren ellers vil tvinge B til å bremse eller endre kurs.

Les relevant bilteori →

Hvilken situasjon beskriver fletting, slik skiltet viser, framfor et vanlig feltskifte?

  1. To vanlige felt i samme retning føres sammen til ett, og førerne tilpasser farten gjensidig.
  2. To biler skifter samtidig fra hvert sitt felt til samme ledige felt.
  3. En bil skifter felt for å kjøre forbi et saktegående kjøretøy.
  4. En bil kjører inn på motorveien fra et fartsøkningsfelt.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. To vanlige felt i samme retning føres sammen til ett, og førerne tilpasser farten gjensidig.

Skiltet viser sammenfletting. Når de to vanlige feltene føres sammen til ett, skal førerne tilpasse farten til hverandre slik at trafikken kan fortsette vekselvis. Ved et vanlig feltskifte har den som skifter felt, vikeplikt for trafikken i feltet som skal kjøres inn i eller krysses. Ikke anta at enhver påkjøring eller feltavslutning er fletting: les skiltingen. Et fartsøkningsfelt har egne regler om fartstilpasning og å lette innkjøringen.

Les relevant bilteori →

Du kjører B og har vikeplikt for A. A blinker til høyre, men har ikke begynt å svinge inn i sideveien der du venter. Hva bør du gjøre før du kjører ut?

ABA blinkertil høyreDu kjører B
  1. Vurdere A sin faktiske fart og bevegelse, og kontrollere øvrig trafikk før jeg kjører ut.
  2. Kjøre ut med én gang, fordi A sitt blinklys opphever vikeplikten min.
  3. Kjøre ut etter at A har blinket tre ganger, selv om A fortsetter rett fram.
  4. Bare kontrollere trafikken fra den andre siden, fordi A har varslet en sving.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Vurdere A sin faktiske fart og bevegelse, og kontrollere øvrig trafikk før jeg kjører ut.

Blinklyset viser en varslet hensikt, men garanterer ikke at A svinger inn akkurat her. Det kan være glemt på eller gjelde en senere sving. Du har fortsatt vikeplikt og må vurdere A sin faktiske fart og bevegelse. Kontroller også øvrig trafikk før du kjører ut; at A svinger av, betyr ikke at veien ellers er fri.

Les relevant bilteori →

Du vil svinge inn i den andre av de to sideveiene til høyre. Hva er riktig om bruk av blinklys?

A12
  1. Jeg må varsle tidsnok til å veilede andre, uten at de tror jeg skal inn i den første sideveien.
  2. Jeg bør vente med blinklys til jeg allerede har begynt å svinge inn i den andre sideveien.
  3. Jeg bør bare senke farten og droppe blinklys når sideveiene ligger nær hverandre.
  4. Jeg bør blinke før den første sideveien, fordi tidligst mulig varsling alltid er best.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Jeg må varsle tidsnok til å veilede andre, uten at de tror jeg skal inn i den første sideveien.

Blinklys skal hjelpe andre å forstå hvor du skal. Når sideveiene ligger nær hverandre, kan et for tidlig blinklys bli oppfattet som at du skal inn i den første. Tilpass farten og tidspunktet for tegnet slik at du varsler tydelig og tidsnok før den andre svingen. Normalt gir du tegn etter at du har passert avkjøringen du ikke skal bruke. Ikke vent til svingen er i gang, og ikke anta at tegnet gir deg prioritet.

Les relevant bilteori →

En fører foran gjorde nettopp en feil. Faresituasjonen er over, og det er ikke behov for varsling. Du vil bruke hornet for å irettesette føreren. Hva gjelder?

  1. Unødig eller hensynsløs signalbruk er forbudt; den tidligere feilen gir ikke grunn til slik hornbruk.
  2. Hornet er tillatt hvis jeg holder meg under fartsgrensen.
  3. Hornet må brukes ved alle regelbrudd, også når faren er over.
  4. Et kort hornsignal er alltid tillatt når jeg vil korrigere en annen fører.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Unødig eller hensynsløs signalbruk er forbudt; den tidligere feilen gir ikke grunn til slik hornbruk.

Vurder behovet for signal i situasjonen som faktisk foreligger. Her er faren over og varsling unødvendig. En tidligere feil gir ikke i seg selv grunn til å tute som irettesettelse. Verken et kort signal eller lovlig fart gjør unødig eller hensynsløs hornbruk tillatt. Oppgaven avgrenser ikke muligheten til nødvendig varsling i en aktuell faresituasjon.

Les relevant bilteori →

Du har fullført en høyresving. Hva bør du gjøre med blinklyset?

  1. Kontrollere at blinklyset er av, og slå det av hvis det fortsatt blinker.
  2. La det blinke videre for å vise trafikken bak hvilken vei jeg kom fra.
  3. La det blinke til bilen igjen har nådd vanlig kjørefart.
  4. Stole på automatisk retur uten å kontrollere om det fortsatt blinker.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Kontrollere at blinklyset er av, og slå det av hvis det fortsatt blinker.

Når svingen er fullført, skal blinklyset ikke fortsette å varsle den avsluttede manøveren. Et blinklys som står på, kan få andre til å tro at du skal svinge igjen. Kontroller at det har slått seg av, og slå det av selv ved behov. Automatisk retur er en hjelp, men erstatter ikke kontrollen din.

Les relevant bilteori →

Du har blinket til venstre før en liten, oversiktlig rundkjøring. Nå nærmer du deg utkjøringen du skal bruke. Hvilken påstand er riktig?

  1. Venstre blink har vist hensikten, men jeg må fortsatt blinke til høyre før jeg kjører ut.
  2. Venstre blink gir meg forrang hvis jeg må skifte til ytre felt.
  3. Jeg kan beholde venstre blinklys hele veien ut av rundkjøringen.
  4. Jeg trenger bare høyre blinklys dersom en bil venter ved utkjøringen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Venstre blink har vist hensikten, men jeg må fortsatt blinke til høyre før jeg kjører ut.

Venstre blink før innkjøringen kan hjelpe andre å forstå planen. Når du skal ut, må du likevel varsle til høyre i god tid. Ved andre utkjøringer enn den første begynner du når du er på høyde med siste utkjøring før din. Tegn endrer ikke vikeplikten ved et eventuelt feltskifte.

Les relevant bilteori →

Du skal ta tredje utkjøring i en rundkjøring. Når skal du normalt begynne å blinke til høyre for å varsle utkjøringen?

  1. Når jeg er på høyde med andre utkjøring.
  2. Først etter at jeg har kjørt ut av rundkjøringen.
  3. Bare hvis jeg ser at noen venter på å kjøre inn.
  4. Før innkjøringen, og fortsette å blinke forbi første og andre utkjøring.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Når jeg er på høyde med andre utkjøring.

For tredje utkjøring begynner du normalt å blinke til høyre når du er på høyde med andre utkjøring, altså den siste før din egen. Tegnet skal gi andre tid til å forstå at du skal ut, uten at de tror du skal ta en tidligere utkjøring. Du skal gi tegn selv om du ikke ser noen som venter. Ved feltskifte må du også gi tegn og følge vikeplikten.

Les relevant bilteori →

Du kjører A og skal inn ved vikepliktskiltet. S sykler i selve rundkjøringens kjørebane og nærmer seg innkjøringen din. Hva gjelder?

Sett ovenfraPrinsippskisse · A kommer nedenfraAS
  1. Jeg har vikeplikt for S, som er kjørende i rundkjøringens kjørebane.
  2. S har vikeplikt fordi jeg kommer fra høyre i forhold til S.
  3. S må vike for meg fordi jeg kjører bil og S sykler.
  4. Vikepliktskiltet gjelder bare overfor motorvogner i rundkjøringen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Jeg har vikeplikt for S, som er kjørende i rundkjøringens kjørebane.

En syklist i kjørebanen er kjørende og omfattes av innkjøringens vikeplikt. Vurder syklistens fart og bevegelse, og vent til du kan kjøre inn uten å hindre eller forstyrre S. Det er ikke kjøretøyets størrelse som gir prioritet. Bildet viser sykling i selve rundkjøringen, ikke kryssing fra et fortau eller en sykkelvei, der andre vilkår kan gjelde.

Les relevant bilteori →

Du kjører A i indre felt i rundkjøringen. For å ta neste utkjøring må du krysse feltet der B kjører, men du har ikke en trygg luke. Oppmerkingen tillater at du fortsetter rundt i eget felt. Hva er best?

ABNeste utkjøringBytre feltDu kjører Ai indre felt
  1. Fortsette rolig rundt i eget felt og finne en ny trygg mulighet til å kjøre ut.
  2. Svinge ut foran B, fordi jeg ellers passerer utkjøringen min.
  3. Blinke til høyre og regne med at B bremser for å slippe meg ut.
  4. Bråstanse i indre felt for å vente på plass til å krysse.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Fortsette rolig rundt i eget felt og finne en ny trygg mulighet til å kjøre ut.

Du har vikeplikt når du skifter eller krysser kjørefelt i rundkjøringen. At du ønsker å ta utkjøringen, eller gir tegn, gir ikke rett til å krysse foran B. I denne situasjonen kan du lovlig fortsette rundt i eget felt og planlegge en ny trygg mulighet. Unngå å presse deg ut eller bråstanse bare for å rekke utkjøringen. Følg alltid skilting og oppmerking; andre rundkjøringer kan ha felt som leder deg ut.

Les relevant bilteori →

I en forenklet modell kjører A i 80 km/t og B i 62 km/t, begge med konstant fart i samme retning. Hvor lang tid tar det før A har vunnet 50 meter på B? Se bort fra akselerasjon og feltskifte.

  1. 10 sekunder.
  2. 2,25 sekunder.
  3. 2,9 sekunder.
  4. 18 sekunder.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. 10 sekunder.

A vinner avstand med fartsforskjellen: 80 − 62 = 18 km/t. Omregnet er dette 18 ÷ 3,6 = 5 m/s. Tiden blir derfor 50 m ÷ 5 m/s = 10 sekunder. A sin fart alene kan ikke brukes, siden B også beveger seg framover. Dette er bare tiden for å vinne 50 meter i modellen, ikke en beregnet sikker forbikjøringstid. En virkelig forbikjøring krever også vurdering av blant annet sikt, møtende trafikk, avstander og inn- og utkjøring av felt.

Les relevant bilteori →

Du kjører en vanlig personbil og vurderer å kjøre forbi. Sikten er god, men planen krever at du overskrider fartsgrensen. Hva gjør du før du starter?

  1. Lar være å starte; forbikjøringen må kunne gjennomføres lovlig og forsvarlig.
  2. Starter hvis bilen foran holder omtrent fartsgrensen.
  3. Starter hvis motgående felt er tomt akkurat nå.
  4. Starter, fordi det er lov å overskride fartsgrensen kortvarig ved forbikjøring.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Lar være å starte; forbikjøringen må kunne gjennomføres lovlig og forsvarlig.

Fartsgrensen gjelder også under forbikjøring. God sikt og et tomt motgående felt gir ikke tillatelse til å kjøre fortere enn grensen. Når planen krever en fartsovertredelse, skal du ikke starte den forbikjøringen. Vent bak med tilstrekkelig avstand. En eventuell senere forbikjøring må kunne gjennomføres både lovlig og forsvarlig, med plass og sikt til hele manøveren.

Les relevant bilteori →

En bil er i ferd med å kjøre forbi deg på venstre side. Veien blir mer oversiktlig. Hva er riktig mens bilen passerer?

  1. Bråbremse for å få den andre bilen raskere foran meg.
  2. Øke farten gradvis fordi sikten nå er bedre.
  3. Trekke mot midten av veien for å gjøre passeringen kortere.
  4. Holde så langt til høyre som mulig og ikke øke farten.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Holde så langt til høyre som mulig og ikke øke farten.

Når noen kjører forbi til venstre, skal du holde så langt til høyre som mulig og ikke øke farten. Bedre sikt endrer ikke dette. Hold en trygg og forutsigbar plassering; du skal ikke trekke ut mot bilen som passerer eller kjøre ut på en utrygg veikant. Bråbremsing er heller ikke en normal måte å hjelpe en forbikjøring på. Tilpass kjøringen rolig til situasjonen.

Les relevant bilteori →

Du kjører A i feltet ved siden av B, som har stanset like før gangfeltet. B skjuler deler av sikten til gangfeltet fra deg. Du ser ingen gående i den synlige delen. Hva gjelder?

ABTo felt i samme retningB skjuler deler av sikten fra ASett ovenfra · prinsippskisse
  1. Jeg kan passere fordi jeg ikke trenger å skifte felt.
  2. Jeg kan passere hvis jeg senker farten til gangfart.
  3. Jeg kan passere fordi den synlige delen av gangfeltet er tom.
  4. Jeg må ikke passere så lenge B skjuler noen del av sikten til gangfeltet.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Jeg må ikke passere så lenge B skjuler noen del av sikten til gangfeltet.

At den synlige delen er tom, forteller ikke om noen er i delen B skjuler. Du må ikke passere kjøretøy som hindrer noen del av sikten til gangfeltet. Det gjelder også når du allerede er i nabofeltet og kjører sakte. Tilpass farten og stans ved behov; fortsett først når du har nødvendig sikt og det er trygt.

Les relevant bilteori →

Du kjører A bak syklist S og vurderer å passere. S nærmer seg et hull ved høyre veikant. Hva bør du ta høyde for?

AHullSA vurderer å passere SS nærmer seg et hull ved veikanten
  1. Jeg kan beholde en smal passeringsavstand hvis jeg gir et kort hornsignal.
  2. Jeg kan regne med at S holder samme kurs fordi jeg kjører raskere.
  3. Jeg kan begynne passeringen så lenge S ennå ikke har flyttet seg til siden.
  4. S kan trekke lenger ut for å unngå hullet, så jeg må gi rom eller vente.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. S kan trekke lenger ut for å unngå hullet, så jeg må gi rom eller vente.

Vurder også hva syklisten kan måtte gjøre like etter at passeringen begynner. Hullet kan føre til at S trenger mer plass mot venstre. Hold tilstrekkelig sideavstand gjennom hele passeringen, og vent dersom du ikke har plass og oversikt til å passere trygt. Hornsignal gir verken ekstra plass eller forrang. Bildet oppgir ingen avstand i meter; en universell sikker sideavstand kan ikke leses ut av skissen.

Les relevant bilteori →

Du kjører A bak lastebil B. B varsler høyresving og trekker litt til venstre innenfor eget felt før svingen. Hva gjør du med mellomrommet på høyre side av B?

BAB forbereder høyresvingA følger bak lastebilenB har trukket litt til venstre i eget felt
  1. Kjører opp på siden av B fordi høyre blinklys viser at føreren har sett meg.
  2. Passerer på høyre side hvis jeg kan kjøre forbi før B begynner å dreie.
  3. Kjører inn i mellomrommet fordi B har frigjort plass til å passere.
  4. Blir bak B og lar lastebilen gjennomføre svingen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Blir bak B og lar lastebilen gjennomføre svingen.

Mellomrommet ved høyre side er ikke en invitasjon til å passere. B forbereder en høyresving, og rommet kan bli mindre eller forsvinne når lastebilen svinger. Føreren kan dessuten ha begrenset oversikt tett ved kjøretøyet. Hold deg bak og utenfor dette området til svingen er gjennomført. Blinklyset forteller hva B vil gjøre; det bekrefter ikke at føreren har sett A. Skissen viser forberedelsen, ikke en nøyaktig modell av svingbanen.

Les relevant bilteori →

Du kjører A bak syklist S. En stor varebil C kommer imot og begrenser sikten til området bak C. Hva må du avklare før du kjører forbi S?

ACSA vurderer å passere SC kommer imotBak C er sikten fra A begrenset
  1. At mellomrommet ved siden av C er bredt nok til selve bilen min.
  2. At fronten på C har passert A; området bak C trenger jeg ikke å kontrollere.
  3. At S holder seg ved veikanten; det er nok til å begynne passeringen.
  4. At jeg har oversikt over eventuell trafikk bak C, fri strekning og trygg retur.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. At jeg har oversikt over eventuell trafikk bak C, fri strekning og trygg retur.

C kan skjule flere møtende kjøretøy. Før du går ut, må du ha egen oversikt over en tilstrekkelig lang fri strekning og en trygg retur. Ikke tolk én passerende bil eller et smalt mellomrom som bevis for at veien er fri. Du må også kunne gi syklisten tilstrekkelig sideplass gjennom hele passeringen. Vent dersom dette ikke er avklart. Bildet viser begrenset sikt; det påstår ikke at et ekstra kjøretøy faktisk er der.

Les relevant bilteori →

Du kjører A og vurderer å kjøre forbi syklisten. Du anslår at bilen kan komme forbi uten å berøre syklisten. Er det alene nok til å si at forbikjøringen er forsvarlig?

ABSyklistDu kjører A
  1. Ja, hvis bilen er smalere enn åpningen som er ledig akkurat nå.
  2. Ja, hvis jeg kjører i halvparten av fartsgrensen.
  3. Ja, fordi syklisten skal holde helt rett kurs under passeringen.
  4. Nei, jeg må også ha sikkerhetsmargin for syklistens bevegelser og ta hensyn til møtende trafikk.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Nei, jeg må også ha sikkerhetsmargin for syklistens bevegelser og ta hensyn til møtende trafikk.

Å unngå berøring er ikke nok. Syklisten kan trenge sideplass, for eksempel ved ujevnheter i veien eller vind. Tilpass farten og hold tilstrekkelig sideavstand gjennom hele passeringen, slik at syklisten ikke utsettes for fare eller forstyrres. Vurder også møtende trafikk og muligheten til å komme trygt tilbake. Vent bak med god avstand hvis det ikke er plass til en forsvarlig forbikjøring. Lavere fart alene gjør ikke en for trang passering trygg.

Les relevant bilteori →

Du nærmer deg hesten og rytteren bakfra på den smale veien. Rytteren har nettopp vinket deg forbi, men du ser ikke veien rundt svingen. Hva gjør du?

Fra førerplassen: hest og rytter på høyre side av en smal vei, før en venstresving som skjuler veien videre.
  1. Passerer fordi rytteren har overtatt ansvaret for eventuell møtende trafikk.
  2. Passerer hvis jeg klarer å holde bilen på min side av veiens midtpunkt.
  3. Passerer svært sakte, siden lav fart gjør sikt rundt svingen unødvendig.
  4. Venter til jeg selv har tilstrekkelig sikt og sideplass til hele passeringen.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Venter til jeg selv har tilstrekkelig sikt og sideplass til hele passeringen.

Rytterens vink kan være nyttig informasjon, men gjør ikke rytteren ansvarlig for forbikjøringen din. Du må selv vurdere sikten, sideplassen og øvrig trafikk gjennom hele passeringen. På en smal vei ved en uoversiktlig sving kan det være nødvendig å vente bak med god avstand. Lav fart erstatter verken sikt eller tilstrekkelig plass.

Les relevant bilteori →

Du nærmer deg en hest og rytter bakfra. Hva er en god forberedelse før du vurderer å passere?

  1. Tute som rutinevarsel selv om det ikke er fare som må avverges.
  2. Ruse motoren for å gjøre hesten og rytteren oppmerksomme på bilen.
  3. Beholde farten til jeg er tett bak, og så bremse når rytteren oppdager meg.
  4. Redusere farten tidlig, holde god avstand og unngå unødig lyd.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Redusere farten tidlig, holde god avstand og unngå unødig lyd.

En hest kan reagere brått på lyd og bevegelse. Senk farten tidlig og hold avstand, slik at du kan vente uten å komme tett på. Se etter tegn fra rytteren og unngå unødig tuting eller motorstøy. Før du passerer, må du selv ha tilstrekkelig sikt og sideplass. Øk farten rolig etter passeringen.

Les relevant bilteori →
← Se alle temaene

Avslutte økten?

Svarene i denne økten blir ikke lagret hvis du avslutter nå.

Situasjonsbildet

Meld fra om en feil

Ikke skriv personopplysninger. Kommentaren går bare til redaksjonen. Personvern