Finn et kurs
Kurs
teoriprøvegratis.no
BIL KLASSE B
OPPSLAGSVERK · KLASSE B

Fart og avstand

Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.

Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →

Spørsmål i temaet

78 spørsmål · side 1 av 4

Hva er den generelle fartsgrensen i tettbygd strøk når annen grense ikke er skiltet?

  1. 40 km/t.
  2. 60 km/t.
  3. 80 km/t.
  4. 50 km/t.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. 50 km/t.

Når annen grense ikke er skiltet, er den generelle grensen i tettbygd strøk 50 km/t. Dette er en øvre grense, ikke en anbefalt fart i alle situasjoner. Du må velge lavere fart når sikt, føre eller trafikken krever det.

Les relevant bilteori →

Hva er den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk når annen grense ikke er skiltet?

  1. 70 km/t.
  2. 90 km/t.
  3. 80 km/t.
  4. 60 km/t.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. 80 km/t.

Utenfor tettbygd strøk er den generelle grensen 80 km/t når annen grense ikke er skiltet. Du kan ikke velge 90 km/t bare fordi veien virker god. 80 er heller ikke et krav om å holde denne farten: forholdene kan kreve betydelig mindre.

Les relevant bilteori →

Fartsgrensen er 80 km/t, men tett tåke begrenser sikten. Hvordan velger du fart?

  1. Jeg holder 80 km/t dersom bilen har tåkelys og automatisk nødbrems.
  2. Etter sikten, slik at jeg kan stanse innenfor strekningen jeg har oversikt over.
  3. Jeg velger 60 km/t; det gir tilstrekkelig margin uansett hvor tett tåken er.
  4. Jeg følger farten til bilen foran så lenge jeg kan se baklysene.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Etter sikten, slik at jeg kan stanse innenfor strekningen jeg har oversikt over.

Fartsgrensen er et maksimum, ikke en anbefaling i tåke. Du må ha plass til både reaksjonen og bremsingen innenfor oversikten og kunne stanse foran hindringer du må regne med. Verken en fast tåkehastighet, synlige baklys eller førerstøtte bekrefter at denne marginen er tilstrekkelig.

Les relevant bilteori →

Hvordan velger du avstand til bilen foran?

  1. Stor nok til å unngå påkjøring hvis den bremser eller stanser.
  2. Tre sekunder er tilstrekkelig uansett føre og sikt.
  3. Stor nok til min bremselengde, uten å ta med reaksjonstiden.
  4. Kortere ved høy fart fordi bilen foran også bruker lengre tid på å stanse.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Stor nok til å unngå påkjøring hvis den bremser eller stanser.

Bilen foran kan bremse eller stanse. Avstanden må derfor gi deg tid både til å oppdage endringen, reagere og bremse. Bare å regne din bremselengde utelater reaksjonsstrekningen. Tre sekunder er en praktisk tommelfingerregel under gode forhold, ikke en garanti på alle fører.

Les relevant bilteori →

Du kjører 72 km/t. Hvor mange meter kjører du per sekund?

  1. 12 meter.
  2. 25 meter.
  3. 36 meter.
  4. 20 meter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. 20 meter.

Én kilometer er 1 000 meter, og én time er 3 600 sekunder. Dermed blir 72 × 1 000 / 3 600 = 20 meter per sekund, eller 72 / 3,6 = 20. Svaret 36 meter kommer av å dele på 2; det omregner ikke timer til sekunder.

Les relevant bilteori →

Du kjører 90 km/t og reagerer etter 1 sekund. Hvor lang er reaksjonsstrekningen i denne beregningen?

  1. 90 meter.
  2. 25 meter.
  3. 20 meter.
  4. 30 meter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. 25 meter.

Omregn først farten: 90 / 3,6 = 25 m/s. Reaksjonsstrekningen blir 25 m/s × 1 s = 25 meter. Dette er strekningen før bremsingen begynner. 90 km/t kan ikke brukes direkte som 90 meter per sekund, og stopplengden blir større når bremsestrekningen legges til.

Les relevant bilteori →

Ved 72 km/t øker reaksjonstiden fra 1 til 2 sekunder. Hva skjer med reaksjonsstrekningen?

  1. Den øker fra 20 til 40 meter.
  2. Den øker fra 20 til 30 meter.
  3. Den er fortsatt 20 meter fordi farten er den samme.
  4. Den øker fra 20 til 80 meter, slik som når farten dobles i en bremsemodell.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Den øker fra 20 til 40 meter.

72 / 3,6 = 20 m/s. Ved ett sekund reaksjonstid kjører du 20 × 1 = 20 meter; ved to sekunder 20 × 2 = 40 meter. Farten er uendret, så det er tiden som dobles. Firegangsregelen ved doblet fart gjelder bremselengde i en bestemt modell, ikke denne beregningen.

Les relevant bilteori →

I en forenklet modell er bremsekraft og veigrep uendret. Hva skjer med bremselengden når farten dobles?

  1. Den blir omtrent dobbelt så lang.
  2. Den blir omtrent tre ganger så lang.
  3. Den blir uendret hvis reaksjonstiden er den samme.
  4. Den blir omtrent fire ganger så lang.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Den blir omtrent fire ganger så lang.

Når bremsekraft og veigrep holdes uendret i modellen, vokser bremselengden med farten ganget med seg selv. Doblet fart gir 2 × 2 = 4 ganger bremselengde. Dette gjelder selve bremsingen. Reaksjonsstrekningen må beregnes separat; hele stopplengden blir derfor ikke automatisk fire ganger så lang.

Les relevant bilteori →

Reaksjonsstrekningen er beregnet til 15 meter og bremselengden til 20 meter. Hva er samlet stopplengde?

  1. 15 meter.
  2. 5 meter.
  3. 35 meter.
  4. 20 meter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. 35 meter.

Stopplengden er hele strekningen fra du oppfatter at du må stanse, til bilen står stille. Den består av reaksjonsstrekningen før bremsingen og bremselengden under bremsingen: 15 m + 20 m = 35 m. Å svare 15 eller 20 meter utelater en del av strekningen. Du skal legge delene sammen, ikke trekke dem fra hverandre. Tallene gjelder dette regneeksemplet; faktisk stopplengde avhenger blant annet av fart, reaksjonstid og føre.

Les relevant bilteori →

Du kjører med konstant fart på 54 km/t. Hvor langt kommer du på 3 sekunder?

  1. 162 meter.
  2. 45 meter.
  3. 15 meter.
  4. 30 meter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. 45 meter.

Gjør først om til meter per sekund: 54 ÷ 3,6 = 15 m/s. Deretter ganger du med tiden: 15 m/s × 3 s = 45 m. Svaret 15 meter gjelder bare ett sekund. Du kan ikke gange 54 direkte med 3, fordi km/t og sekunder har ulike tidsenheter. Beregningen forutsetter at farten er konstant gjennom de tre sekundene.

Les relevant bilteori →

Barn leker like ved veien. Ingen av dem er ute i kjørebanen ennå. Hvordan bør du tilpasse kjøringen?

  1. Holde særlig liten fart og være klar til å stanse straks hvis det trengs.
  2. Holde fartsgrensen til et barn begynner å krysse.
  3. Gi et kort lydsignal og fortsette i samme fart.
  4. Tilpasse farten bare hvis barna er på min side av veien.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Holde særlig liten fart og være klar til å stanse straks hvis det trengs.

Barn kan bevege seg brått. Tilpass farten før du passerer, slik at du kan reagere og stanse ved behov. Plikten gjelder også når barna fortsatt er ved veien og på motsatt side. Fartsgrensen er en øvre grense, ikke et mål for denne passeringen.

Les relevant bilteori →

Du kjører personbil på et skiltet gatetun der bilkjøring er tillatt. Hva er den høyeste tillatte farten etter trafikkreglene?

  1. 20 km/t hvis det ikke er gående der.
  2. 30 km/t hvis sikten er god.
  3. 50 km/t hvis det ikke står et eget fartsgrenseskilt.
  4. Gangfart.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Gangfart.

På gatetun må du ikke kjøre fortere enn gangfart. Regelen gjelder også når du ikke ser gående, og krever ikke et eget skilt med en tallfestet fartsgrense. Gangfart er en øvre grense, ikke en fart du alltid kan holde: forholdene kan kreve at du kjører saktere eller stanser.

Les relevant bilteori →

Du kjører med konstant fart på 36 km/t. Hvor langt kommer du på ett sekund?

  1. 36 meter.
  2. 100 meter.
  3. 10 meter.
  4. 3,6 meter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. 10 meter.

36 km/t betyr 36 000 meter på 3 600 sekunder. Dermed blir farten 36 000 ÷ 3 600 = 10 m/s. Du kan også regne 36 ÷ 3,6 = 10. På ett sekund tilbakelegger du derfor 10 meter. Tallet 3,6 er omregningsfaktoren, ikke strekningen. Beregningen forutsetter konstant fart.

Les relevant bilteori →

Du kjører med konstant fart på 108 km/t fram til du begynner å bremse. I regneoppgaven er reaksjonstiden 1,5 sekunder. Hva blir reaksjonsstrekningen?

  1. 72 meter.
  2. 45 meter.
  3. 30 meter.
  4. 60 meter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. 45 meter.

Først regner du om farten: 108 ÷ 3,6 = 30 m/s. Reaksjonsstrekningen blir fart ganger reaksjonstid: 30 m/s × 1,5 s = 45 m. Svaret 30 meter tilsvarer ett sekund, mens 60 meter tilsvarer to sekunder. Å dele 108 på 1,5 gir ikke riktig strekning. Reaksjonstiden på 1,5 sekunder er en forutsetning i oppgaven, ikke en fast verdi for alle førere. Bremselengden kommer i tillegg dersom du skal finne samlet stopplengde.

Les relevant bilteori →

To biler kjører med samme, konstante fart på 90 km/t. Det går 3 sekunder fra bakenden på bilen foran passerer et punkt, til fronten på bilen bak passerer samme punkt. Hvor stor er avstanden mellom bilene?

  1. 75 meter.
  2. 27 meter.
  3. 45 meter.
  4. 90 meter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. 75 meter.

90 ÷ 3,6 = 25 m/s. På tre sekunder kjører bilen bak 25 m/s × 3 s = 75 m. Dette er avstanden fra fronten på bilen bak til bakenden på bilen foran, siden begge holder samme, konstante fart. Du skal ikke legge til eller trekke fra billengder i denne oppgaven. Utregningen viser avstanden ved de oppgitte forholdene; den avgjør ikke alene om avstanden er trygg. Føre, sikt og trafikk kan kreve større avstand.

Les relevant bilteori →

I en forenklet regnemodell halveres farten før bremsingen begynner. Bremsevirkningen er den samme, slik at bilen reduserer farten like mye per sekund under begge bremsingene. Hva skjer med bremselengden?

  1. Den blir halvparten så lang.
  2. Den blir uendret.
  3. Den blir dobbelt så lang.
  4. Den blir en fjerdedel så lang.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Den blir en fjerdedel så lang.

I modellen øker bremselengden med farten i andre potens. Halv fart gir derfor ½ × ½ = ¼ av bremselengden. Dette gjelder bremsingen alene, ikke hele stopplengden. Modellen forutsetter samme, konstante bremsevirkning; den gir ikke en fast bremselengde for alle biler og føreforhold.

Les relevant bilteori →

I en forenklet modell øker bremselengden med kvadratet av farten. Bremselengden er 16 meter ved 40 km/t. Hva blir den ved 60 km/t når alle andre forhold er uendret?

  1. 32 meter.
  2. 48 meter.
  3. 36 meter.
  4. 24 meter.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: C. 36 meter.

Farten øker med faktor 60 ÷ 40 = 1,5. I modellen skal fartsfaktoren ganges med seg selv: 1,5 × 1,5 = 2,25. Bremselengden blir derfor 16 m × 2,25 = 36 m. Svaret 24 meter bygger på at bremselengden øker like mye prosentvis som farten, men her gir 50 prosent høyere fart 125 prosent lengre bremselengde. Reaksjonsstrekningen inngår ikke i bremselengden. Dette er en forenklet regnemodell med uendrede forhold, ikke en måling av en bestemt bil.

Les relevant bilteori →

Du kjører i mørket på en vei uten belysning. Hvilket krav må farten oppfylle?

  1. Du kan holde samme fart som i dagslys hvis bilen har ABS.
  2. Du må kunne stanse på den strekningen du har oversikt over og foran påregnelige hindringer.
  3. Du kan holde skiltet fartsgrense så lenge fjernlysene er tent.
  4. Du kan velge farten etter baklysene på bilen foran.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: B. Du må kunne stanse på den strekningen du har oversikt over og foran påregnelige hindringer.

I mørket må du tilpasse farten til det du faktisk kan se og reagere på. Lysene gir ikke en fast sikker fart; du må også ta hensyn til reaksjons- og bremsestrekningen. Når sikten blir kortere, for eksempel ved overgang til nærlys, må farten tilpasses den reduserte oversikten.

Les relevant bilteori →

Du nærmer deg høyresvingen på bildet. Fjellskjæringen skjuler veien videre. Hvordan bør du velge farten før svingen?

Sett fra førerplassen i en bil som kjører i høyre kjørefelt på en våt tofeltsvei i regn. En skogkledd fjellskjæring på høyre side skjuler veien videre rundt en høyresving.
  1. Tilpass farten på forhånd slik at du kan stanse på den strekningen du har oversikt over.
  2. Behold farten til en hindring blir synlig, og brems da.
  3. Velg samme fart som sist du kjørte svingen, uansett dagens forhold.
  4. Hold den skiltede fartsgrensen så lenge dekkene er lovlige.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: A. Tilpass farten på forhånd slik at du kan stanse på den strekningen du har oversikt over.

Du vet ikke hva som er skjult bak fjellskjæringen. Reduser farten i god tid dersom det trengs for å kunne stanse innenfor den oversiktlige strekningen og foran påregnelige hindringer. Regnet og den våte veien må også inngå i vurderingen. Bildet viser ingen målt avstand eller friksjon, så du kan ikke lese en bestemt trygg fart ut av det.

Les relevant bilteori →

Det begynner å regne kraftig, og det samler seg vann på veien. Du har fortsatt veigrep. Hva er et godt første tiltak?

  1. Holde farten fordi lovlig mønsterdybde hindrer vannplaning.
  2. Kjøre nærmere bilen foran for å følge dens hjulspor.
  3. Vente med å tilpasse farten til du kjenner at dekkene mister kontakten med veien.
  4. Redusere farten rolig og øke avstanden til eventuell trafikk foran.
Vis fasit og forklaring

Riktig svar: D. Redusere farten rolig og øke avstanden til eventuell trafikk foran.

Kraftig regn kan redusere både sikten og veigrepet. Tilpass farten før du mister grep, og gi deg større avstand til trafikken foran. Lovlig mønsterdybde er ingen garanti mot vannplaning; også fart og vannmengde påvirker risikoen. Oppgaven gjelder forebygging mens du fortsatt har veigrep, ikke hvordan du skal reagere etter at vannplaning har oppstått.

Les relevant bilteori →
← Se alle temaene

Avslutte økten?

Svarene i denne økten blir ikke lagret hvis du avslutter nå.

Situasjonsbildet

Meld fra om en feil

Ikke skriv personopplysninger. Kommentaren går bare til redaksjonen. Personvern