Fart og avstand
Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.
Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →
Spørsmål i temaet
78 spørsmål · side 3 av 4
Diagrammet viser utgangspunktet: 72 km/t, 1 sekund reaksjonstid og 30 meter bremselengde. Nå øker reaksjonstiden til 2 sekunder. Farten og bremselengden er uendret. Hva blir den nye stopplengden?
Reaksjon: 20 m · Bremsing: 30 m
Samme avstandsskala for radene: 0–100 meter. Gitte modellverdier, ingen måling av en bil.
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. 70 meter.
72 / 3,6 = 20 m/s. Med 2 sekunder reaksjonstid kjører bilen 20 × 2 = 40 meter før bremsingen begynner. Bremselengden er fortsatt 30 meter. Den nye stopplengden blir 40 + 30 = 70 meter. Bare reaksjonsstrekningen dobles når reaksjonstiden dobles ved samme fart; hele stopplengden dobles ikke.
Les relevant bilteori →Ved en gitt fart er reaksjonsstrekningen 10 meter og bremselengden 10 meter i en forenklet modell. Farten dobles. Reaksjonstiden og bremseforholdene er uendret, og bremselengden følger kvadratet av farten. Hva blir den nye stopplengden?
Reaksjon: 10 m · Bremsing: 10 m
Samme avstandsskala for radene: 0–50 meter. Gitte modellverdier, ingen måling av en bil.
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. 60 meter.
Ved dobbel fart og samme reaksjonstid dobles reaksjonsstrekningen fra 10 til 20 meter. I denne modellen firedobles bremselengden fra 10 til 40 meter, fordi 2 × 2 = 4. Den nye stopplengden blir 20 + 40 = 60 meter. Reaksjonsdelen og bremsedelen endres forskjellig, så du kan verken doble eller firedoble hele den gamle stopplengden.
Les relevant bilteori →I et regneeksempel holder bilen konstant 90 km/t. Reaksjonstiden blir 1 sekund lengre. Hvor mange ekstra meter kjører bilen før bremsingen begynner?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. 25 meter.
90 / 3,6 = 25 m/s. Ett ekstra sekund ved samme fart gir 25 × 1 = 25 meter ekstra reaksjonsstrekning. Oppgaven spør om økningen, ikke den samlede reaksjonsstrekningen. Hvor lang reaksjonstiden var fra før, er derfor ikke nødvendig for å finne økningen.
Les relevant bilteori →I et regneeksempel er reaksjonsstrekningen 15 meter og bremselengden 25 meter. Du har bare oversikt over 35 meter av veien framover. Hva viser dette om muligheten til å stanse innenfor strekningen du har oversikt over?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Stopplengden er 40 meter, så det mangler 5 meter i dette regneeksempelet.
Stopplengde er reaksjonsstrekning pluss bremselengde: 15 + 25 = 40 meter. Oversikten er bare 35 meter, altså 5 meter kortere enn stopplengden i eksempelet. Du kan derfor ikke basere deg på å stanse innenfor den oversiktlige strekningen med disse forutsetningene. Farten skal være tilpasset slik at du kan stanse på strekningen du har oversikt over og foran påregnelige hindringer. Tallene er oppgitte modellverdier, ikke en garanti for stopplengde på en virkelig vei.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 13 – sikt og påregnelige hindringerEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Trafikkreglene § 13 – sikt og påregnelige hindringer
Du regner på en strekning på 10 km, uten stopp og med konstant fart. En fører tror det tar fem minutter kortere tid ved 80 km/t enn ved 60 km/t. Hvilken vurdering er riktig?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Tidsforskjellen er 2,5 minutter i regneeksempelet; trygg fart må vurderes ut fra forholdene.
Bruk tid = strekning / fart. Ved 60 km/t blir tiden (10 / 60) × 60 = 10 minutter. Ved 80 km/t blir den (10 / 80) × 60 = 7,5 minutter. Forskjellen er 10 − 7,5 = 2,5 minutter, ikke fem. Beregningen forutsetter konstant fart og ingen stopp. En virkelig tur kan gi en annen tidsforskjell. Regnestykket avgjør ikke hvilken fart som er lovlig eller trygg; farten må tilpasses forholdene.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 13Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Trafikkreglene § 13: Tilpasning av farten
A kjører under fartsgrensen på 50 km/t. Et barn står i åpningen mellom to parkerte biler. Hva er riktig vurdering før A passerer?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Barnet kan komme ut; A må holde tilstrekkelig liten fart og kunne stanse straks ved behov.
Barn ved veien krever særlig oppmerksomhet og tilstrekkelig liten fart. Barnet kan bevege seg uventet, og de parkerte bilene begrenser oversikten. Tilpass før du passerer. Verken en fart under grensen, øyekontakt eller et hornsignal garanterer at barnet blir stående.
Les relevant bilteori →Du nærmer deg svingen på bildet. Regnet har tiltatt, veien er våt og sikten er dårligere enn da du valgte farten. Hva er best å gjøre?

Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Redusere farten kontrollert før svingen og vurdere sikt, veigrep og avstand på nytt.
En fart som passet på tørr vei, kan bli for høy når regnet reduserer sikten og gjør veien våt. Reduser farten kontrollert før svingen og vurder hvor langt du ser, veigrepet og nødvendige sikkerhetsmarginer. Du må kunne stanse på den delen av veien du har oversikt over og foran påregnelige hindringer. Lovlige dekk eller et fast fratrekk på 10 km/t er ingen garanti for trygg fart. Bildet gir ingen oppgitt fart eller målt stopplengde; du skal vurdere prinsippet, ikke gjette et bestemt tall.
Les relevant bilteori →Kilde
Nedbør, redusert sikt og fart etter forholdeneStatens vegvesen: Nedbør, redusert sikt og fart etter forholdene; Trafikkreglene § 13: Fart etter forholdene og gangfart; Vegtrafikkloven § 6: Generell fartsgrense og fart etter forholdene
Du kjører A og nærmer deg en uoversiktlig sving. B ligger tett bak deg. Det er god plass foran deg. Hvordan bør du tilpasse farten?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Redusere farten tidlig og rolig til det sikten krever, selv om B ligger tett bak.
Tilpass farten før du kjører inn i svingen, slik at du kan stanse på den delen av veien du har oversikt over og foran en påregnelig hindring. Når du har plass foran, kan du begynne fartstilpasningen tidlig og gjøre den rolig og forutsigbar for B. Press bakfra gjør det ikke forsvarlig å kjøre for fort. Unngå å bremse for å straffe føreren bak; oppstår en akutt fare, må du likevel bremse så kraftig som nødvendig.
Les relevant bilteori →Kilde
Hold fartsgrensen og tilpass fartenStatens vegvesen: Hold fartsgrensen og tilpass farten; Trafikkreglene § 13: Fart; Trafikkreglene § 13: Fart etter forholdene og gangfart
Du kjører personbil utenfor tettbygd strøk. Ingen annen fartsgrense er angitt, og bilen har ingen egen lavere grense. Hva er riktig?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Den generelle grensen er 80 km/t, men forholdene kan kreve lavere fart.
Den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk er 80 km/t når ingen annen fartsgrense er angitt. Det er en øvre grense, ikke en anbefalt fart eller et mål du skal holde. Du må velge lavere fart når blant annet sikt, føre eller trafikk krever det, også uten fareskilt. Fartsgrensen gjelder også under forbikjøring.
Les relevant bilteori →Kilde
Hold fartsgrensen og tilpass fartenStatens vegvesen: Hold fartsgrensen og tilpass farten; Vegtrafikkloven § 6: Generell fartsgrense og fart etter forholdene
Du har oversikt over 45 meter av veien. I et regneeksempel er reaksjonslengden 18 meter og bremselengden 32 meter ved den valgte farten. Hva viser regnestykket?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Stopplengden er 50 meter, altså 5 meter lengre enn strekningen jeg har oversikt over.
Stopplengde = reaksjonslengde + bremselengde: 18 + 32 = 50 meter. Det er 5 meter mer enn de 45 meterne du har oversikt over. Med forutsetningene i regneeksemplet kan du derfor ikke stanse innenfor den synlige strekningen ved denne farten. Du må velge lavere fart. Tallene er oppgitt for denne beregningen; de er ikke faste stopplengder for alle biler eller føreforhold.
Les relevant bilteori →Kilde
Synlighet i trafikken – stopplengdeStatens vegvesen: Synlighet i trafikken – stopplengde; Trafikkreglene § 13: Fart og oversikt; Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
Du kjører A mot svingen i bildet. Vegetasjonen skjuler veien videre. Den delen av veien du ser, er tom. Hva må du ta høyde for?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. En hindring kan være skjult, så jeg må tilpasse farten til oversikten før svingen.
At den synlige delen av veien er tom, betyr ikke at veien bak vegetasjonen er fri. Velg fart før svingen slik at du kan stanse på den delen av veien du har oversikt over og foran en påregnelig hindring. Fravær av et varselskilt endrer ikke dette kravet. Behold trygg plassering i eget kjørefelt; å flytte bilen mot midten erstatter ikke nødvendig fartstilpasning.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 13Trafikkreglene § 13: Fart og oversikt; Trafikkreglene § 13: Fart etter forholdene og gangfart
I et regneeksempel er stopplengden 40 meter ved den valgte farten. Du har oversikt over 40 meter av veien. Hva viser tallene?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Den beregnede stopplengden får akkurat plass, men det er ingen ekstra margin.
Den synlige strekningen er 40 meter, og den beregnede stopplengden er 40 meter: 40 − 40 = 0 meter ekstra margin. Stopplengden omfatter allerede både reaksjon og bremsing. Regnestykket alene viser ikke at farten er trygg i virkelig trafikk. Endringer i reaksjonstid, veigrep eller andre forhold kan gjøre den faktiske stopplengden lengre, så du må vurdere farten etter forholdene.
Les relevant bilteori →Kilde
Synlighet i trafikken – stopplengdeStatens vegvesen: Synlighet i trafikken – stopplengde; Trafikkreglene § 13: Fart og oversikt; Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
Du kjører A mot en uoversiktlig sving på en vei der to biler ikke kan passere hverandre samtidig. Det kan komme en bil imot bak svingen. Hva må du ta hensyn til når du velger fart?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Jeg må ta høyde for at begge bilene trenger plass til å stanse før vi møtes.
På en vei som er for smal til at to biler kan passere hverandre, bruker dere den samme plassen. En møtende bil kan også være i bevegelse mot deg. Det er derfor ikke nok å vurdere din egen stopplengde som om det bare var en stillestående hindring foran deg. Velg lav fart etter oversikten, hold til høyre så langt det er forsvarlig, og vær forberedt på å stanse. At du kom først, eller at veien mangler midtlinje, gir deg ingen rett til å beholde en uforsvarlig fart.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 13Trafikkreglene § 13: Fart og oversikt; Statens vegvesen V120 (2019), kapittel 5.2: Møtesikt
Du kjører A bak B. Du vil måle tidsavstanden ved hjelp av stolpen i bildet. Mellom hvilke to tidspunkter skal du telle?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Fra B passerer stolpen til A passerer den samme stolpen.
Velg ett fast punkt langs veien, for eksempel stolpen. Begynn å telle når bilen foran passerer punktet, og slutt når din egen bil passerer det samme punktet. Bruk tilsvarende del av bilene ved begge passeringene, for eksempel fronten. Tiden du teller, er tidsavstanden. Hvor stor avstand du trenger, må vurderes etter blant annet føre og trafikk; selve målemetoden sier ikke at avstanden er trygg.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 5 nr. 3Trafikkreglene § 5 nr. 3: Avstand til forankjørende; Statens vegvesen: Råd om fart og avstand; Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
Du har målt tre sekunders tidsavstand til bilen foran. Veien er glatt, og bilen foran bremser flere ganger. Hva er riktig?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Jeg må tilpasse avstanden til forholdene; tre sekunder kan være for lite her.
Tre sekunder er en tommelfingerregel, ikke et fast lovkrav eller en garanti. Avstanden skal være stor nok til at det ikke oppstår fare for påkjøring hvis bilen foran sakker farten eller stanser. Glatt føre og gjentatte oppbremsinger gir grunn til å skape mer rom og tilpasse farten tidlig. ABS kan bidra til å bevare styring under kraftig bremsing, men opphever ikke behovet for tilstrekkelig avstand.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 5 nr. 3Trafikkreglene § 5 nr. 3: Avstand til forankjørende; Statens vegvesen: Råd om fart og avstand; Trafikkreglene § 5 nr. 3: Avstand til forankjørende
Du og bilen foran holder jevn fart på 60 km/t. Du har målt tre sekunders tidsavstand mellom bilene. Omtrent hvor mange meter tilsvarer det?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. 50 meter.
Gjør først om farten til meter per sekund: 60 ÷ 3,6 ≈ 16,7 m/s. På tre sekunder kjører bilen omtrent 16,7 × 3 = 50 meter. Ved jevn, lik fart tilsvarer dette tidsavstanden mellom bilene. 180 meter blir feil fordi 60 km/t ikke er 60 meter per sekund. Beregningen sier hvor stor avstanden er, ikke om den er tilstrekkelig under de aktuelle forholdene.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 5 nr. 3Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Trafikkreglene § 5 nr. 3: Avstand til forankjørende
En bil skifter felt inn foran deg, og følgeavstanden din blir for liten. Det er ingen akutt fare som krever hard bremsing. Hva bør du gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Tilpasse farten rolig slik at jeg får tilstrekkelig avstand igjen.
Du har fortsatt ansvar for å holde tilstrekkelig avstand til bilen foran, også når en annen bil nettopp har kjørt inn i luken. Reduser farten kontrollert og bygg opp avstanden igjen uten unødvendig bråbremsing. Følg også med på trafikken bak deg. Hvis det oppstår akutt fare, må du selvfølgelig bremse så kraftig som nødvendig.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 5 nr. 3Trafikkreglene § 5 nr. 3: Avstand til forankjørende; Statens vegvesen: Råd om fart og avstand
Du kjører A. B ligger tett foran, C kjører bak deg, og du nærmer deg en syklist langs høyre veikant. Hva bør du vurdere før du eventuelt kjører forbi syklisten?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Avstandene foran, bak og til siden, oversikten og om jeg bør vente.
Du må vurdere hele situasjonen: B kan bremse, C påvirkes av din fartstilpasning, og syklisten trenger trygg plass til siden. Skap handlingsrom med tidlig og forutsigbar fartstilpasning. Vent med forbikjøringen dersom oversikten eller plassen ikke er tilstrekkelig. Syklisten har lov til å bruke kjørebanen, og blinklys gir deg ikke rett til å presse deg fram.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 5 nr. 3Trafikkreglene § 5 nr. 3: Avstand til forankjørende; Trafikkreglene § 13: Fart og oversikt; Statens vegvesen: Syklister i kjørebanen; Trafikkreglene, §§ 3–17
Feltet ved siden av deg er ledig akkurat nå. Er det forsvarlig å holde svært kort avstand til bilen foran fordi du kan skifte felt hvis den bremser?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Nei, feltet kan bli opptatt, og jeg må uansett holde tilstrekkelig følgeavstand.
Et ledig nabofelt nå er ingen garanti for at du kan skifte felt trygt hvis bilen foran bråbremser. Andre kan komme inn i feltet, og du trenger tid til å oppdage faren og reagere. Hold derfor tilstrekkelig følgeavstand. Ved et feltskifte har du vikeplikt for trafikken i feltet du skal inn i; blinklys gir deg ikke prioritet.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 5 nr. 3Trafikkreglene § 5 nr. 3: Avstand til forankjørende; Trafikkreglene § 8: Vikeplikt ved feltskifte
Du kjører A mot de parkerte bilene i bildet. En dør kan bli åpnet ut i veien. Samtidig kommer B imot, så sideplassen er liten. Hva bør du gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Redusere farten og om nødvendig vente til jeg kan passere med trygg sideavstand.
Du må ta høyde for at en dør kan åpnes eller en person komme ut mellom de parkerte bilene. At bilen fysisk får plass, betyr ikke at passeringen er trygg. Reduser farten tidlig, og vent om nødvendig før den trange passeringen til det er plass både til deg, møtende trafikk og en forsvarlig margin til de parkerte bilene. Et lydsignal erstatter ikke fartstilpasning eller sideavstand.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 13Trafikkreglene § 13: Fart og oversikt; Statens vegvesen: Råd om fart og avstand; Trafikkreglene, §§ 3–17