Fart og avstand
Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.
Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →
Spørsmål i temaet
78 spørsmål · side 4 av 4
Bilen bak deg ligger svært nær. Hvorfor kan det hjelpe å skape større avstand til bilen foran deg?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Det gir meg mer rom til å oppdage endringer foran og redusere farten tidlig og rolig.
Større avstand foran gir deg mer handlingsrom hvis trafikken sakker farten eller stanser. Du kan lettere redusere farten tidlig og gradvis, slik at føreren bak får bedre mulighet til å reagere. Skap avstanden rolig og forutsigbart, ikke ved å straffebremse. Det gir ingen garanti mot påkjøring bakfra, og ved akutt fare må du fortsatt bremse så kraftig som nødvendig.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 5 nr. 3Trafikkreglene § 5 nr. 3: Avstand til forankjørende; Statens vegvesen: Råd om fart og avstand; Trafikkreglene § 13: Fart og oversikt
En bil holder jevn fart på 90 km/t. I regneeksemplet tar det 1,5 sekunder fra føreren oppdager faren til bremsingen begynner. Hvor lang er reaksjonslengden?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. 37,5 meter.
Gjør om farten til meter per sekund: 90 ÷ 3,6 = 25 m/s. Bilen kjører 25 × 1,5 = 37,5 meter før bremsingen begynner. 25 meter tilsvarer bare ett sekund, og 50 meter tilsvarer to sekunder. 135 meter blir feil fordi km/t må gjøres om til m/s før du ganger med sekunder. Reaksjonstiden er oppgitt for dette eksemplet; den er ikke en fast verdi for alle førere eller situasjoner.
Les relevant bilteori →Kilde
Synlighet i trafikken – stopplengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Statens vegvesen: Synlighet i trafikken – stopplengde
I A og B holder bilen 72 km/t fram til bremsingen begynner. Reaksjonstiden er ett sekund i A og to sekunder i B. Bil, veigrep og selve bremsingen er ellers like. Hvilken del av stopplengden blir lengre i B?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Reaksjonslengden; bremselengden er uendret.
72 km/t er 20 m/s. Før bremsingen kjører bilen derfor 20 meter på ett sekund i A og 40 meter på to sekunder i B. Reaksjonslengden dobles. Bremsingen starter fra samme fart og skjer under de samme bremseforholdene, så bremselengden er uendret i dette eksemplet. Den samlede stopplengden øker med de ekstra 20 meterne bilen kjører før bremsingen.
Les relevant bilteori →Kilde
Synlighet i trafikken – stopplengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Statens vegvesen: Synlighet i trafikken – stopplengde
I et regneeksempel dobles både bilens fart og førerens reaksjonstid. Bilen holder jevn fart gjennom reaksjonstiden i begge tilfellene. Hva skjer med reaksjonslengden?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Den blir fire ganger så lang.
Reaksjonslengde = fart i meter per sekund × reaksjonstid i sekunder. Dobbelt fart og dobbelt tid gir 2 × 2 = 4 ganger så lang reaksjonslengde. For eksempel: 10 m/s i ett sekund gir 10 meter, mens 20 m/s i to sekunder gir 40 meter. Dette gjelder reaksjonslengden; regnestykket alene sier ikke hvor lang hele stopplengden blir.
Les relevant bilteori →Kilde
Synlighet i trafikken – stopplengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Statens vegvesen: Synlighet i trafikken – stopplengde
En oppgave setter reaksjonstiden til ett sekund. Hvordan skal du tolke denne opplysningen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Det er en gitt forutsetning for beregningen, mens virkelig reaksjonstid kan variere.
Bruk det oppgitte sekundet i regnestykket. Reaksjonstid påvirkes av fører og situasjon og er ikke en universell konstant. Bremselengden kommer etter reaksjonsdelen.
Les relevant bilteori →Kilde
Synlighet i trafikken – veileder, stopplengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
I en forenklet modell er bremselengden 24 meter ved 60 km/t. Bremselengden øker med kvadratet av farten. Hva blir bremselengden ved 90 km/t når bremseforholdene er de samme?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. 54 meter.
Farten blir 90 ÷ 60 = 1,5 ganger så høy. I modellen må fartsforholdet kvadreres: 24 × 1,5 × 1,5 = 54 meter. 36 meter bruker bare den lineære fartsøkningen, mens 48 og 72 meter ganger med henholdsvis to og tre. Dette er bremselengden fra bremsingen begynner, ikke hele stopplengden. Resultatet gjelder de oppgitte modellforutsetningene.
Les relevant bilteori →Kilde
Statens vegvesen V120 (2019), kapittel 5.3.1: Beregnet bremselengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Statens vegvesen V120 (2019), kapittel 5.3.1: Beregnet bremselengde
I en forenklet modell er bremselengden 36 meter ved 60 km/t. Bremselengden følger kvadratet av farten. Hva blir den ved 30 km/t når bremseforholdene er de samme?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. 9 meter.
Farten halveres: 30 ÷ 60 = 1/2. I modellen blir bremselengden derfor (1/2) × (1/2) = 1/4 av den opprinnelige: 36 ÷ 4 = 9 meter. 18 meter halverer bare én gang. Reaksjonslengden er ikke med i disse tallene og må beregnes separat dersom du skal finne hele stopplengden.
Les relevant bilteori →Kilde
Statens vegvesen V120 (2019), kapittel 5.3.1: Beregnet bremselengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Statens vegvesen V120 (2019), kapittel 5.3.1: Beregnet bremselengde
To regneeksempler bruker henholdsvis 20 og 40 meter bremselengde ved 50 km/t. Du kjører på en litt fuktig vei. Kan du ut fra disse to tallene alene vite din faktiske bremselengde?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Nei, tallene er valgte regneforutsetninger, ikke en måling av bilen og føret mitt.
Regneeksemplene viser beregninger under bestemte forutsetninger. De måler ikke veigrepet, bilen eller føret du har nå. Faktisk bremselengde avhenger blant annet av fart, veigrep, dekk, bremser og veiens helling. Fuktig vei kan gi dårligere grep, men ordet «fuktig» fastsetter ikke én bestemt bremselengde. Verken lovlige dekk eller ABS garanterer at bilen stanser på 20 eller 40 meter.
Les relevant bilteori →Kilde
Statens vegvesen V120 (2019), kapittel 5.3.1: Beregnet bremselengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Statens vegvesen V120 (2019), kapittel 5.3.1: Beregnet bremselengde; Statens vegvesen: Synlighet i trafikken – stopplengde
En beregnet bremselengde gjelder vannrett vei. Du skal bremse fra samme fart i en nedoverbakke. Veigrep og selve bremsingen er ellers like. Hva må du ta høyde for?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Bremselengden kan bli lengre; beregningen for vannrett vei gir ikke samme margin i bakken.
I nedoverbakken trekker tyngdekraften bilen videre i kjøreretningen. Ved samme startfart og ellers like bremseforhold blir det vanskeligere å redusere farten enn på vannrett vei, og bremselengden blir lengre. ABS fjerner ikke virkningen av hellingen. Tilpass farten og sikkerhetsmarginene til bakken; ikke legg ukritisk en beregning for vannrett vei til grunn.
Les relevant bilteori →Kilde
Statens vegvesen V120 (2019), kapittel 5.3.1: Beregnet bremselengdeStatens vegvesen V120 (2019), kapittel 5.3.1: Beregnet bremselengde; Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
I et regneeksempel kjører bilen 25 meter fra føreren oppdager faren til bremsingen begynner. Deretter kjører den 35 meter før den står stille. Hvor lang er den samlede stopplengden?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. 60 meter.
Først kommer reaksjonslengden på 25 meter, deretter bremselengden på 35 meter. Stopplengden er summen: 25 + 35 = 60 meter. 35 meter utelater reaksjonen, 25 meter utelater bremsingen, og 10 meter trekker delene fra hverandre i stedet for å legge dem sammen. Tallene er oppgitte eksempelverdier, ikke faste avstander for enhver bil eller situasjon.
Les relevant bilteori →Kilde
Synlighet i trafikken – stopplengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Statens vegvesen: Synlighet i trafikken – stopplengde
I et regneeksempel er reaksjonslengden 12 meter og bremselengden 18 meter. Farten dobles, mens reaksjonstiden og bremseforholdene er uendret. I modellen følger bremselengden kvadratet av farten. Hva blir den nye stopplengden?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. 96 meter.
Beregn de to delene hver for seg. Reaksjonslengden dobles fordi farten dobles og reaksjonstiden er den samme: 12 × 2 = 24 meter. Bremselengden firedobles i modellen: 18 × 2 × 2 = 72 meter. Ny stopplengde blir 24 + 72 = 96 meter. Å doble eller firedoble hele den gamle stopplengden på 30 meter blir feil, fordi de to delene endres ulikt.
Les relevant bilteori →Kilde
Synlighet i trafikken – stopplengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Statens vegvesen: Synlighet i trafikken – stopplengde; Statens vegvesen V120 (2019), kapittel 5.3.1: Beregnet bremselengde
I et regneeksempel er reaksjonslengden 15 meter og bremselengden 25 meter. Reaksjonstiden dobles, men farten og bremseforholdene er uendret. Hva blir den nye stopplengden?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. 55 meter.
Ved uendret fart gir dobbelt reaksjonstid dobbelt reaksjonslengde: 15 × 2 = 30 meter. Bremselengden er fortsatt 25 meter fordi farten ved bremsestart og bremseforholdene er de samme. Ny stopplengde blir 30 + 25 = 55 meter. 80 meter dobler feilaktig begge delene, 40 meter beholder den gamle summen, og 65 meter dobler feilaktig bare bremsedelen.
Les relevant bilteori →Kilde
Synlighet i trafikken – stopplengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Statens vegvesen: Synlighet i trafikken – stopplengde; Statens vegvesen V120 (2019), kapittel 5.3.1: Beregnet bremselengde
I et regneeksempel holder bilen 72 km/t fram til bremsingen begynner. Reaksjonstiden er 1,5 sekunder, og bremselengden er 25 meter. Hvor lang er den samlede stopplengden?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. 55 meter.
Først finner du reaksjonslengden: 72 ÷ 3,6 = 20 m/s, og 20 × 1,5 = 30 meter. Deretter legger du til bremselengden: 30 + 25 = 55 meter. 45 meter bruker bare ett sekund til reaksjonen, 30 meter utelater bremsingen, og 25 meter utelater reaksjonen. Tallene gjelder dette regneeksemplet, ikke en garantert stopplengde i virkelig trafikk.
Les relevant bilteori →Kilde
Synlighet i trafikken – stopplengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last; Statens vegvesen: Synlighet i trafikken – stopplengde
I et forenklet regneeksempel er kjørestrekningen 12 km. Bilen holder 60 km/t hele tiden den er i bevegelse. I tillegg står bilen stille i tre minutter underveis. Hvor lang tid går det fra start til mål?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. 15 minutter.
Kjøretiden er strekning delt på fart: 12 ÷ 60 = 0,2 timer. Det er 0,2 × 60 = 12 minutter. Legg til stoppet på tre minutter: 12 + 3 = 15 minutter fra start til mål. 12 minutter utelater stoppet, 9 minutter trekker det fra, og 18 minutter teller det to ganger. Eksemplet ser bort fra fartsendringer ved oppstart og stans.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
En tur er 12 km lang og tar totalt 15 minutter fra start til mål, inkludert tiden bilen står stille. Hva er gjennomsnittsfarten for hele turen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. 48 km/t.
Bruk hele strekningen og hele tiden, også stoppene. 15 minutter er 15 ÷ 60 = 0,25 timer. Gjennomsnittsfarten er 12 ÷ 0,25 = 48 km/t. Du kan også regne 12 ÷ 15 = 0,8 kilometer per minutt og gange med 60. Å kalle 0,8 km per minutt for 0,8 km/t blir enhetsfeil. 12 km/t behandler turen som om den tok en hel time, mens 60 km/t ville tilsvare 12 minutter, ikke 15.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
I et regneeksempel kjører bilen 10 km med jevn fart på 40 km/t, deretter 10 km med jevn fart på 80 km/t. Det er ingen stopp, og vi ser bort fra fartsendringen mellom delene. Omtrent hva er gjennomsnittsfarten for hele turen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. 53,3 km/t.
Beregn tiden på hver del. De første 10 km tar 10 ÷ 40 = 0,25 timer, altså 15 minutter. De neste 10 km tar 10 ÷ 80 = 0,125 timer, altså 7,5 minutter. Totalt kjører bilen 20 km på 0,375 timer: 20 ÷ 0,375 ≈ 53,3 km/t. Det vanlige gjennomsnittet av 40 og 80, som er 60, blir feil her fordi bilen bruker mer tid på den langsomme delen. Like lange strekninger er ikke like lange tidsrom.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
I en regnemodell kjører A og B i samme retning med jevn fart: A holder 90 km/t og B holder 72 km/t. Hvor lang tid tar det før A har kjørt 60 meter mer enn B i det samme tidsrommet?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. 12 sekunder.
Du må bruke forskjellen mellom fartene, fordi B også beveger seg. A holder 90 ÷ 3,6 = 25 m/s og B holder 72 ÷ 3,6 = 20 m/s. A kjører dermed 5 meter mer enn B per sekund. Tiden blir 60 ÷ 5 = 12 sekunder. 2,4 sekunder bruker bare A sin fart, 3 sekunder bruker bare B sin fart, og 3,3 sekunder blander fartsforskjellen i km/t med meter. Modellen beskriver relativ bevegelse; den avgjør ikke om en forbikjøring er trygg eller lovlig.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
Du står stille før krysset. Den venstre vindusstolpen skjuler en del av veien. Hva bør du gjøre før du kjører videre?

Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Flytt hodet litt mens bilen står stille, og se på nytt på begge sider av stolpen.
Når du flytter hodet, endres synsvinkelen. Da kan du se det som lå bak stolpen uten å flytte bilen inn i krysset. Kontroller begge retninger før du kjører. Sidespeilet viser området bakover og gir ikke samme oversikt over kryssende trafikk.
Les relevant bilteori →