Fart og avstand
Bla i spørsmålene, se svaralternativene og åpne forklaringen når du vil.
Her kan du slå opp uten at fremgangen endres. Vil du lære gjennom øving? Gå til den systematiske gjennomgangen →
Spørsmål i temaet
78 spørsmål · side 2 av 4
Du kjører 60 km med konstant fart på 60 km/t, uten stopp. Hvor lang tid tar kjøringen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. 1 time.
Tid = strekning ÷ fart. Her blir det 60 km ÷ 60 km/t = 1 time, altså 60 minutter. Farten er konstant og det er ingen stopp i regneeksempelet. På en faktisk tur kan stopp og lavere fart underveis gjøre kjøretiden lengre.
Les relevant bilteori →Kilde
Egen beregning: Tid = strekning delt på fart
Du beregner kjøretiden for 20 km, først med konstant fart 60 km/t og så med konstant fart 80 km/t. Begge beregningene er uten stopp. Hvor mye kortere blir tiden ved 80 km/t?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. 5 minutter.
Ved 60 km/t blir tiden 20 ÷ 60 timer = 20 minutter. Ved 80 km/t blir den 20 ÷ 80 timer = 15 minutter. Tidsforskjellen er 20 − 15 = 5 minutter. Økningen i fart er omtrent 33 prosent, men tiden blir ikke 33 prosent kortere: den blir 25 prosent kortere. Beregningen forutsetter konstant fart og kan ikke brukes som en sikker tidsgevinst på en faktisk tur.
Les relevant bilteori →Kilde
Egen beregning: Tid = strekning delt på fart
Bilen foran bremser ofte. Avstanden din er så kort at du stadig må bremse brått. Hva bør du gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Øke avstanden på en rolig måte, slik at jeg får mer tid og rom til å reagere.
Avstanden skal være stor nok til at du ikke skaper fare for påkjøring når bilen foran senker farten eller stanser. Mer avstand gir tid til å oppdage endringen, reagere og bremse. Skap avstanden rolig og tilpass den til fart, føre og trafikk; førerstøtte overtar ikke denne vurderingen.
Les relevant bilteori →Du kjører bak en bil. En annen bil ligger svært nær bak deg. Hva er en forsvarlig måte å håndtere situasjonen på?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Kjøre rolig og forutsigbart, og øke avstanden til bilen foran gradvis.
Med mer plass foran får du bedre mulighet til å tilpasse farten tidlig og rolig hvis trafikken bremser. Øk avstanden gradvis, uten en brå oppbremsing for å markere deg. Ikke la press bakfra styre deg til uforsvarlig fart. Du kan ikke garantere hva føreren bak gjør, men du kan bevare egne sikkerhetsmarginer og kjøre forutsigbart.
Les relevant bilteori →Køen på motorveien beveger seg i 25 km/t. Du kjører en vanlig personbil. Betyr motorveiens krav om kjøretøy som lovlig kan kjøres i minst 40 km/t at du må holde 40 km/t i køen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Nei, du må tilpasse farten og avstanden til køen.
40-kravet gjelder hvilke motorvogner eller vogntog som kan bruke motorveien: de må lovlig kunne kjøres i minst 40 km/t på vannrett vei. Det pålegger deg ikke å holde denne farten i kø. Tilpass farten, og hold avstand slik at du unngår påkjøring hvis bilen foran bremser eller stanser. Moped er forbudt på motorvei selv om køen går sakte. Trafikkreglene § 4 nr. 2, § 5 nr. 3 og § 13 nr. 1.
Les relevant bilteori →Du nærmer deg en planovergang med bommen oppe. Hva må du gjøre selv om overgangen er sikret?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Se etter tog og holde en fart som gjør at jeg kan stanse trygt før overgangen.
Du må selv være oppmerksom på tog og tilpasse farten slik at du kan stanse i trygg avstand om nødvendig. Dette gjelder også ved sikrede planoverganger. En hevet bom eller bilen foran erstatter ikke observasjonen. Det er ikke et generelt krav om full stans ved enhver planovergang; signaler, skilt og situasjonen avgjør når du må stanse.
Les relevant bilteori →I et regneeksempel kjører du i 80 km/t. Det går 2 sekunder fra du oppdager en fare til bremsingen begynner. Farten er konstant i disse sekundene. Omtrent hvor langt kjører bilen før bremsingen begynner?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. 44 meter.
Gjør først om til meter per sekund: 80 ÷ 3,6 ≈ 22,2 m/s. På 2 sekunder blir strekningen 22,2 × 2 ≈ 44 meter. Dette er reaksjonslengden; bremselengden kommer i tillegg. 22 meter tilsvarer omtrent ett sekund ved denne farten. 2 sekunder er en oppgitt forutsetning i regneeksemplet, ikke en fast reaksjonstid for alle førere.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
I en forenklet modell er bremselengden proporsjonal med farten i andre potens. Du tredobler farten, mens de andre forholdene er like. Hvor mange ganger så lang blir bremselengden i modellen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. Ni ganger så lang.
Tredoblet fart gir 3 × 3 = 9 ganger så lang bremselengde i modellen. Du skal verken gange med 3 alene eller med 3 × 2. Reaksjonstiden endrer ikke dette regnestykket for selve bremselengden; reaksjonslengden er en egen del av stopplengden. Modellen forutsetter ellers like forhold. I virkeligheten påvirkes bremselengden også av blant annet føre, dekk, bremser og vei.
Les relevant bilteori →Kilde
Egne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
Du kjører bil A bak B. Det begynner å regne, og veien blir våt. Avstanden passet på tørr vei. Hva bør du gjøre nå?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Øke avstanden og tilpasse farten til veigrepet og sikten.
Velg avstand og fart slik at du har margin hvis B sakker farten eller stanser. Når veien blir våt, kan veigrepet bli dårligere og bremselengden øke. Regn og vannsprut kan også svekke sikten. Øk derfor avstanden i god tid og tilpass farten til forholdene. ABS og lovlig mønsterdybde er ingen garanti for at avstanden fra tørr vei fortsatt er tilstrekkelig. Skissen viser plasseringen av bilene, ikke en anbefalt avstand i meter.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 5 nr. 3 – avstand til forankjørendeTrafikkreglene § 5 nr. 3 – avstand til forankjørende
Du kjører A og nærmer deg et gangfelt uten trafikklys. B har stanset i kø i motgående kjørefelt og skjuler deler av gangfeltet for deg. Hvordan tilpasser du kjøringen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Senker farten i god tid og er klar til å stanse for gående som kan komme fram bak B.
B kan skjule gående. Senk farten før gangfeltet, slik at du kan stanse hvis noen kommer fram. Ved et gangfelt uten lysregulering skal du vike for gående i feltet eller på vei ut i det. At du ennå ikke ser noen, betyr ikke at hele gangfeltet er tomt.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 13 nr. 1 – fart og oversiktTrafikkreglene § 13 nr. 1 – fart og oversikt; Trafikkreglene § 9 nr. 2 – gående i gangfelt
Figuren viser reaksjonsstrekningen og bremselengden i et regneeksempel. Hva er samlet stopplengde?
- Reaksjonsstrekning før endring
- 20 m
- Bremselengde før endring
- 40 m
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. 60 meter.
Bilen kjører først 20 meter mens føreren reagerer, og deretter 40 meter under bremsingen. Stopplengden er summen: 20 + 40 = 60 meter. Svaret 40 meter utelater reaksjonsstrekningen; 20 meter utelater bremsingen. Tallene er oppgitte eksempelverdier, ikke faste stoppavstander i virkeligheten.
Les relevant bilteori →Kilde
OpenStax: Bevegelse ved konstant akselerasjon – modellgrunnlagEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last · OpenStax: Bevegelse ved konstant akselerasjon – modellgrunnlag
Figuren viser utgangspunktet: 20 meter reaksjonsstrekning og 40 meter bremselengde. Reaksjonstiden dobles ved samme fart før bremsingen. Bremselengden er fortsatt 40 meter. Hva blir den nye stopplengden?
- Reaksjonsstrekning før endring
- 20 m
- Bremselengde før endring
- 40 m
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. 80 meter.
Ved samme fart gir dobbelt så lang reaksjonstid dobbelt så lang reaksjonsstrekning: 20 × 2 = 40 meter. Bremselengden er uendret, så ny stopplengde er 40 + 40 = 80 meter. Du skal ikke doble hele den opprinnelige stopplengden til 120 meter. Tallene er eksempelverdier, og reaksjonstiden er en forutsetning i regneoppgaven.
Les relevant bilteori →Kilde
OpenStax: Bevegelse ved konstant akselerasjon – modellgrunnlagEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last · OpenStax: Bevegelse ved konstant akselerasjon – modellgrunnlag
Bil A kjører i 72 km/t og bil B i 90 km/t. Begge holder konstant fart i ett sekund, som oppgitt i figuren. Hvor mange meter lengre strekning tilbakelegger B enn A i dette sekundet?
- Bil A · konstant fart
- 72 km/t
- Bil B · konstant fart
- 90 km/t
- Tidsrom for begge
- 1 sekund
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. 5 meter.
72 km/t tilsvarer 20 meter per sekund, og 90 km/t tilsvarer 25 meter per sekund. På ett sekund kjører B derfor 25 − 20 = 5 meter lengre. Fartsforskjellen på 18 km/t må omregnes før den brukes i meter. 25 meter er hele strekningen til B, ikke forskjellen mellom bilene.
Les relevant bilteori →Kilde
OpenStax: Bevegelse ved konstant akselerasjon – modellgrunnlagEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last · OpenStax: Bevegelse ved konstant akselerasjon – modellgrunnlag
Du kjører på en mørk vei. Figuren viser hvor langt du har oversikt, og samlet stopplengde ved nåværende fart. Hva må du gjøre?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. Redusere farten slik at du kan stanse innenfor strekningen du har oversikt over.
Stopplengden er 55 m, men du har bare oversikt over 40 m. Reduser farten. Stans krever både reaksjonsstrekning og bremselengde. Tallene er egne eksempelverdier, ikke faste rekkevidder for nærlys.
Les relevant bilteori →A kjører i tåke og har 25 meter oversikt framover. Ved den nåværende farten er samlet stopplengde oppgitt til 35 meter. Hva viser disse opplysningene?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. Farten er for høy for sikten, selv om den kan være under fartsgrensen.
Samlet stopplengde omfatter både reaksjonslengde og bremselengde. Her kreves 35 meter, mens A bare har 25 meter oversikt. Det mangler dermed 10 meter allerede i det oppgitte eksemplet. A må redusere farten slik at stans er mulig innenfor oversikten og foran påregnelige hindringer. Verken fartsgrensen eller en avstandsregel til bilen foran løser denne siktsbegrensningen. Tallene er oppgitte øvingsverdier, ikke en beregning av en bestemt fart.
Les relevant bilteori →Fartsgrensen er 80 km/t, og bilen foran holder 75 km/t. Forbikjøringen du vurderer, krever at du øker til 95 km/t for å rekke tilbake i eget felt. Hva gjør du?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. Lar være å starte forbikjøringen; fartsgrensen gjelder også når jeg kjører forbi.
Ikke start en forbikjøring som krever at du overskrider fartsgrensen. Det finnes ikke et generelt unntak fra fartsgrensen for forbikjøring. Før du kjører forbi, må du også ha fri vei langt nok framover og kunne komme tilbake i trafikkstrømmen uten å forstyrre den. Vent på en lovlig og trygg mulighet; tørr vei og jevn fart hos bilen foran endrer ikke fartsgrensen.
Les relevant bilteori →I en regnemodell holder A jevnt 80 km/t og B jevnt 70 km/t i samme retning. A skal vinne totalt 50 meter i forhold til B. Vi ser bort fra akselerasjon og feltskifte. Hvor lang tid tar dette omtrent?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: A. 18 sekunder.
Det er forskjellen i fart som avgjør hvor raskt A vinner avstand: 80 − 70 = 10 km/t. Delt på 3,6 blir dette omtrent 2,78 m/s. Tiden er derfor 50 / 2,78 ≈ 18 sekunder. Bruker du farten til A eller B alene, overser du at begge beveger seg. Regner du 10 km/t som 10 m/s, får du feil enhet. Modellen angir ikke en trygg forbikjøringsstrekning; akselerasjon, feltskifte, møtende trafikk og nødvendige sikkerhetsmarginer må vurderes separat.
Les relevant bilteori →Kilde
Trafikkreglene § 12Egen regnemodell: relativ fart; trafikkreglene § 12 avgrenser praktisk forbikjøring
I en regneoppgave holder bilen 72 km/t fra du oppdager en fare til du begynner å bremse. Reaksjonstiden er 1,5 sekunder. Hvor lang er reaksjonsstrekningen?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: C. 30 meter.
Gjør først om farten til meter per sekund: 72 / 3,6 = 20 m/s. Bilen kjører da 20 × 1,5 = 30 meter i reaksjonstiden. Reaksjonsstrekningen er strekningen før bremsingen begynner; bremselengden kommer i tillegg når du skal finne stopplengden. Regneoppgaven forutsetter konstant fart i reaksjonstiden.
Les relevant bilteori →Kilde
Synlighet i trafikken – veileder, stopplengdeEgne regneeksempler: fart, avstand, energi og last
I dette regneeksempelet kjører bilen 20 meter fra føreren oppdager faren til bremsingen begynner. Deretter bruker bilen 30 meter på å bremse til den står stille. Hvor lang er stopplengden?
Reaksjon: 20 m · Bremsing: 30 m
Samme avstandsskala for radene: 0–100 meter. Gitte modellverdier, ingen måling av en bil.
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: B. 50 meter.
Stopplengden er hele strekningen fra faren oppdages til bilen står stille: reaksjonsstrekning + bremselengde. Her blir det 20 + 30 = 50 meter. De 30 meterne omfatter bare bremsingen, mens de 20 meterne er strekningen før bremsingen begynner. Tallene gjelder dette eksempelet, ikke alle biler og føreforhold.
Les relevant bilteori →I en forenklet modell er bremselengden 20 meter ved 50 km/t. Farten økes til 75 km/t. Modellen forutsetter uendrede bremseforhold og at bremselengden øker med kvadratet av farten. Hva blir den nye bremselengden?
Vis fasit og forklaring
Riktig svar: D. 45 meter.
Farten blir 75 / 50 = 1,5 ganger så stor. I denne modellen blir bremselengden derfor 1,5 × 1,5 = 2,25 ganger så stor: 20 × 2,25 = 45 meter. Du beregner bare bremselengden, ikke reaksjonsstrekningen eller samlet stopplengde. Resultatet gjelder modellens uendrede bremseforhold; det er ingen måling av en bestemt bil.
Les relevant bilteori →